Inkassoloven.com - Oppsummering av inkassoloven og inkassoforskriften

En kort og forenklet oppsummering av inkassoloven og inkassoforskriften.

Selv om både inkassoloven og inkassoforskriften er relativt nye og utformet med et normalt moderne språk så vet vi av erfaring av at mange synes det er vanskelig å lese direkte ut av lovtekstene hvilke lover og regler som gjelder for temaet og hvilke rettigheter man har. Vi har derfor laget denne enkle artikkelen som gir en enkel gjennomgang av det vi mener er mest relevant for folk flest som ønsker en bedre forståelse av inkasso lovverket.

All inkassovirksomhet som innebærer inndriving av forfalte pengekrav for andre samt egen innfordring av oppkjøpte pengekrav reguleres av inkassoloven og innbærer krav til inkassobevilling fra Finanstilsynet for å drive inkassovirksomheten.

For å drive inkassovirksomhet må selskapet ha inkassobevilling fra Finanstilsynet.

For å få inkassobevilling må den som skal lede selskapets inkassovirksomhet ha personlig inkassobevilling.

Inkassovirksomhet kan også utføres av advokater med deres advokatbevilling.

Alle styremedlemmer, daglig leder og eiere med betydelig eierandel må fremlegge politiattest til Finanstilsynet og eller anses som egnet til å drive eller eie inkassovirksomhet.

Et inkassobyrå som driver fremmedinkasso (inndrivelse av forfalte pengekrav for andre) må stille sikkerhet på minst 2,5 millioner kroner. Sikkerheten skal alltid være minst 1/40 del av den totale fordringsmassen og minst det dobbelte av til enhver tid innkasserte klientmidler som ikke er utbetalt til klienter. Det er normalt at en slik sikkerhetsstillelse fremskaffes ved at inkassobyrået tegner en forsikringspolise som tilfredsstiller kravene til sikkerhet.

Et annet vilkår er at inkassobyrået er suffisient. Det betyr at verdien inkassobyråets eiendeler må overstige summen av inkassobyråets samlede forpliktelser.

All inkassovirksomhet skal foregå i henhold til lovens generalklausul om god inkassoskikk jf inkassoloven § 8.

Før inkasso iverksettes av et inkassobyrå skal det av kreditor eller inkassobyrået sendes et inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist. Inkassovarselet må sendes etter det opprinnelige kravets forfall. Les mer om formaliteter i forbindelse med inkassovarselet på inkassovarsel.com.

Når et krav er mottatt til inkasso etter inkassovarselet er forfalt skal det sendes en betalingsoppfordring. Det er en rekke formelle krav til betalingsoppfordringen, dette går frem av inkassolovens § 10.

Før rettslig inndrivning settes i gang skal inkassobyrået sendes varsel til skyldner om dette vil bli iverksatt og alle betalingsfrister skyldner har fått må være utløpt. Inkassobyrået forplikter seg til å foreta en vurdering av kravets rettmessighet før rettslig pågang iverksettes.

Dersom det er mer enn 6 måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt må denne sendes på nytt og betalingsfristen i denne må være utløpt før rettslig inndrivning kan iverksettes.

Et inkassobyrå kan iverksette de tiltak de vurderer som har naturlig sammenheng med saken. Rettslige skritt utover forliksklage og utleggsforretning skal som en hovedregel forhåndsgodkjennes av kreditor. Dette kan fravikes i avtale mellom partene.

Inkassobyrået har rapporteringsplikt til kreditor i forhold til sakens utvikling. Dette kan også fravikes i avtale mellom partene.

Innkasserte midler skal overføres fortløpende til kreditor hvis annet ikke fremgår av avtale mellom partene. Inkassobyrået har rett til å holde igjen den delen som gjelder selskapets vederlag i saken.

Skyldner er ansvarlig for å dekke kreditors utenrettslige kostnader (inkassosalær) i saken. Dersom inkassoloven § 8,9,10 eller 11 er overtrådt mister kreditor denne retten og skyldner er ikke pliktig til å dekke inkassosalæret. Dette betyr i praksis at dersom det er utøvd dårlig inkassoskikk eller det ikke er sendt inkassovarsel eller betalingsoppfordring, eller ett av disse ikke tilfredsstiller de formelle kravene i loven, så kan skyldner ikke avkreves for utenrettslige omkostninger (inkassosalær).

Kostnader ved rettslig inndrivning reguleres ikke av inkassoloven. Her gjelder vanlige regler i rettergangslovgivningen.

Skyldner i egenskap av forbruker kan kreve behandling i Finansklagenemnda inkasso (tidligere inkassoklagenemnda). Finansklagenemnda inkasso behandler kun forhold vedrørende inkassolovens bestemmelser og nemndas myndighet er sålede i praksis begrenset til å kunne ta stilling til rettmessigheten av urettmessige omkostninger.

Som hevedregel kan saken ikke bringes inn til domstolene mens saken er til behandling i inkassoklagenemnda. Dersom selve hovedkravet er uomtvistet kan dette likevel bringes inn for domstolene mens behandlingen pågår i inkassoklagenemnda.

Inkassobyrået og alle dets ansatte og medhjelpere har taushetsplikt om forhold om skyldner de får kjennskap til sitt arbeid med inndrivningen.

Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som lovlig kan videreformidles til kredittopplysningsvirksomhet, typisk innrapportering av betalingsanmerkninger.

Hva kan legges på i saksomkostninger på et inkassokrav?

I inkassoforskriften går det tydelig frem hva skyldner lovlig kan avkreves i utenrettslige omkostninger. Med utenrettslige omkostninger menes alle omkostninger med saken (ikke renter av hovedkravet) før rettslig innkrevning (normalt ved forliksklage eller utleggsforretning) iverksettes. Det opereres med maksimalsatser, dette betyr at det ikke er lov å ta mer enn satsene men det er fritt frem for å beregne seg lavere omkostninger enn maksimalsatsene. I praksis benytter så og si alle maksimalsatsene og utnytter således et system som er laget for å unngå unødvendige store formelle krav i den enkelte sak for å dokumentere sakskostnadene. Inkassoloven er jo i utgangspunket er lagt opp til at skyldner erstatningsplikt i utgangspunktet skal dekke kun nødvendige omkostninger.

Når maksimalsatsene benyttes så trenger ikke inkassobyrået å redegjøre for hvilke utgifter de har hatt med saken. Dersom de har omkostninger som er høyere enn maksimalsatsene så kan dette benyttes i stedet for maksimalsatsene. I slike tilfeller må omkostningene redegjøres for og det skal sannsynliggjøres at kostnadene er nødvendige. Listen er lagt forholdsvis høyt for at slike kostnader kan pålegges og muligheten brukes derfor svært sjeldent.

Maksimalt purregebyr:

Det kan beregnes et purregebyr for 1/10 dels av inkassosatsen for en purring eller inkassovarsel som sendes tidligst 14 dager etter kravets forfall. Inkassosatsen er i 2018 kr 700,- noe som innebærer at ett purregebyr kan være på maks kr 70,-.

Det kan beregnes ett nytt purregebyr etter den første purringen ved utsending av ny purring eller inkassovarsel når det er gått 14 dager fra den første purringen.

Det kan beregnes maks 2 purregebyr over en periode på 6 måneder.

Dersom kreditor selv sender en betalingsoppfordring etter at betalingsfristen i en purring eller inkassovarsel er forfalt og som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10, kan det i tillegg beregnes et gebyr på 3/10 deler av inkassosatsen for utsendelse av betalingsoppfordringen.

Maksimale inkassosalær:

Det er i inkassoforskriften kapittel 2 fastsatt maksimale utenrettslige omkostninger kreditor har ved å engasjere en inkassator. Eventuelle påløpte purregebyr inngår i disse maksimalsatsene og kan ikke legges på i tillegg. Følgende maksimalsatser gjelder og bergenes ut i fra inkassosatsen (som i 2018 er på kr 700,-) og kan legges på når en sak mottas til inkasso og det sendes betalingsoppfordring.

Krav med hovedstol t.o.m. kr   2 500   0,5 ganger inkassosatsen (kr 350,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol t.o.m. kr    10 000   1   ganger inkassosatsen (kr 700,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol t.o.m. kr   50 000   2   ganger inkassosatsen (kr 1400,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol t.o.m. kr   250 000   4   ganger inkassosatsen (kr 2800,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol over kr   250 000   8   ganger inkassosatsen (kr 5600,- i inkassosalær)

Dersom skyldner oversitter betalingsfristen i en betalingsoppfordring med mer enn 28 dager så dobbles ovenstående maksimalsatser. Advokat som driver inkassovirksomhet med advokatbevilling kan ikke benytte seg av denne muligheten til dobling. Dette kalles gjerne tungt salær og beregningen blir da i slike saker følgende:

Krav med hovedstol t.o.m. kr   2 500    1   ganger inkassosatsen (kr 700,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol t.o.m. kr    10 000    2 ganger inkassosatsen (kr 1400,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol t.o.m. kr   50 000    4 ganger inkassosatsen (kr 2800,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol t.o.m. kr   250 000    8 ganger inkassosatsen (kr 5600,- i inkassosalær)
Krav med hovedstol over kr   250 000   16 ganger inkassosatsen (kr 11200,- i inkassosalær)

Maksimalsatsene over gjelder for saker hvor skyldner har pådratt seg gjelden i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller kan ovenstående satser ganges med 1,5 (typisk ovenfor skyldner som er et foretak).

Dersom det avtales en avdragsordning med mer enn 4 avdrag så kan inkassator beregne seg et gebyr på inntil 1,5 ganger inkassosatsen (kr 1050,- i 2018) i tillegg til ovenstående maksimalsatser. Dette gjelder likevel ikke dersom det igangsettes rettslig innkrevning eller slike tiltak allerede er gjennomført.

Dersom mer enn 50 % av kravet skriver seg fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig så skal det i tillegg legges på 25 % mva på inkassosalæret som kreves av skyldner. I slike tilfeller utvides maksimalsatsene tilsvarende. Et typisk eksempel på slike hovedkrav er egenandeler på helsetjenester.

I saker hvor det er aktuelt å forkynne konkursvarsel kan gebyret til det offentlige legges på kravet i tilegg til maksimalsatsene.

Rettslige omkostninger:

Rettslige inndrivningsomkostninger reguleres ikke av inkassoloven og beregnes ut i fra rettsgebyret i stedet for inkassosatsen. Rettsgebyret er i 2018 på kr 1130,-. Vi nevner likevel noen av de vanligste omkostningene som kan påløpe i slike tilfeller.

Inkassobyrået kan beregne ett rettsgebyr (kr 1130,-) for sitt arbeid med skriving av forliksklage og utleggsbegjæring. Nytt gebyr for hver gang det er behov for dette så lenge det ikke skyldes forsømmelse fra kreditor/ inkassobyråets side.

Gebyr til forliksrådet ved innsending av forliksklage er 1 rettsgebyr (kr 1130,-).

Gebyr til namsmannen ved innsending av utleggsforretning er 1,7 rettsgebyr (kr 1921,-).

Omkostninger ved tvangssalg eller tilbakelevering av løsøre er betydelig høyere.

Vi minner igjen om at denne artikkelen er en forenklet oppsummering av inkassoloven, inkassoforskriften og andre relevante kilder for tolkning av inkassoloven. Vi tar forbehold om feil og mangler og henviser forøvrig til vår generelle ansvarsfraskrivelse.