Oppsummering av inkassoloven og inkassoforskriften

Inkassoloven sier hvem som får drive inn penger, hvilke varsler du skal ha før kravet vokser, og når du slipper å betale kostnadene. Inkassoforskriften sier hvor mye som kan legges på: i 2026 er purregebyret 38 kr, og inkassosalæret på et vanlig forbrukerkrav på mellom 2 500 og 10 000 kr er høyst 600 kr, eller 1 200 kr hvis du oversitter fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager.

Både inkassoloven og inkassoforskriften er skrevet på et forholdsvis moderne språk, men det er likevel ikke lett å lese ut av lovteksten hvilke rettigheter du har. Denne siden er en kort og forenklet oversikt over det som betyr mest for folk flest. Reglene er inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften slik de gjelder i 2026. En ny inkassolov er vedtatt (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft. Der den nye loven vil endre svaret, står det.

Inkassoloven punkt for punkt

Hvem kan drive inkasso?

• Loven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven § 1). Inkassovirksomhet er å drive inn forfalte krav for andre, ervervsmessig eller stadig, og å kjøpe opp forfalte krav og drive dem inn selv (inkassoloven § 2).
• Inkassovirksomhet krever bevilling fra Finanstilsynet, og foretaket må være registrert i Foretaksregisteret (inkassoloven § 4). Å drive inkasso uten bevilling er straffbart (inkassoloven § 32).
• For å få foretaksbevilling må den som faktisk leder inkassovirksomheten, ha personlig inkassobevilling. Den krever politiattest og minst tre års praktisk erfaring med inndriving i løpet av de siste ti årene (inkassoloven § 5). Det finnes ingen eksamen.
• Styremedlemmer, daglig leder og eiere med betydelig eierandel må anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk. Styremedlemmer og daglig leder må legge fram politiattest.
• Et inkassoforetak som driver inn krav for andre, må stille sikkerhet (inkassoloven § 29). Sikkerheten skal være minst 1/40 av fordringsmassen og minst det dobbelte av klientmidlene, og aldri under 2,5 millioner kroner (inkassoforskriften § 3-4). I praksis stilles den som en garanti fra et forsikringsselskap eller en bank.
• Et aksjeselskap som driver inn krav for andre, skal være suffisient: verdien av eiendelene må overstige de samlede forpliktelsene.
• Kreditor kan drive inn sine egne krav uten bevilling, så lenge kravene ikke er kjøpt opp etter forfall, men må også da følge god inkassoskikk.

• Advokater kan drive inkasso for andre i medhold av advokatbevillingen, uten egen inkassobevilling. Advokatenes inkasso er under tilsyn av Advokattilsynet, ikke Finanstilsynet.

God inkassoskikk gjelder alle

• All inndriving skal skje i samsvar med lovens generalklausul om god inkassoskikk (inkassoloven § 8). Det gjelder inkassoforetak, advokater og kreditorer som driver inn egne krav.
• Det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Finanstilsynet nevner blant annet telefoner før kl. 8 og etter kl. 21 på hverdager, og å drive inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistet. Les mer om hva inkassobyrået ikke får gjøre.

Varslene før og under inkasso

• Før et inkassoforetak kan sette i gang, skal kreditor eller inkassoforetaket ha sendt deg et skriftlig inkassovarsel etter at kravet har forfalt. Varselet skal gi deg minst 14 dagers betalingsfrist, regnet fra den dagen det ble sendt (inkassoloven § 9). Betaler du innen fristen, kan du ikke kreves for inkassosalær. Les mer om formaliteter i forbindelse med inkassovarselet på inkassovarsel.com.

• Fristen er overholdt hvis betalingsoppdraget er mottatt av banken før fristen går ut. Varselet kan sendes elektronisk, for eksempel med e-post eller i Digipost, hvis det er sendt på en betryggende måte (inkassoloven § 3 a). Mer om krav til inkassovarselet og typiske feil.
• Når kravet er sendt til inkasso og fristen i inkassovarselet er ute, skal inkassoforetaket sende en betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser (inkassoloven § 10). Den skal blant annet vise hvem kreditor er, hva kravet gjelder, hovedkrav, renter og kostnader hver for seg, rentesatsen og retten til å klage til nemnda. Foretaket skal ha vurdert om kravet er rettmessig før betalingsoppfordringen sendes. Se hva betalingsoppfordringen skal inneholde.
• Før rettslig inndriving skal du ha fått varsel om at rettslige skritt vil bli tatt, alle betalingsfrister må være ute, og foretaket må ha vurdert om kravet er rettmessig (inkassoloven § 11).
• Har det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, må foretaket sende en ny og la fristen i den løpe ut før det kan gå til rettslige skritt.
• Varslingsreglene gjelder ikke for veksler og sjekker, og de kan fravikes hvis skyldneren klart prøver å unndra seg betaling (inkassoloven § 12). Er kravet bestridt, kan tvisten bringes inn for forliksrådet eller retten uten at varslene er sendt.

Inkassoforetaket og kreditor

• Inkassoforetaket kan sette i verk de tiltak som har naturlig sammenheng med oppdraget. Andre rettslige skritt enn forliksklage og begjæring om utlegg krever som hovedregel uttrykkelig samtykke fra kreditor.
• Foretaket skal holde kreditor orientert om saken og gi en skriftlig oppgave når oppdraget er avsluttet.
• Innbetalte penger skal betales ut til kreditor snarest. Foretaket kan holde tilbake sitt vederlag, og klientmidlene skal holdes atskilt fra foretakets egne midler.
• Betaler du til inkassoforetaket, er du ferdig med kravet, og en nedbetalingsavtale du inngår med foretaket, binder også kreditor.

Når du ikke skal betale kostnadene

• Du skal erstatte kreditors nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving, både når kreditor bruker inkassoforetak og når kreditor driver inn kravet selv (inkassoloven § 17).
• Du skal ikke betale kostnader hvis du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet.
• Du skal ikke betale inkassosalær hvis du betalte innen fristen i inkassovarselet.
• Du skal ikke betale kostnadene hvis kreditor eller inkassoforetaket har brutt god inkassoskikk overfor deg. Salær til inkassoforetaket kan heller ikke kreves hvis reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring og varsel før rettslige skritt er brutt. Det betyr i praksis at et varsel som mangler eller har feil, kan koste kreditor salæret. Se når kreditor mister retten til salær.
• Kostnader ved rettslig inndriving, som forliksråd og utlegg, følger reglene om sakskostnader i rettergangslovene, ikke inkassoloven (inkassoloven § 21).

Klage, taushetsplikt og betalingsanmerkning

• Er du forbruker, kan du kreve behandling i Finansklagenemnda inkasso (tidligere inkassoklagenemnda) (inkassoloven § 22). Du klager først til inkassoforetaket, og deretter via skjemaet på finkn.no. Behandlingen i sekretariatet er gratis. Påklager du sekretariatets avgjørelse til selve nemnda, betaler du 250 kr.
• Nemnda tar ikke stilling til selve hovedkravet, bare til om inkassokostnadene er rettmessige og om reglene er fulgt. Den behandler heller ikke krav mot næringsdrivende. Mer i guiden til Finansklagenemnda inkasso.
• Mens tvisten er til behandling i nemnda, kan den ikke tas til domstolene. Tvisten om kostnadene kan likevel tas med i en rettssak om hovedkravet, og en sak nemnda har behandlet, kan bringes direkte inn for tingretten (inkassoloven § 23).
• Inkassoforetaket, de ansatte og alle som hjelper dem, har taushetsplikt om det de får vite om dine personlige forhold (inkassoloven § 28).
• Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger gis til kredittopplysningsforetak, som registrerer betalingsanmerkninger. Et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring gir ikke anmerkning. For privatpersoner kan inkassoopplysninger først brukes én måned etter at inkassoforetaket har sendt forliksklage, stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller hvis du bryter en nedbetalingsavtale med foretaket (kredittopplysningsloven § 10). Les mer om når inkasso gir betalingsanmerkning.
• Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene og kan gi pålegg, forby virksomheten og trekke tilbake bevillingen (inkassoloven § 30, inkassoloven § 31). Finanstilsynet er ikke klageinstans i enkeltsaker.

Foreldelse

Et vanlig pengekrav foreldes etter tre år, normalt regnet fra forfall (foreldelsesloven §§ 2 og 3). Purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring stopper ikke fristen. Det gjør derimot at du erkjenner kravet, for eksempel ved å betale avdrag eller love å betale, at kreditor tar ut forliksklage eller stevning, eller at kreditor med tvangsgrunnlag begjærer utlegg (foreldelsesloven §§ 14, 15 og 17). Får kreditor dom, løper en ny frist på ti år. En klage til Finansklagenemnda stopper bare fristen for tvisten om kostnadene, ikke for selve kravet (inkassoloven § 26). Se inkassoloven og foreldelse.

Hva kan legges på et inkassokrav i 2026?

Inkassoforskriften fastsetter hva du kan kreves for i utenrettslige kostnader, altså alt som påløper før kravet går til forliksrådet eller utleggsforretning. Forsinkelsesrente kommer i tillegg; den er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026.

Beløpene er maksimalsatser, ikke faste priser. Kreditor kan ta mindre, men ikke mer. I praksis bruker nesten alle maksimalsatsene, og når de gjør det, trenger de ikke dokumentere hva saken faktisk har kostet. Alt regnes ut fra inkassosatsen, som er 750 kr i 2026. Den endres ikke automatisk med prisstigningen, men bare når regjeringen endrer forskriften.

Salærtabellen under gjelder så lenge inkassoloven fra 1988 og dagens forskrift gjelder.

Purregebyr og andre gebyrer når kreditor krever inn selv

Varsel fra kreditor selv	Gebyr 2026	Vilkår
Purring	38 kr	Sendt tidligst 14 dager etter forfall, med kravets størrelse og hva det gjelder
Inkassovarsel	38 kr	Sendt tidligst 14 dager etter forfall
Betalingsoppfordring	113 kr	Sendt etter at en frist på minst 14 dager i purring eller inkassovarsel er oversittet

• Purregebyret er en tjuedel av inkassosatsen (37,50 kr, avrundet til 38 kr). Gebyret for egen betalingsoppfordring er tre tjuedeler (112,50 kr, avrundet til 113 kr).
• For samme krav kan kreditor ta gebyr for enten to purringer og én betalingsoppfordring, eller én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring. Det andre varselet gir bare gebyr hvis fristen på minst 14 dager i den første purringen er oversittet. Høyst 189 kr innenfor seks måneder.
• Etter seks måneder fra siste gebyrbelagte varsel kan kreditor starte på nytt. Mer om purregebyret og når kreditor kan ta det.

Maksimalt inkassosalær

Inkassosalæret kan kreves når et inkassoforetak har fått saken og sendt betalingsoppfordring. Det avhenger av kravets størrelse (hovedstol med renter påløpt før forfall). Tabellen viser satsene når skyldneren er forbruker og kreditor er mva-registrert:

Krav	Lett salær	Tungt salær
t.o.m. 500 kr	187,50 kr	375 kr
t.o.m. 1 000 kr	262,50 kr	525 kr
t.o.m. 2 500 kr	300 kr	600 kr
t.o.m. 10 000 kr	600 kr	1 200 kr
t.o.m. 50 000 kr	1 200 kr	2 400 kr
t.o.m. 250 000 kr	2 700 kr	5 400 kr
over 250 000 kr	5 400 kr	10 800 kr

• Tungt salær er det dobbelte av lett salær. Det kan kreves når du har oversittet fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Med 14 dagers frist betyr det, slik Finanstilsynet uttrykker det, at du må betale innen 43 dager etter at betalingsoppfordringen ble sendt for å unngå tungt salær. Se når salæret dobles.
• Næringsdrivende skyldner: Satsene ganges med 1,5. Et krav på 4 000 kr gir da høyst 900 kr i lett og 1 800 kr i tungt salær.
• Mva-tillegg: Skriver hele eller mer enn halvparten av kravet seg fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig, øker maksimalsatsene med 25 prosent. Finanstilsynet har fra august 2026 lagt til grunn at det er den opprinnelige kreditorens mva-status som avgjør, også når kravet er solgt.
• Avdragsordning: Avtaler du en nedbetalingsordning med mer enn fire avdrag, kan maksimalsatsen økes med 1,5 ganger inkassosatsen, det vil si 1 125 kr. Det gjelder ikke hvis saken er brakt inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller avtalen inngås etter at en av dem har behandlet saken.
• Konkursvarsel: Gebyret til det offentlige for å forkynne et konkursvarsel kan legges på i tillegg.
• Faktiske kostnader: I særlige tilfeller kan kreditor kreve høyere faktiske kostnader, men da må kravet begrunnes skriftlig overfor deg. Det brukes sjelden.
• Taket gjelder samlet: Kreditor kan aldri kreve høyere samlet erstatning for utenrettslige kostnader enn maksimalsatsene (inkassoforskriften § 2-1). Etter vår lesning av ordlyden betyr det at kreditors egne purregebyrer inngår i taket og ikke kommer i tillegg.

Regneeksempel: krav på 4 000 kr

Situasjon (forbruker, kreditor mva-registrert)	Maksimalt salær
Du betaler innen fristen i inkassovarselet	0 kr
Du betaler innen 28 dager etter fristen i betalingsoppfordringen	600 kr
Du betaler senere enn det	1 200 kr
Tungt salær og avtale om mer enn fire avdrag	2 325 kr

Forsinkelsesrente kommer i tillegg til alle radene. Regn ut ditt eget krav med salærkalkulatoren, eller se den komplette salærtabellen med næring og mva.

Rettslige kostnader

Går saken videre til forliksrådet eller namsfogden, gjelder ikke inkassoforskriftens satser lenger. Kostnadene regnes ut fra rettsgebyret, som er 1 345 kr i 2026:

• Gebyr til forliksrådet: 1,54 rettsgebyr, 2 071 kr.
• Gebyr for begjæring om utlegg: 0,69 rettsgebyr, 928 kr.
• Kreditor kan i tillegg kreve salær for å skrive forliksklagen og utleggsbegjæringen etter egne regler. Disse satsene ble halvert i inkassosaker i 2020.
• Tvangssalg og tilbakelevering av ting koster vesentlig mer.

Dette er en forenklet oppsummering av inkassoloven, inkassoforskriften og andre regler som brukes sammen med dem. Vi tar forbehold om feil og mangler og viser ellers til vår ansvarsfraskrivelse.