Hopp til hovedinnhold

Inkassoloven forklart – paragraf for paragraf

Inkassoloven bestemmer hvordan et ubetalt krav kan drives inn, hvilke varsler du skal få, og hva det kan koste. Her er loven forklart paragraf for paragraf.

Inkassoloven

Ny inkassolov på vei. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft. Reglene i denne artikkelen følger inkassoloven fra 1988, som fortsatt gjelder (kontrollert 28. oktober 2026). Hva som endres, og når.

Her er hele inkassoloven fra 1988 (lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav), paragraf for paragraf, med en kort forklaring på vanlig norsk under hver paragraf. Lovteksten er gjengitt ordrett slik den står på Lovdata, uten Lovdatas fotnoter og endringshistorikk.

Loven trådte i kraft 1. oktober 1989 og gjelder fortsatt. Den ble sist endret med virkning fra 1. januar 2025. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft, og departementet har sagt at det først må fastsettes en ny inkassoforskrift. Der den nye loven endrer mye, står det hvilken paragraf som tar over. Hele sammenstillingen finner du i paragrafnøkkelen. Lovteksten er kontrollert mot Lovdata 28. oktober 2026.

Beløpene står ikke i loven, men i inkassoforskriften. Vil du heller ha en kort oversikt, kan du lese oppsummeringen av inkassoloven og inkassoforskriften.

Innhold

Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet m.m

§ 1. Lovens område

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov.

Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Forklart: Loven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav, også når kreditor driver inn egne krav. Å hjelpe noen i en reell tvist om et krav er rettshjelp, ikke inkasso. Kongen har ikke bestemt at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, så den gjelder ikke der (se inkasso på Svalbard). Mer om lovens rekkevidde i hva er inkassoloven. I den nye loven tilsvarer dette §§ 2 og 3, og der skal loven gjelde på Svalbard.

§ 2. Definisjoner

Med inkassovirksomhet menes ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse.

Med inkassator menes et foretak som har bevilling til å drive inkassovirksomhet.

Forklart: Inkassovirksomhet er å drive inn forfalte krav for andre som næring eller jevnlig, og å kjøpe opp forfalte krav og drive dem inn selv. Den som bare driver inn sine egne, opprinnelige krav, driver ikke inkassovirksomhet. Se hva er inkasso. Den nye loven har langt flere definisjoner i § 5.

§ 3. Fravikelighet

Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker. Bestemmelsene i §§ 14, 15 og 16 første ledd kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassatoren. For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.

Forklart: Reglene om varsler og kostnader kan bare avtales bort hvis det ikke går ut over en skyldner som er forbruker. Mellom kreditor og inkassoforetak kan noen av reglene i kapittel V avtales bort. Resten av loven er ufravikelig. Se hva som kan avtales bort. Tilsvarer § 4 i den nye loven.

§ 3 a. Elektronisk kommunikasjon

Krav i eller i medhold av denne loven om at meddelelser til skyldneren skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som kan anses for en betryggende måte.

Forklart: Inkassovarsel, betalingsoppfordring og andre skriftlige meldinger kan sendes elektronisk, for eksempel med e-post eller i digital postkasse, så lenge de er sendt på en betryggende måte. Paragrafen kom inn i 2017. Se e-post, SMS og Digipost i inkassosaker. Videreført i § 15 i den nye loven.

Kapittel II. Vilkår for inkassovirksomhet m.m

§ 4. Vilkår for å drive inkassovirksomhet

Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling, hvis ikke annet følger av tredje til femte ledd.

Inkassobevillingen skal avgrenses til enten å gjelde inndriving av forfalte pengekrav for andre eller oppkjøp og egen inndriving av forfalte pengekrav. Selskap med begrenset ansvar som har bevilling til ervervsmessig eller stadig å inndrive forfalte pengekrav for andre, skal være suffisient, det vil si at verdien av foretakets eiendeler må overstige foretakets samlede forpliktelser. Det samme gjelder når slik virksomhet drives av et ansvarlig selskap der en eller flere av deltakerne er et selskap med begrenset ansvar, eller av et kommandittselskap der en eller flere av komplementarene er et selskap med begrenset ansvar.

Inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre kan også drives i medhold av norsk advokatbevilling.

Inkassovirksomhet som gjelder oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer kan drives uten bevilling av institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven.

Inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, kan uten hinder av første ledd drives midlertidig av personer som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 2.

Forklart: Inkasso for andre og oppkjøp av forfalte krav krever bevilling, og bevillingen gjelder enten det ene eller det andre. Advokater kan drive inkasso for andre med advokatbevillingen, og finansforetak kan kjøpe opp og drive inn forfalte krav uten inkassobevilling. Se hvem som kan drive inkasso og oppkjøp av forfalte krav. Erstattes av § 6 i den nye loven, der advokater bare i enkelttilfeller kan drive inn for andre uten inkassobevilling.

§ 5. Vilkår for inkassobevilling

Inkassobevilling til stadig og ervervsmessig å inndrive forfalte pengekrav for andre kan etter søknad gis til et foretak når:

a. den eller de som faktisk leder inkassovirksomheten har inkassobevilling etter annet ledd,

b. styremedlemmer, daglig leder og eier med betydelig eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk,

c. styremedlemmer og daglig leder har lagt frem politiattest,

d. inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS, og

e. foretaket har stilt sikkerhet som nevnt i § 29.

Inkassobevilling etter første ledd bokstav a gis etter søknad til personer som anses egnet til å være faktisk leder for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver forfalte pengekrav for andre. Søkeren må fremlegge politiattest og godtgjøre å ha minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti år. For godkjenning av personer med statsborgerskap fra en EØS-stat eller Sveits, og som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner eller fått disse godkjent i en annen EØS-stat eller Sveits, samt personer fra tredjeland som omfattes av direktiv 2004/38/EF, gjelder reglene i yrkeskvalifikasjonsloven.

Bevilling til stadig og ervervsmessig å drive oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning kan etter søknad gis til et foretak når:

a. styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder og eier med betydelig eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk,

b. styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder har lagt frem politiattest, og

c. inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS.

Det kan settes vilkår i bevilling etter første og tredje ledd, herunder om at foretaket skal være tilsluttet en nemndsordning som nevnt i § 22.

Foretaket skal opplyse til Finanstilsynet om skifte av faktisk leder, daglig leder og styremedlemmer. Foretaket skal også opplyse om erverv av betydelig eierandel i foretaket og om økning av slik eierandel etter samme regler som i eiendomsmeglingsloven § 2-8 første ledd annet til fjerde punktum og tredje ledd med forskrifter. Opplysningsplikten etter dette leddet gjennomføres som en del av øvrige rapporteringsrutiner etter nærmere regler fastsatt av Finanstilsynet. Skifte av faktisk leder skal likevel meldes før slikt skifte finner sted.

Politiattest etter paragrafen her skal bare vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31 og straffeloven §§ 202, 203, 206, 207, 221, 271 til 281, 288, 321, 322, 324, 325, 327 til 333, 335 til 338, 340 til 342, 344, 351, 352, 354, 361 til 365, 370 til 372, 374 til 376, 378 til 380, 382 til 394 og kapittel 31, inkassoloven, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen. Overtredelsene skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for tildeling av inkassobevilling, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal avmerkes på politiattesten, og om behandling av attesten. Til utfylling av reglene i tjenesteloven kan Kongen gi forskrift om behandling av inkassobevilling, herunder om frister og rettsvirkninger ved fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Forklart: Et foretak som driver inn krav for andre, må ha en faktisk leder med personlig inkassobevilling, egnede eiere og ledere, fast forretningssted i EØS og sikkerhet etter § 29. Personlig bevilling krever politiattest og minst tre års praktisk erfaring de siste ti årene, men ingen eksamen. Se personlig inkassobevilling. Den nye loven (§§ 7 og 10–12) erstatter den personlige bevillingen med godkjente fagansvarlige, krav om utdanning og inkassofaglige prøver.

§ 6. Plikter for innehavere av inkassobevilling og for advokater

Innehaver av inkassobevilling skal påse at vilkårene i § 5 er oppfylt når det utøves inkassovirksomhet i medhold av bevilling. Bevillingshavere skal også påse at inkassovirksomheten utøves som bestemt i §§ 8 til 12, at eventuelle pålegg etter § 30 tredje ledd blir fulgt, og at virksomheten også ellers skjer på lovlig måte.

Kongen kan gi forskrift om plikt for innehavere av inkassobevillinger til å holde tilsynsmyndigheten for inkassovirksomhet orientert om den inkassovirksomheten som drives i medhold av bevillingen.

Advokater skal påse at den inkassovirksomheten som drives i medhold av deres advokatbevilling, utøves som bestemt i §§ 8 til 12, og også ellers skjer på lovlig måte.

Forklart: Den som har bevillingen, har ansvaret for at vilkårene er oppfylt og at reglene om god inkassoskikk og varsler i §§ 8–12 følges. Advokater har samme plikt for inkasso de driver med advokatbevillingen. Se hvem som kan drive inkasso.

§ 7. Inndriving av egne pengekrav

Kongen kan bestemme at §§ 4 og 5 helt eller delvis skal gjelde for fordringshavere som stadig driver inn egne pengekrav av en angitt type. Dette kan bestemmes i forskrift for særskilte grupper fordringshavere, eller ved enkeltvedtak for bestemte fordringshavere. Kongen bestemmer samtidig hvilke av lovens øvrige bestemmelser som skal gjelde for inndrivingen.

Forklart: Kongen kan bestemme at kreditorer som stadig driver inn egne krav av en bestemt type, må ha bevilling. Inkassoforskriften har ingen slik regel, så egeninkasso krever i dag ikke bevilling. Se egeninkasso for kreditorer.

Kapittel III. Generalklausul om god inkassoskikk

§ 8. God inkassoskikk

Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav.

Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Forklart: Generalklausulen er lovens viktigste vern for skyldneren og gjelder alle som driver inn krav, også kreditor selv. Finanstilsynet regner for eksempel telefoner før kl. 8 eller etter kl. 21 på hverdager og inndriving av åpenbart grunnløse eller omtvistede krav som brudd. Brudd kan føre til at du slipper kostnadene (§ 17). Se god inkassoskikk. Erstattes av § 14 i den nye loven, som også får lovfestede kontakttider (§ 15).

Kapittel IV. Nærmere regler om inkassatorens forhold til skyldneren

§ 9. Inkassovarsel og betalingsfrist

Før en inkassator kan sette i verk inkassotiltak, skal fordringshaveren eller inkassatoren

a. etter kravets forfall ha sendt skyldneren skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk, og

b. i varslet ha gitt skyldneren en betalingsfrist som må ha løpt ut uten at beløpet er betalt.

Fristen for betaling etter første ledd skal være minst 14 dager regnet fra det tidspunkt da varslet ble sendt. Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens utløp.

Forklart: Før et inkassoforetak kan sette i gang, skal du ha fått et skriftlig inkassovarsel etter forfall med minst 14 dagers frist, regnet fra den dagen varselet ble sendt. Varselet kan i dag sendes av kreditor selv eller av inkassoforetaket. Betaler du innen fristen, kan det ikke kreves inkassosalær (§ 17). Se inkassovarsel. Erstattes av § 20 i den nye loven, der bare inkassoforetaket kan sende inkassovarsel.

§ 10. Betalingsoppfordring

Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter § 9 er løpt ut, skal inkassatoren sende skyldneren en skriftlig oppfordring (betalingsoppfordring) om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende. Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes.

Betalingsoppfordringen skal angi

a. fordringshaverens navn,

b. hva kravet gjelder,

c. kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader,

d. hvilken sats for forsinkelsesrente som i tilfelle er brukt og dato det er beregnet forsinkelsesrente fra,

e. at unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldneren og til rettslig inndriving, og

f. retten til å kreve nemndsbehandling etter § 22, dersom kravet blir inndrevet av et foretak som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5 første eller tredje ledd.

Fullstendige opplysninger som nevnt i andre ledd bokstavene c og d er det ikke nødvendig å gi dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Samlet krav må likevel alltid oppgis, og det må opplyses at en fullstendig oppstilling vil bli gitt ved forespørsel.

Varsel om rettslig inndriving som nevnt i andre ledd bokstav e kan isteden sendes som et særskilt senere varsel med en egen betalingsfrist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende.

Forklart: Når kravet er sendt til inkasso og fristen i inkassovarselet er ute, skal inkassoforetaket sende en betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist. Det er etter betalingsoppfordringen at inkassosalær kan kreves. Bokstavene a–f er minstekrav til innholdet, og mangler kan føre til at salæret faller bort. Se betalingsoppfordring. Erstattes av § 21 i den nye loven.

§ 11. Plikter før rettslig inndriving

Før en inkassator setter i verk rettslig inndriving, må inkassatoren ha sendt skyldneren en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, jf § 10. De betalingsfrister som skyldneren har fått, må dessuten ha løpt ut, og inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut.

Forklart: Inkassoforetaket må ha varslet om rettslige skritt, latt alle frister løpe ut og vurdert om kravet er rettmessig før det går til forliksrådet eller namsfogden. Er betalingsoppfordringen eldre enn seks måneder, må det sendes en ny. Se før rettslige skritt.

§ 12. Unntak fra varslingsplikten m m

Bestemmelsene i §§ 9 til 11 gjelder ikke ved inndriving av pengekrav som er knyttet til en veksel eller en sjekk.

Går det klart fram at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger andre særlige forhold, kan bestemmelsene i §§ 9 til 11 fravikes i den utstrekning det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt.

Dersom et pengekrav bestrides, kan spørsmålet om kravet er rettmessig bringes inn til rettslig avgjørelse uten at bestemmelsene i §§ 9 til 11 først er fulgt.

Forklart: Varslene i §§ 9–11 trengs ikke for veksler og sjekker, og de kan hoppes over når skyldneren klart prøver å unndra seg. Er kravet bestridt, kan kreditor gå rett til forliksrådet eller retten for å få avgjort tvisten. Se unntak fra varslingsplikten. Tilsvarer § 23 i den nye loven.

§ 13. Inkassatorens legitimasjon

Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til en inkassator som har fått i oppdrag å drive inn kravet. Innsigelser som er satt fram overfor inkassatoren, har samme virkning som om innsigelsene var satt fram overfor fordringshaveren. Fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordninger som inkassatoren avtaler med skyldneren. Skyldnerens rett etter denne paragrafen er uavhengig av kunnskap om inkassatorens rett i forholdet til fordringshaveren.

Forklart: Betaler du til inkassoforetaket, er du ferdig med kravet. Innsigelser du har gitt til foretaket, regnes som gitt til kreditor, og en nedbetalingsavtale med foretaket binder også kreditor. Se nedbetalingsavtale. Videreført i § 27 i den nye loven.

Kapittel V. Nærmere regler om inkassatorens forhold til fordringshaveren

§ 14. Inkassatorens disposisjonsrett

En inkassator har i forhold til fordringshaveren rett til på dennes vegne å sette i verk de tiltak som har naturlig sammenheng med inkassooppdraget. Uten fordringshaverens uttrykkelige samtykke kan inkassatoren likevel bare i påtrengende tilfelle sette i verk annen rettslig inndriving enn å ta ut forliksklage eller å begjære utlegg.

Forklart: Inkassoforetaket kan på egen hånd ta ut forliksklage og begjære utlegg. Andre rettslige skritt, for eksempel tvangssalg, krever kreditors uttrykkelige samtykke, med mindre det er et påtrengende tilfelle. Se inkassobyråets plikter overfor kreditor.

§ 15. Inkassatorens opplysningsplikt

En inkassator skal holde fordringshaveren orientert om inkassosakens utvikling. Når oppdraget er avsluttet, skal inkassatoren gi fordringshaveren en skriftlig oppgave som viser hva skyldneren er krevd for, hva skyldneren har betalt, og hvilket vederlag inkassatoren krever for arbeid og kostnader.

Forklart: Kreditor har krav på å bli holdt orientert og på en skriftlig sluttoppgave over hva skyldneren er krevd for, hva som er betalt og hva foretaket tar i vederlag. Se inkassobyråets plikter overfor kreditor. Den nye loven krever i tillegg en skriftlig oppdragsavtale (§ 31).

§ 16. Behandlingen av innkasserte midler og andre klientmidler

Inkassatoren skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaveren. Inkassatoren kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag.

Inkassatoren plikter å holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter, adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Kongen kan gi forskrift om behandlingen av innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter og om rett til renter av slike midler.

Forklart: Pengene du betaler, skal snarest videre til kreditor og holdes atskilt fra foretakets egne midler. Detaljene om klientkonto står i inkassoforskriften kapittel 4. Se sikkerhet og klientmidler. Den nye loven (§ 26) setter en frist på 14 dager for utbetaling av innbetalt hovedkrav.

Kapittel VI. Skyldnerens erstatningsplikt m m

§ 17. Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving

Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.

Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.

Fordringshaveren kan ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator dersom skyldneren har betalt innen betalingsfristen i et inkassovarsel etter § 9.

Skyldneren plikter heller ikke å erstatte kostnadene dersom fordringshaveren, en inkassator eller andre som har bistått fordringshaveren, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor skyldneren, jf § 8, eller en inkassator har unnlatt å følge pålegg i forholdet til skyldnere etter § 30 tredje ledd. Erstatning for vederlag til en inkassator kan ikke kreves dersom reglene i §§ 9 til 11, jf § 12, er overtrådt.

Forklart: Du skal dekke kreditors nødvendige kostnader ved inndriving før rettslige skritt, men ikke hvis du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, hvis du betalte innen fristen i inkassovarselet (gjelder salæret til inkassoforetaket), eller hvis god inkassoskikk eller varslingsreglene er brutt. Se når kreditor mister retten til salær og omtvistede krav. Erstattes av § 18 i den nye loven, som fjerner kravet om at kostnadene må være «nødvendige», men utvider tilfellene der kostnadene faller bort.

§ 18. Kostnader ved rekningsutstedelse

I forbrukerforhold kan gebyr eller annen godtgjørelse for utstedelse og sending av første gangs rekning bare kreves i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall. Det kan aldri kreves mer for rekning etter forfall enn det som følger av §§ 17, 19 og 20.

Forklart: En forbruker kan bare kreves for gebyr på første regning hvis gebyret kunne vært krevd før forfall. Etter forfall kan det aldri kreves mer for en regning enn det §§ 17, 19 og 20 og forskriften gir rett til. Se fakturagebyr, papirgebyr og purregebyr.

§ 19. Forskrift om erstatningsbeløp

Kongen kan ved forskrift fastsette beløp som fordringshavere kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner

a. når det etter kravets forfall er sendt skriftlig purring, eller inkassovarsel etter § 9, og

b. når fordringshaveren selv har sendt en betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i § 10.

Kongen kan gi forskrift om høyere beløp som en fordringshaver kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner som erstatning for kostnader ved å drive inn kravet selv, når en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den faglige ledelse av inndrivingen.

Beløpene som fastsettes etter første og annet ledd kan variere etter størrelsen av pengekravene.

Med de begrensninger som følger av § 20 kan en fordringshaver som har hatt større kostnader ved å drive inn kravet selv, kreve disse erstattet i stedet for beløp fastsatt i medhold av første og annet ledd.

Forklart: Hjemmelen for gebyrene kreditor kan ta når han krever inn selv: purring og inkassovarsel 38 kr og egen betalingsoppfordring 113 kr i 2026 (inkassoforskriften kapittel 1). Se purregebyr. I den nye loven blir dette «standardisert erstatning» (§ 19), med beløp i en ny forskrift som ikke er fastsatt.

§ 20. Forskrift om maksimal erstatningsplikt

Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for den erstatning fordringshavere kan kreve av en skyldner for kostnader ved å ha engasjert en inkassator eller for andre kostnader ved utenrettslig inndriving. Satsene kan variere etter størrelsen av pengekravene.

Forklart: Hjemmelen for maksimalsatsene for inkassosalær i inkassoforskriften kapittel 2. Satsene varierer med kravets størrelse; lett salær er i 2026 fra 187,50 kr til 5 400 kr når skyldneren er forbruker. Se inkassosalær 2026 og regn ut med salærkalkulatoren.

§ 21. Kostnader ved rettslig inndriving

For kostnader ved rettslig inndriving gjelder rettergangslovgivningens regler om sakskostnader.

Forklart: Når saken går til forliksrådet, retten eller namsfogden, gjelder ikke inkassoforskriftens satser. Kostnadene følger reglene om sakskostnader i rettergangslovgivningen. Se kostnader i rettslig inkasso.

Kapittel VII. Nemndsbehandling av tvister i inkassosaker

§ 22. Adgang til nemndsbehandling mv.

Gjennom avtale mellom organisasjoner som representerer foretak som driver inkassovirksomhet, og Forbrukerrådet eller annen organisasjon eller institusjon som representerer skyldnere, kan det opprettes en eller flere nemnder som behandler tvister om forpliktelser etter denne loven mellom skyldnere og foretak som driver inkassovirksomhet.

Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtekter, gjelder reglene i tredje og fjerde ledd og §§ 23 til 27.

En skyldner kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, hvis skyldneren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.

Dersom skyldneren har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker, kan skyldneren ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.

Forklart: Grunnlaget for Finansklagenemnda inkasso (FinKN), tidligere Inkassoklagenemnda. Som forbruker kan du kreve at nemnda vurderer en tvist med et inkassoforetak, og den retten kan ikke avtales bort. Nemnda tar ikke stilling til selve hovedkravet. Se slik klager du til Finansklagenemnda. Videreført i § 39 i den nye loven.

§ 23. Forholdet til de alminnelige domstoler

Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunktet begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda.

En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.

Forklart: Mens nemnda behandler saken, kan den ikke tas til domstolene, men tvisten om kostnadene kan tas sammen med hovedkravet. En sak nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten. Se domstolene og inkasso.

§ 24. Rapportering til Finanstilsynet

Nemndene skal oversende uttalelser om brudd på inkassoloven til Finanstilsynet.

Forklart: Finanstilsynet får nemndas uttalelser om brudd på loven og kan bruke dem i tilsynet. Se Finanstilsynet og inkasso. Videreført i § 41 i den nye loven.

§ 25. Ansvar for nemndas omkostninger

Ved overtredelser av kravet til god inkassoskikk i § 8 kan nemnda pålegge inkassator å betale nemndas omkostninger i den aktuelle saken.

Forklart: Har foretaket brutt god inkassoskikk, kan nemnda pålegge det å betale nemndas kostnader i saken. Se nemndpraksis om god inkassoskikk. Videreført i § 42 i den nye loven.

§ 26. Avbrudd av foreldelse

Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a når tvist om krav som nemnda har myndighet til å behandle (jf. § 22 første ledd), bringes inn til avgjørelse for nemnda. Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda.

Forklart: En klage til nemnda stopper foreldelsesfristen for tvisten nemnda skal avgjøre, men ikke for selve kravet. Purring og inkassovarsel stopper heller ikke fristen. Se inkassoloven og foreldelse. Videreført i § 43 i den nye loven.

§ 27. Forskrifter

Kongen kan gi forskrifter til nærmere utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet, samt bestemmelsen i § 10 andre ledd bokstav f.

Forklart: Hjemmel for utfyllende forskrifter om nemndsbehandlingen og om opplysningen om nemnda i betalingsoppfordringen. Se fra Inkassoklagenemnda til Finansklagenemnda.

Kapittel VIII. Taushetsplikt, sikkerhetsstillelse, tilsynsmyndighet og sanksjoner

§ 28. Taushetsplikt. Utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret

En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere, og medlemmene av nemnd etter § 22 og andre som utfører arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med virksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.

Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven.

Første ledd er ikke til hinder for å gi opplysninger til Økokrim om forhold som gir mistanke om at det foreligger hvitvasking eller terrorfinansiering. En oversendelse i god tro av opplysninger som nevnt i første punktum medfører ikke brudd på taushetsplikten og gir ikke grunnlag for straffansvar eller erstatningsansvar, med mindre det foreligger grov uaktsomhet.

En inkassator kan begjære kontaktopplysninger for dødsbo utlevert fra Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av inkassooppdrag etter denne loven.

Forklart: Inkassoforetaket og nemnda har taushetsplikt om dine personlige forhold overfor uvedkommende. Unntak gjelder for kredittopplysningsforetak (betalingsanmerkninger), Økokrim ved mistanke om hvitvasking og kontaktopplysninger for dødsbo. Se taushetsplikt i inkassosaker. Videreført i § 37 i den nye loven.

§ 29. Sikkerhetsstillelse

En inkassator som driver inkassovirksomhet i form av ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten.

Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen.

Forklart: Foretak som driver inn krav for andre, må stille sikkerhet, i dag minst 2,5 millioner kroner (inkassoforskriften kapittel 3). Både kreditorer og skyldnere kan kreve dekning direkte fra den som har stilt sikkerheten. Se sikkerhet og klientmidler. Tilsvarer § 8 i den nye loven.

§ 30. Bevillings- og tilsynsmyndighet

Tilsyn med inkassovirksomhet som drives i medhold av en inkassobevilling etter § 5, føres av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

Finanstilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, jf. §§ 5 og 31.

Finanstilsynet kan gi inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5, pålegg om å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller av lov om Finanstilsynet. Finanstilsynet kan gi en eier med betydelig eierandel i foretak som har bevilling etter § 5, pålegg om retting dersom han ikke er egnet etter § 5.

Finanstilsynet kan nedlegge forbud mot inkassovirksomheten dersom ett eller flere av vilkårene i § 4 og § 5 første, tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt for inkassovirksomhet som drives i medhold av inkassobevilling etter § 5. Finanstilsynet kan i stedet gi inkassatoren en frist for å oppfylle vilkårene.

Forklart: Finanstilsynet gir og trekker tilbake bevillinger og fører tilsyn med inkassoforetakene. Tilsynet kan gi pålegg og forby virksomheten, men behandler ikke klager i enkeltsaker. Advokaters inkasso er under Advokattilsynet. Se Finanstilsynet og inkasso. Tilsvarer § 44 i den nye loven.

§ 30 a. Klagebehandling av vedtak etter loven

Departementet kan gi forskrift om at en klagenemnd skal avgjøre klager på Finanstilsynets vedtak etter denne loven.

Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan gi forskrift om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

Forklart: Departementet kan bestemme at klager på Finanstilsynets vedtak etter inkassoloven, for eksempel avslag på bevilling, skal avgjøres av en egen klagenemnd. Paragrafen gjelder fra 1. januar 2023.

§ 31. Inndragning av bevilling

En inkassobevilling etter § 5 kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi

a. bevillingshaveren ikke har overholdt sine plikter etter § 6,

b. vilkårene for å tildele bevillingen ikke lenger er til stede,

c. inkassoforetaket ikke innen den frist som er fastsatt av tilsynsmyndigheten, oppfyller vilkår om å tilslutte seg nemndsordning som nevnt i § 5, eller

d. det foreligger andre særlige grunner.

Forklart: Finanstilsynet kan trekke tilbake en bevilling når det er utilrådelig å la virksomheten fortsette, for eksempel når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Se tilbakekalte bevillinger. Tilsvarer § 50 i den nye loven.

§ 32. Straff

Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som overtrer

a. §§ 4, 5, 6, 28, forskrifter i medhold av §§ 6 eller 20, pålegg i medhold av § 30 tredje ledd eller forbud i medhold av § 30 fjerde ledd, eller

b. §§ 8, 9, 10 eller 11, forutsatt at disse bestemmelsene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.

Den som uaktsomt overtrer første ledd, straffes med bøter.

Forklart: Å drive inkasso uten bevilling eller bryte taushetsplikten kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Brudd på reglene om god inkassoskikk og varsler er straffbare når de er gjentatte eller grove. Se straff og sanksjoner. Erstattes av § 54 i den nye loven, som i tillegg innfører overtredelsesgebyr (§ 52).

Kapittel IX. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endring i andre lover

§ 33. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Forklart: Loven trådte i kraft 1. oktober 1989. Den nye inkassoloven opphever den fra den dagen den nye loven settes i kraft (ny lov § 55). Det har ikke skjedd per 28. oktober 2026. Se ny inkassolov: status.

§ 34. Overgangsbestemmelser

Loven gjelder inndriving av pengekrav som forfaller etter lovens ikrafttredelse. Loven gjelder også inndriving av pengekrav som en inkassator etter lovens ikrafttredelse får i oppdrag å drive inn.

– – –

Forklart: Loven gjaldt krav som forfalt etter 1. oktober 1989, og krav som et inkassoforetak fikk i oppdrag etter den datoen. Hvilke overgangsregler som skal gjelde når den nye loven trer i kraft, er ikke fastsatt. Se gammel eller ny lov.

§ 35. Oppheving og endring i andre lover

Fra den tiden loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –.

Forklart: Endringene i andre lover er ikke gjengitt i den konsoliderte lovteksten.

Kilde: Lovdata, LOV-1988-05-13-26, kontrollert 28. oktober 2026.

Publisert 23. mars 2016 · Sist oppdatert 28. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Over denne teksten står inkassoloven fra 1988 med kommentarer, paragraf for paragraf. Loven gjelder fortsatt: den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Artiklene under tar én regel om gangen og viser hva den betyr i en vanlig sak, med frister i dager og beløp i kroner.

Start med hva inkassoloven er og når en regning blir en inkassosak. Den viktigste fristen står i inkassovarselet: du har 14 dager, og betaler du innen fristen, kan det ikke kreves inkassosalær. Deretter kommer betalingsoppfordringen med en ny frist på 14 dager. Hva byrået ikke får gjøre, står i god inkassoskikk, og er du uenig i kravet, gjelder reglene om omtvistede krav. Hvem som får drive inkasso, forklarer bevillingsreglene, og de korte svarene finner du i vanlige spørsmål om inkassoloven.

Grunnprinsippene

Grundig guide

Hva er inkassoloven? Reglene som styrer all inndriving av gjeld

Loven fra 1988 bestemmer hvordan en ubetalt regning kan drives inn, hva det kan koste, og hvem som får gjøre jobben. Den nye loven fra 2026 er vedtatt, men gjelder ikke ennå.

Hva er inkasso – og når blir en regning en inkassosak?

Ikke alle brev om en ubetalt regning er inkasso. Her er grensen mellom purring, inkassovarsel og inkassosak, og hva hvert steg kan koste.

Kan inkassoloven avtales bort? Nesten aldri for forbrukere

Står det i avtalen at saken kan gå rett til inkasso, eller at du har gitt avkall på klageretten? For en privatperson er slike vilkår som regel uten virkning.

Inkassoloven og de andre lovene: hvem bestemmer hva?

Inkassoloven styrer hvordan et krav drives inn. Hvor høy renten er, når kravet foreldes og når du får betalingsanmerkning, står i andre lover.

Alt om grunnprinsippene →

Varsler og frister

God inkassoskikk: dette får inkassobyrået ikke gjøre

Regelen er bare tre setninger lang, men den avgjør flere klagesaker enn noen annen. Her er hva den betyr i praksis, med eksempler fra Finanstilsynet og Finansklagenemnda.

Inkassovarsel: 14 dagers frist, 38 kr gebyr og typiske feil

Inkassovarselet er siste stopp før en regning kan gå til et inkassoforetak. Fristen regnes fra den dagen brevet ble sendt, ikke fra den dagen du fikk det.

Betalingsoppfordring: seks punkter den må ha, og 14 dagers frist

Betalingsoppfordringen er det første brevet fra inkassoforetaket. Den skal be deg betale eller si fra om du er uenig, og den skal vise nøyaktig hva du blir krevd for.

Omtvistet krav: når inkassoen må stanse og saken gå til forliksrådet

Et inkassoforetak skal drive inn krav som er ubestridt. Er du uenig av en reell grunn, er det kreditor som må gå til forliksrådet – og du skal ikke betale inkassokostnadene.

Før rettslige skritt: tre plikter og seksmånedersregelen

Inkassoforetaket kan ikke gå til forliksrådet eller namsfogden når det passer. Loven krever varsel, utløpte frister og en vurdering av kravet først – og et nytt brev hvis saken har ligget i et halvt år.

Kan inkassoen hoppe over varslene? Bare i tre tilfeller

Fikk du forliksklage eller utleggsvarsel uten å ha fått inkassovarsel først? Det er bare lov i tre situasjoner, og de er snevrere enn mange tror.

Når mister kreditor retten til salær og gebyrer? Fem grunner

Inkassokostnadene er ikke automatiske. Loven lister opp når de ikke kan kreves, og forskriften setter vilkår for hvert gebyr. Her er alle grunnene samlet.

Inkassovarsel på e-post, SMS og Digipost: lovlig når det er sendt betryggende

Et inkassovarsel trenger ikke komme i postkassen. Det som avgjør om et elektronisk varsel teller, er hvor det er sendt, ikke om du har lest det.

Telefoninkasso: kl. 08–21, maks én samtale om dagen

Ringer inkassobyrået deg om kvelden, i helgen eller flere ganger om dagen? Finanstilsynet har satt grenser, og du kan be om å slippe telefon.

Alt om varsler og frister →

Bevilling og plikter

Hvem kan drive inkasso? Bevilling, advokater og oppkjøpsforetak

Alle kan kreve inn sine egne regninger. Å drive inn penger for andre, eller kjøpe opp ubetalte krav, krever bevilling. Her er hvem som har den, og hva den koster å få.

Personlig inkassobevilling: 3 års erfaring, ingen eksamen

Personlig inkassobevilling er Finanstilsynets godkjenning av deg som fagperson. Den kreves for å lede et inkassobyrå, og den gir rett til å møte for kreditor i forliksrådet.

Sikkerhet og klientmidler: minst 2,5 mill. bak hvert byrå

Når du betaler til et inkassobyrå, er gjelden din betalt – også om byrået skulle gå konkurs dagen etter. Og kreditor har en garanti i ryggen.

Taushetsplikt: byrået kan ikke fortelle sjefen din om gjelden

Kan inkassobyrået ringe jobben din, snakke med samboeren eller legge igjen en beskjed hos naboen? Nei. Taushetsplikten er streng, og brudd er straffbart.

Inkassobyråets plikter overfor deg som kreditor

Når du sender et krav til inkasso, blir byrået din representant. Loven sier hva det kan gjøre på dine vegne, hva du har krav på å få vite – og hvor grensen går.

Oppkjøp av forfalte krav: bevilling kreves, og to roller er forbudt

Mange inkassokrav på kredittkort og forbrukslån er solgt før de kommer til deg. Inkassoloven har egne regler for den som kjøper forfalte krav – og for byråer som vil gjøre det.

Straff for brudd på inkassoloven: bøter, fengsel og tapt bevilling

Hva skjer med et inkassobyrå som bryter loven? Svaret går fra at du slipper salæret i din sak, til at byrået mister retten til å drive.

Alt om bevilling og plikter →

Inkassoloven og andre regler

Forsinkelsesrente og inkasso: rente fra forfall, ingen andre gebyrer

Forsinkelsesrenteloven bestemmer renten på et ubetalt krav. Én bokstav i den loven, § 4 b, bestemmer også hvilke gebyrer du som forbruker kan kreves for.

Inkasso og foreldelse: brevene stopper ikke treårsfristen

Mange tror at hvert nytt inkassobrev gir kreditor tre nye år. Det stemmer ikke. Men en liten innbetaling fra deg kan gjøre det.

Kredittopplysningsloven § 10: anmerkning først etter rettslige skritt

Inkassovarselet og betalingsoppfordringen gir ingen betalingsanmerkning. Grensen går ved rettslige skritt – og ved en nedbetalingsavtale som ikke blir fulgt.

Mislighold av lån: to ukers frist før banken kan heve

Når et lån eller et kredittkort ikke betales, gjelder to lover samtidig. Finansavtaleloven avgjør når hele lånet forfaller. Inkassoloven avgjør hvordan det drives inn.

Personvern hos inkassobyrået: innsyn på én måned, retting og sletting

Et inkassobyrå vet mye om deg: adresse, telefonnummer, gjelden og hva du har sagt i telefonen. Personvernforordningen gir deg rett til å se alt sammen, få feil rettet og få opplysninger slettet når de ikke lenger trengs.

Inkasso på Svalbard: inkassoloven gjelder ikke der – ennå

Svalbard er det eneste stedet i Norge der inkassoloven ikke gjelder. Den nye loven retter opp det, men den er ikke satt i kraft.

Inkassoloven: 20 vanlige spørsmål med korte svar

De spørsmålene folk oftest stiller om inkassoloven, besvart kort. Hvert svar lenker til artikkelen som går i dybden.

Alt om inkassoloven og andre regler →

Flere artikler

Oppsummering av inkassoloven og inkassoforskriften

Inkassoloven sier hvem som får drive inn penger, hvilke varsler du skal ha før kravet vokser, og når du slipper å betale kostnadene.