Hopp til hovedinnhold

Inkassoordboka: ordliste A–Å

Begrepene du møter i brev fra kreditorer, inkassobyråer og namsfogden, forklart enkelt.

110 begreper om inkasso, salær, klage og rettslig inndriving – forklart på vanlig norsk.

ABDEFGHIKLMNOPRSTUV

A

Advokatinkasso

Inkasso som drives av en advokat i kraft av advokatbevillingen, uten egen inkassobevilling (inkassoloven § 4 tredje ledd). Advokatenes inkasso er under tilsyn av Advokattilsynet, ikke Finanstilsynet. Se advokatinkasso.

Advokattilsynet

Tilsynsmyndigheten for advokater etter advokatloven, som også fører tilsyn med inkasso advokater driver. Advokattilsynet overtok fra det tidligere Tilsynsrådet 1. januar 2025. Se hvem som kan drive inkasso.

Akkord

En avtale der kreditor godtar å få mindre enn hele kravet mot at resten blir strøket. Avtalen bør være skriftlig og si uttrykkelig at kravet er endelig oppgjort når beløpet er betalt. Se sluttoppgjør på inkasso.

Avbrudd av foreldelse

At foreldelsesfristen stanser og en ny frist begynner å løpe. Det skjer blant annet når skyldneren erkjenner gjelden, når kreditor tar ut forliksklage eller stevning, og når utlegg begjæres på grunnlag av et tvangsgrunnlag (foreldelsesloven §§ 14–17). Inkassovarsel, purring og betalingsoppfordring stanser ikke fristen. Se inkasso og foreldelse.

Avdragsordning

En avtale om å betale kravet i flere avdrag. Avtales det mer enn fire avdrag, kan salæret økes med 1,5 ganger inkassosatsen, 1 125 kr i 2026 (inkassoforskriften § 2-4). Tillegget gjelder ikke når saken allerede har vært hos forliksrådet, tingretten eller namsfogden. Se salær ved avdragsordning.

Avregning

Hvilken del av et inkassokrav en innbetaling går til: hovedstol, renter, gebyrer eller salær. Rekkefølgen avgjør hvor mye rente som fortsetter å løpe. Se hva innbetalingen går til først.

Avtalt rente

Rente som var avtalt før forfall, for eksempel på et lån eller en kreditt. Løp det avtalt rente før forfall, kan kreditor kreve den i stedet for forsinkelsesrente (forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd). Se renter på inkassokrav.

B

Bestride

Å si fra at du ikke er enig i et krav, helst skriftlig og med begrunnelse. Hadde du en innsigelse det var rimelig grunn til å få vurdert, kan det ikke kreves inkassokostnader (inkassoloven § 17 andre ledd). Se slik bestrider du et inkassokrav.

Betalingsanmerkning

En registrering hos kredittopplysningsforetakene om at du ikke har betalt. For privatpersoner kan en inkassosak tidligst gi anmerkning én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller ved brudd på en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket (kredittopplysningsloven § 10). Se gir inkasso betalingsanmerkning?.

Betalingsoppfordring

Brevet inkassatoren sender når fristen i inkassovarselet er ute, med ny frist på minst 14 dager til å betale eller komme med innsigelser (inkassoloven § 10). Den skal blant annet vise kreditor, hva kravet gjelder, og hovedkrav og tilleggskrav hver for seg. Sender kreditor den selv, er gebyret 113 kr. Se betalingsoppfordring.

Betalingsutsettelse

En avtale om at du får betale senere enn fristen. Byrået har ingen plikt til å gi utsettelse, men det er lurt å be om det før fristen går ut. Se betalingsutsettelse hos inkassobyrået.

Bevillingsplikt

Kravet om at den som driver inn krav for andre, eller kjøper opp forfalte krav, må ha inkassobevilling fra Finanstilsynet (inkassoloven § 4). Advokater og visse finansforetak er unntatt, og den som driver inn egne krav, trenger ikke bevilling. Se hvem som kan drive inkasso.

D

Dødsbo

Det den avdøde etterlater seg av eiendeler og gjeld. Hvem som kan kreves for gjelden, avhenger av om boet skiftes privat eller offentlig. Se inkasso når skyldneren er død.

E

Egeninkasso

At kreditor driver inn sine egne krav uten å bruke et inkassobyrå. Det krever ingen bevilling, men god inkassoskikk gjelder (inkassoloven § 8), og gebyrene er 38 kr for purring og inkassovarsel og 113 kr for betalingsoppfordring. Se egeninkasso.

Elektronisk kommunikasjon

Inkassovarsel og andre skriftlige meldinger kan sendes på e-post, SMS eller digital postkasse når meldingen sendes på en betryggende måte (inkassoloven § 3 a). Se e-post, SMS og Digipost i inkassosaker.

Erkjennelse

At skyldneren vedgår gjelden, for eksempel ved å love å betale, betale renter eller betale et avdrag. En erkjennelse avbryter foreldelsen, og en ny treårsfrist begynner å løpe (foreldelsesloven § 14). Se er inkassokravet foreldet?.

F

Factoring

At en bedrift selger eller belåner fakturaene sine til et factoringselskap for å få pengene raskere. Kunden betaler da til factoringselskapet. Se selge fordringer eller sende til inkasso?.

Fagansvarlig

Personen som etter den nye inkassoloven skal ha det faglige ansvaret i et inkassoforetak, i stedet for dagens krav om personlig inkassobevilling. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Se ny inkassolov for inkassoforetak.

Faktiske kostnader

Kreditors reelle inndrivingskostnader. I særlige tilfeller kan de kreves i rimelig utstrekning utover salærtabellen, men kravet må begrunnes skriftlig overfor skyldneren (inkassoforskriften § 2-5). Se faktiske kostnader.

Fakturagebyr

Gebyr for å sende en regning. I forbrukerforhold kan gebyr for første gangs regning bare kreves i den grad det kunne vært krevd før forfall (inkassoloven § 18). Se fakturagebyr og purregebyr.

Finansklagenemnda (FinKN)

Klagenemnda som behandler tvister mellom forbrukere og inkassoforetak, på finkn.no. Det er gratis å klage til sekretariatet, og behandling i nemnda koster 250 kr. Nemnda tar ikke stilling til om du skylder selve hovedkravet (inkassoloven § 22). Se Finansklagenemnda inkasso.

Finanstilsynet

Myndigheten som gir og trekker tilbake inkassobevillinger og fører tilsyn med inkassoforetakene (inkassoloven § 30). Finanstilsynet behandler ikke klager i enkeltsaker, men tar imot tips. Se Finanstilsynet og inkasso.

Forbruker

En skyldner som har pådratt seg gjelden som privatperson. Overfor forbrukere kan reglene om varsler, frister og kostnader ikke avtales bort til skyldnerens skade (inkassoloven § 3), og kreditor kan ikke kreve andre gebyrer enn dem inkassoloven tillater (forsinkelsesrenteloven § 4 b). Se kan inkassoloven avtales bort?.

Fordringshaver

Den som har penger til gode, også kalt kreditor. Fordringshaveren eier kravet og kan drive det inn selv, gi det til et inkassobyrå eller selge det. Se hva inkasso er.

Foreldelse

At et krav ikke lenger kan kreves inn fordi det har gått for lang tid. Den alminnelige fristen er tre år fra forfall (foreldelsesloven § 2), og etter dom eller utlegg uten full dekning løper en ny frist på ti år. Se er inkassokravet foreldet?.

Forfall

Datoen da en regning skal være betalt. Fra forfall kan kreditor kreve forsinkelsesrente, og purring eller inkassovarsel med gebyr kan tidligst sendes 14 dager etter forfall (inkassoforskriften § 1-2). Se inkassoprosessen steg for steg.

Forliksklage

Klagen som bringer en sak inn for forliksrådet. Gebyret er 2 071 kr i 2026 (1,54 ganger rettsgebyret, rundet ned). En forliksklage avbryter foreldelsen. Se forliksklage fra inkassobyrå.

Forliksrådet

Lekmannsorganet i hver kommune som behandler mindre sivile tvister, ofte inkassosaker. Forliksrådet kan mekle, avsi dom og avsi fraværsdom når den innklagede ikke svarer eller møter. Se forliksrådet i inkassosaker.

Forsinkelsesrente

Renten kreditor kan kreve når et krav ikke betales ved forfall. Den fastsettes hvert halvår og er 12,25 % i året fra 1. juli 2026 (forsinkelsesrenteloven § 3). Se renter på inkassokrav.

Fraværsdom

Dom som forliksrådet kan avsi når den innklagede ikke svarer på forliksklagen eller ikke møter (tvisteloven § 6-10). Mange kaller den uteblivelsesdom. Du kan be om oppfriskning innen én måned uten å vise at du hadde gyldig fravær. Se uteblivelsesdom i forliksrådet.

Fremmedinkasso

Inndriving av krav for andre, mot betaling. Det krever inkassobevilling fra Finanstilsynet, og foretaket må stille sikkerhet (inkassoloven § 4). Se fremmedinkasso og oppkjøp.

G

Gebyrmessig erstatning

Forskriftens navn på gebyrene kreditor kan kreve for egne varsler: 38 kr for purring og inkassovarsel og 113 kr for betalingsoppfordring i 2026 (inkassoforskriften kapittel 1). Det kan kreves gebyr for høyst tre varsler for samme krav i løpet av seks måneder, til sammen 189 kr. Se gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Gjeldsbrev

Et skriftlig dokument der skyldneren erkjenner å skylde et bestemt beløp. Gjeldsbrev brukes ofte ved private lån. Se gjeldsbrev som tvangsgrunnlag.

Gjeldsordning

En ordning etter gjeldsordningsloven for den som ikke kan betale gjelden sin. Skyldneren betaler det han kan over en periode, og resten slettes. Se gjeldsordning ved inkasso.

Gjeldsregisteret

Registeret som viser usikret gjeld fra finansforetak, som forbrukslån, kredittkort og rammekreditt. Det viser ikke inkassosaker. Se Gjeldsregisteret og inkasso.

Gjeldsrådgivning

Gratis økonomi- og gjeldsrådgivning fra Nav, på telefon 55 55 33 39 og ved Nav-kontoret. Rådgiveren kan hjelpe deg med oversikt, budsjett og kontakt med kreditorene. Se gratis gjeldsrådgivning.

God inkassoskikk

Den rettslige standarden all inndriving skal følge, også når kreditor driver inn selv (inkassoloven § 8). Det er i strid med god inkassoskikk å utsette noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Brudd kan føre til at kostnadene faller bort. Se god inkassoskikk.

H

Heving

At banken sier opp et lån og krever hele restgjelden betalt fordi kunden har misligholdt det vesentlig. Er du forbruker, skal du først ha fått to ukers frist til å rette forholdet (finansavtaleloven § 3-51). Se mislighold av lån.

Hovedkrav

Selve kravet, for eksempel regningen eller lånet, til forskjell fra tilleggskravene: renter, gebyrer og salær. Finansklagenemnda kan ikke ta stilling til om du skylder hovedkravet. Se hva nemnda ikke kan behandle.

Hovedstol

Beløpet kravet gjelder, uten renter etter forfall, gebyrer og salær. Hovedstolen, med renter påløpt før forfall, avgjør hvilket trinn i salærtabellen kravet havner i. Se hovedstol.

I

Inkassator

Et foretak med bevilling til å drive inkassovirksomhet, i dagligtale et inkassobyrå (inkassoloven § 2). Se hva et inkassobyrå gjør.

Inkasso

Inndriving av forfalte pengekrav. Inkassoloven gjelder all slik inndriving (inkassoloven § 1), mens inkassovirksomhet, å drive inn krav for andre eller kjøpe opp forfalte krav, krever bevilling (inkassoloven § 2). Se hva inkasso er.

Inkassobevilling

Tillatelsen fra Finanstilsynet til å drive inkassovirksomhet. Foretaket må blant annet ledes av en person med personlig inkassobevilling og stille sikkerhet (inkassoloven § 5). Se slik sjekker du om byrået har tillatelse.

Inkassobyrå

Daglig navn på et inkassoforetak. Finanstilsynets virksomhetsregister viste 72 foretak med inkassobevilling i oktober 2026. Se inkassobyråer i Norge.

Inkassoforskriften

Forskriften til inkassoloven (FOR-1989-07-14-562). Den fastsetter inkassosatsen, gebyrene, salærtabellen og reglene om sikkerhet og klientmidler. Se den kommenterte inkassoforskriften.

Inkassoklagenemnda

Det gamle navnet på klageorganet for inkassosaker. Ordningen er i dag en del av Finansklagenemnda (FinKN Inkasso). Se fra Inkassoklagenemnda til FinKN.

Inkassoloven

Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav, i kraft fra 1. oktober 1989. En ny inkassolov er vedtatt, men ikke satt i kraft. Se hva inkassoloven er.

Inkassoomkostninger

Alt som kan legges på et inkassokrav: forsinkelsesrente, gebyrer, salær og eventuelle rettslige kostnader. Se inkassoomkostninger 2026.

Inkassoregisteret

Et privat aksjeselskap som viser saker fra de inkassoforetakene det er koblet til. Det er ikke et offentlig register, og det finnes ikke noe offentlig register over alle inkassosaker. Se finnes det et inkassoregister?.

Inkassosalær

Det høyeste beløpet skyldneren kan kreves for kreditors kostnader til et inkassobyrå. Salæret følger hovedstolen i sju trinn og er 187,50 kr for krav til og med 500 kr i 2026 (inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3). Se inkassosalær 2026.

Inkassosats

Grunnbeløpet som gebyrene og salærene regnes ut fra: 750 kr fra 1. januar 2026 (inkassoforskriften § 1-1). Satsen justeres ikke automatisk, men fastsettes ved forskrift. Se inkassosatsen 2026.

Inkassovarsel

Det skriftlige varselet om at kravet vil bli sendt til inkasso, med en betalingsfrist på minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Betaler du innen fristen, kan det ikke kreves inkassosalær. Gebyret er 38 kr. Se inkassovarsel.

Inndragning av bevilling

At Finanstilsynet trekker tilbake en inkassobevilling, for eksempel fordi foretaket ikke har overholdt pliktene sine eller ikke lenger oppfyller vilkårene (inkassoloven § 31). Se inkassobyråer som har mistet bevillingen.

Innsigelse

En protest mot kravet, for eksempel at varen var mangelfull eller regningen allerede betalt. Innsigelser du har satt fram overfor inkassatoren, har samme virkning som om de var satt fram overfor kreditor (inkassoloven § 13). Se innsigelsen som stopper saken.

Intet til utlegg

Resultatet når namsfogden ikke finner noe å ta utlegg i. Kravet består, og kreditor kan prøve igjen senere. Se intet til utlegg.

K

Kausjon

Et løfte om å svare for en annens gjeld hvis skyldneren ikke betaler. For kausjon overfor finansforetak gjelder egne regler i finansavtaleloven kapittel 6. Se kausjonist og inkasso.

Klientkonto

En egen bankkonto der inkassoforetaket skal holde pengene det har krevd inn, atskilt fra sine egne midler (inkassoloven § 16, inkassoforskriften kapittel 4). Se sikkerhet og klientmidler.

Konkursbegjæring

En begjæring til tingretten om å åpne konkurs hos en skyldner som ikke kan betale. Mot bedrifter brukes konkursvarsel etter konkursloven § 63 noen ganger som inkassomiddel. Se konkursbegjæring som inkassomiddel.

Kontakttider

Den nye inkassoloven fastsetter når inkassoforetak kan kontakte skyldneren: kl. 08–21 mandag til fredag og 09–15 på lørdager, ikke på helligdager. Loven er ikke satt i kraft. Se telefoninkasso.

Kreditor

Den som har penger til gode, også kalt fordringshaver. Se egeninkasso for kreditorer.

Kredittopplysning

Opplysninger om betalingsevne og betalingsvilje som kredittopplysningsforetak samler inn og selger, blant annet betalingsanmerkninger. Inkassoforetakets taushetsplikt hindrer ikke at opplysninger brukes lovlig i slik virksomhet (inkassoloven § 28 andre ledd). Se kredittvurdering av kunder.

L

Langtidsovervåkning

Når et inkassokrav ikke blir betalt og saken legges i ro hos inkassoforetaket, mens kravet holdes ved like og følges opp med jevne mellomrom. Derfor kan gamle krav dukke opp igjen etter flere år. Se langtidsovervåkning.

Legalpant

Pant som følger direkte av loven. Borettslag og eierseksjonssameier har legalpant i boligen for ubetalte felleskostnader, begrenset til 2 G. Se inkasso for borettslag og sameier.

Lett salær

Det ordinære inkassosalæret, «enkle saker» i inkassoforskriften § 2-2. Det brukes til fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Se tungt og lett salær.

Livsoppholdssats

Beløpet du skal få beholde til livsopphold ved utleggstrekk, 11 388 kr i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, i tillegg til rimelige boutgifter. Se utleggstrekk i lønn og trygd.

M

Maksimalsats

Det høyeste beløpet som kan kreves i erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader. Inkassoforskriften § 2-1 sier at kreditor aldri kan kreve høyere samlet erstatning enn maksimalsatsene. Se hva et inkassosalær er.

Mva-tillegg

Tillegget på 25 % på salæret når kreditor ikke har fradrag for merverdiavgift, for eksempel en tannlege eller en privatperson. Se mva på inkassosalæret.

N

Namsfogden

Myndigheten som gjennomfører utlegg og andre tvangstiltak, en del av politiet. Namsfogden kan ta utlegg i lønn, trygd og eiendeler når kreditor har et tvangsgrunnlag. Se utleggsforretning ved inkasso.

Nedbetalingsavtale

En avtale med kreditor eller inkassobyrået om å betale i avdrag. Kreditor er bundet av nedbetalingsordninger inkassatoren avtaler (inkassoloven § 13). Brudd på en avtale med et inkassoforetak kan gi betalingsanmerkning. Se nedbetalingsavtale med inkassobyrået.

NPL-direktivet

EU-direktiv 2021/2167 om kredittforvaltere og kjøpere av misligholdte banklån. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, men den nye inkassoloven har et eget kapittel om det. Se NPL-direktivet.

Ny inkassolov

Lov 22. mai 2026 nr. 19, som skal erstatte inkassoloven fra 1988. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og den kan ikke tre i kraft før det finnes en ny inkassoforskrift. Se ny inkassolov 2026.

Næringsdrivende skyldner

Når skyldneren ikke er forbruker, kan maksimalsatsene for salær være halvannen gang så høye (inkassoforskriften § 2-1). Kreditor kan også kreve standardkompensasjon, men den trekkes fra salæret. Se salær for næringsdrivende.

O

Offentlige krav

Krav fra staten og kommunen, som skatt, avgifter og tilbakebetaling til Nav. Når det offentlige krever inn selv, følger det egne regler, og inkassoloven gjelder ikke. Se offentlige krav.

Omtvistet krav

Et krav skyldneren bestrider med rimelig grunn. Et slikt krav skal ikke drives inn videre som om det var ubestridt; spørsmålet må avgjøres, normalt i forliksrådet, og kostnadene kan falle bort (inkassoloven § 17 andre ledd). Se omtvistede krav.

Oppkjøpsforetak

Et foretak som kjøper forfalte krav og driver dem inn selv. Det krever inkassobevilling for oppkjøp (inkassoloven § 4), og skyldneren beholder de samme innsigelsene som mot den opprinnelige kreditoren. Se kravet ditt er solgt.

Overtredelsesgebyr

Et administrativt gebyr Finanstilsynet skal kunne ilegge inkassoforetak som bryter reglene, etter den nye inkassoloven. Loven er ikke satt i kraft. Se straff og sanksjoner.

P

Personlig inkassobevilling

Bevillingen den som faktisk leder et inkassoforetak, må ha. Kravene er minst tre års praktisk erfaring med inndriving de siste ti årene og politiattest (inkassoloven § 5 andre ledd). Loven krever ingen eksamen. Se personlig inkassobevilling.

Porteføljesalg

Salg av mange forfalte krav samlet, ofte fra banker til oppkjøpsforetak. Kravene selges vanligvis for mindre enn pålydende. Se porteføljekjøp.

Purregebyr

Gebyret kreditor kan kreve for en skriftlig purring: 38 kr i 2026, en tjuedel av inkassosatsen. Purringen må være sendt tidligst 14 dager etter forfall (inkassoforskriften § 1-2). Se purregebyr 2026.

Purring

En påminnelse om at en regning ikke er betalt. Gebyr kan kreves for høyst to purringer, eller én purring og ett inkassovarsel, før betalingsoppfordringen (inkassoforskriften § 1-3). Se purring og inkassovarsel selv.

Påkrav

Et skriftlig varsel som må sendes før kreditor kan begjære tvangssalg på grunnlag av pant. Fristen er to uker. Se påkrav.

R

Regress

At et forsikringsselskap som har betalt erstatning, krever beløpet tilbake fra den som var ansvarlig for skaden. En privatperson som bare har vært vanlig uaktsom, kan som oftest ikke kreves for en tingskade dekket av skadelidtes forsikring. Se regress fra forsikringsselskap.

Rentesrente

Rente beregnet av påløpte renter. I inkassosaker regnes forsinkelsesrenten av hovedstolen, og betalingsoppfordringen skal vise hovedkrav og renter hver for seg. Se rentesrente i inkassosaker.

Rettsgebyr

Grunnbeløpet for gebyrer i rettsvesenet, 1 345 kr i 2026. Forliksklage koster 1,54 og utleggsbegjæring 0,69 ganger rettsgebyret, rundet ned til 2 071 og 928 kr. Se kostnader i rettslig inkasso.

Rettslig inkasso

Inndriving gjennom forliksrådet, domstolene eller namsfogden, etter at den utenrettslige inndrivingen ikke har ført fram. Før inkassatoren tar rettslige skritt, skal betalingsoppfordringen ha varslet om det (inkassoloven § 11). Se hva rettslig inkasso betyr.

S

Sikkerhetsstillelse

Garantien et inkassoforetak må stille for ansvar overfor kreditorer og skyldnere (inkassoloven § 29). Den skal være minst 2,5 millioner kroner (inkassoforskriften § 3-4). Se er det trygt å betale til et inkassobyrå?.

Skyldner

Den som skylder penger. Er du forbruker, kan reglene om varsler, frister og kostnader ikke avtales bort til din skade (inkassoloven § 3). Se har du fått inkasso?.

Sluttoppgjør

Et endelig oppgjør der kreditor godtar et beløp som full betaling, ofte lavere enn kravet. Få det skriftlig før du betaler. Se sluttoppgjør på inkasso.

Solidaransvar

Når flere skylder samme beløp, og kreditor kan kreve hele beløpet fra hvem av dem den vil. Den som betaler mer enn sin del, kan kreve resten fra de andre. Se solidarisk ansvar.

Standardisert erstatning

Den nye inkassolovens erstatning for inndrivingskostnader, som skal erstatte dagens inkassosalær. Beløpene skal fastsettes i en ny forskrift og er ikke bestemt. Se standardisert erstatning.

Standardkompensasjon

Kompensasjonen på 40 euro mellom næringsdrivende, 430 kr fra 1. juli 2026 (forsinkelsesrenteloven § 3 a). Den gjelder ikke forbrukere og trekkes fra et eventuelt inkassosalær. Se forsinkelsesrente og 40 euro.

Stevning

Et søksmål som bringer en sak inn for tingretten. I inkassosaker går større eller mer kompliserte krav noen ganger til tingretten i stedet for forliksrådet. En stevning avbryter foreldelsen (foreldelsesloven § 15). Se hva rettslig inkasso betyr.

Særlig tvangsgrunnlag

Et tvangsgrunnlag som ikke er dom eller forlik, for eksempel en skriftlig regning kreditor selv har sendt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f). Det gir grunnlag for utlegg uten at saken først går til forliksrådet. Se tvangsgrunnlag.

T

Taushetsplikt

Inkassoforetaket og de ansatte har taushetsplikt om det de får vite om skyldnerens personlige forhold (inkassoloven § 28). Byrået kan for eksempel ikke fortelle arbeidsgiveren din om gjelden. Se taushetsplikt i inkassosaker.

Telefoninkasso

Når inkassoforetaket ringer skyldneren om kravet. God inkassoskikk setter grenser for når og hvor ofte det kan skje. Se telefoninkasso.

Tilsvar

Svaret du sender forliksrådet når du har fått en forliksklage. Svarer du ikke innen fristen, kan det bli fraværsdom. Se forliksklage fra inkassobyrå.

Tungt salær

Det doble salæret som kan kreves når fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager (inkassoforskriften § 2-3). For krav til og med 500 kr er det 375 kr i 2026. Se tungt og lett salær.

Tvangsfullbyrdelse

At et krav gjennomføres med tvang gjennom namsfogden, for eksempel ved utlegg eller tvangssalg. Det krever et tvangsgrunnlag. Se varsel om tvangsfullbyrdelse.

Tvangsgrunnlag

Det rettslige grunnlaget for å tvangsfullbyrde et krav: en dom, et forlik eller et særlig tvangsgrunnlag som en skriftlig regning. Se tvangsgrunnlag.

Tvangssalg

Salg av en eiendel med tvang for å dekke et krav med pant, for eksempel en bolig eller bil. Se kan inkasso ende i tvangssalg?.

U

Uteblivelsesdom

Vanlig navn på det tvisteloven kaller fraværsdom: en dom forliksrådet kan avsi når den innklagede ikke svarer eller ikke møter. Se uteblivelsesdom i forliksrådet.

Utenrettslig inndriving

Inndriving med brev og telefon, før saken går til forliksråd eller namsfogd. Kostnadene ved utenrettslig inndriving er begrenset av maksimalsatsene (inkassoloven § 17). Se inkassoprosessen.

Utkastelse

At namsfogden fjerner en leietaker fra boligen med tvang, for eksempel etter ubetalt husleie. Utkastelse er et eget tvangstiltak og ikke en del av inkassosaken om pengene. Se leietaker betaler ikke husleie.

Utlegg

Når namsfogden sikrer kravet ved pant i en eiendel eller trekk i lønn eller trygd. Se utleggsforretning ved inkasso.

Utleggsbegjæring

Kreditors begjæring til namsfogden om å ta utlegg. Gebyret er 928 kr i 2026 (0,69 ganger rettsgebyret, rundet ned), og kreditor kan kreve det dekket av skyldneren. Se utleggsbegjæring uten dom.

Utleggsforretning

Saken der namsfogden undersøker hva skyldneren har, og bestemmer om det skal tas utlegg. Se utleggsforretning ved inkasso.

Utleggspant

Pant som namsfogden tar i en eiendel, som bil, bolig eller bankinnskudd. Pantet kan ende i tvangssalg hvis kravet ikke blir betalt. Se utleggspant.

Utleggstrekk

Trekk i lønn, trygd eller pensjon som namsfogden bestemmer. Du skal beholde livsoppholdssatsen og rimelige boutgifter. Se utleggstrekk i lønn og trygd.

V

Varsel om tvangsfullbyrdelse

Varselet kreditor må sende før et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet, med to ukers frist (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Det er ikke det samme som et inkassovarsel. Se varsel om tvangsfullbyrdelse.

Virksomhetsregisteret

Finanstilsynets register over foretak med tillatelse, også inkassoforetak. Står et byrå ikke der, bør du undersøke nærmere før du betaler. Se slik sjekker du tillatelsen.