Inkassoloven og dine rettigheter – forklart

Inkassoloven bestemmer hva som kan skje når en regning ikke blir betalt: hvem som får drive inn penger for andre, hvilke varsler du skal ha før kravet vokser, og hvor mye kreditor kan legge på. Loven ble vedtatt 13. mai 1988 og trådte i kraft 1. oktober 1989. Den gjelder fortsatt. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft, og departementet har sagt at det først må komme en ny inkassoforskrift. Her finner du reglene som gjelder i dag, og hva den nye loven endrer.

Hvorfor Norge fikk en egen inkassolov

Før 1988 hadde Norge ingen egen inkassolov. Inkasso var regulert sammen med auksjons- og rettshjelpsvirksomhet, og bevillingene ble gitt av kommunene etter lover fra 1913 og 1936. Den nye loven erstattet de kommunale bevillingene, la tilsynet til Kredittilsynet (i dag Finanstilsynet) og ga skyldneren rettigheter som ikke kunne avtales bort.

Tidspunktet ble viktig. Loven kom like før de store gjeldsproblemene på begynnelsen av 1990-tallet, da mange husholdninger satt med mer gjeld enn de kunne betjene. Kravet om varsel før inkasso, rimelige frister og et tak på kostnadene ga skyldnere et grunnvern selv når betalingsevnen var borte.

Fra Inkassoklagenemnda til Finansklagenemnda

Loven er endret mange ganger siden 1989. En av de viktigste endringene kom med virkning fra 1. januar 2003, da loven fikk et eget kapittel om nemndsbehandling. Siden da har en skyldner kunnet kreve at en klagenemnd vurderer en tvist med inkassoforetaket. Nemnda het først Inkassoklagenemnda og er i dag en del av Finansklagenemnda inkasso (FinKN, finkn.no). Finanstilsynet kan sette som vilkår for bevillingen at foretaket er tilsluttet nemnda, og de fleste foretak er det.

Nemnda har avgjort mange prinsipielle saker om varsler, frister, salær og god inkassoskikk. Nemnda tar ikke stilling til om selve kravet er riktig, bare til kostnadene og måten inkassoen er drevet på. Les mer om hvordan du klager til Finansklagenemnda.

Inkassoforskriften: fra rettsgebyr til inkassosats

Beløpene står ikke i loven, men i inkassoforskriften. Fram til 2002 ble gebyrer og salær regnet ut fra rettsgebyret, som av helt andre grunner steg langt raskere enn prisene ellers. Fra 1. mars 2002 ble rettsgebyret erstattet av en egen inkassosats på 520 kr, som ble justert etter konsumprisindeksen.

Siden har salærene blitt strammet inn flere ganger:

• 2010: Salærtabellen ble forenklet til fem trinn, og det såkalte tunge salæret kunne først kreves når fristen i betalingsoppfordringen var oversittet med mer enn 28 dager.
• 2017–2025: Inkassosatsen sto stille på 700 kr, og fra 2019 sto beløpet direkte i forskriften uten prisjustering.
• 1. oktober 2020: Purregebyret ble halvert fra 70 til 35 kr, og en ny salærtabell med sju trinn ga lavere salær, særlig på små krav. Departementet beregnet at inkassoforetakenes inntekter av maksimalsatsene gikk ned med 25,5 prosent.
• 2026: Inkassosatsen ble hevet til 750 kr. Purregebyret er 38 kr, og et lett salær på et krav mellom 2 500 og 10 000 kr er høyst 600 kr for en forbruker (uten mva-tillegg).

Satsen justeres ikke lenger automatisk. Den endres bare når regjeringen vedtar en ny forskrift. Du kan regne ut hva ditt krav kan koste med salærkalkulatoren.

Lønnsom bransje eller presset bransje?

Bransjen protesterte mot innstrammingene, men regnskapstallene til de største inkassoselskapene viser likevel at flere av dem driver med betydelige overskudd. Markedet er konsentrert: Finanstilsynet har opplyst at de ti største foretakene hadde 86 prosent av fordringsmassen til inndriving i 2022. Forbrukerrådet kalte i 2020 de norske salærene uforholdsmessig høye.

Bildet er ikke ensidig. Antallet foretak med bevilling til å drive inn krav for andre falt fra 93 ved utgangen av 2019 til 65 ved utgangen av 2024, og ifølge Finanstilsynets statistikk hadde 30,7 prosent av foretakene negativt driftsresultat i 2024. Det var en del av begrunnelsen for at satsen ble hevet til 750 kr.

Mye av forklaringen på at de store tjener godt, ligger i teknologien. Saker overføres elektronisk fra kreditor, og varsler og påminnelser sendes automatisk etter et fast løp. Ifølge Finanstilsynet nesten doblet antallet saker under inndriving seg på 12–14 år, mens antallet årsverk gikk ned.

Grunnprinsippene i inkassoloven

Hovedreglene i loven er lette å forstå:

• Den som driver inn krav for andre eller kjøper opp forfalte krav, må ha bevilling fra Finanstilsynet (inkassoloven § 4).
• Loven kan i stor grad ikke fravikes til skade for en skyldner som er forbruker (inkassoloven § 3).
• All inndriving skal skje i samsvar med god inkassoskikk, også når en kreditor driver inn egne krav (inkassoloven § 8).
• Du skal ha et skriftlig inkassovarsel med minst 14 dagers frist før et inkassoforetak kan sette i gang, og betaler du innen fristen, slipper du inkassosalær (inkassoloven § 9).

Vil du ha hele bildet, kan du lese den kommenterte inkassoloven paragraf for paragraf, eller starte med den korte oppsummeringen av lov og forskrift.

Inkassoloven.com er et privat nettsted om inkassoloven og temaene rundt den. Innholdet er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning for din sak. Se også vår ansvarsfraskrivelse.

Publisert 23. mars 2016 · sist oppdatert 28. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy