Mislighold av lån: to ukers frist før banken kan heve
Når et lån eller et kredittkort ikke betales, gjelder to lover samtidig. Finansavtaleloven avgjør når hele lånet forfaller. Inkassoloven avgjør hvordan det drives inn.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Betaler du ikke et avdrag på et lån eller et kredittkort, kan banken sende det forfalte beløpet til inkasso. Hele lånet kan den bare kreve inn etter at avtalen er hevet, og er du forbruker, kan banken bare heve hvis du først har fått en frist på to uker til å rette forholdet (finansavtaleloven § 3-51 fjerde ledd). Forskjellen betyr mye for kostnadene: Inkassosalæret regnes av det som har forfalt. En termin på 2 500 kr og et hevet lån på 150 000 kr havner i helt ulike salærtrinn.
Finansavtaleloven bestemmer altså når og hvor mye som forfaller, og hvilke gebyrer banken kan ta. Inkassoloven bestemmer resten: varsler, frister, salær og god inkassoskikk.
Kort fakta: Heving krever vesentlig mislighold og, overfor forbrukere, to ukers frist (§ 3-51). Hevingen skal meddeles skriftlig med begrunnelse (§ 3-51 femte ledd). Forsinkelsesrente på hevingskravet løper for forbrukere først når fristen er ute (§ 3-52). Bare skriftlig avtalte gebyrer (§ 5-10). Inkasso først «etter kravets forfall» (inkassoloven § 9).
To trinn: en forfalt termin og et hevet lån
Et lån med nedbetalingsplan forfaller termin for termin. Betaler du ikke en termin, er det bare den terminen som er forfalt. Resten av lånet forfaller etter planen – med mindre banken hever avtalen eller sier opp kreditten.
| Forfalt termin | Hevet lån | |
|---|---|---|
| Hva er forfalt | Terminbeløpet | Hele restgjelden |
| Hva kan sendes til inkasso | Terminbeløpet | Hele restgjelden |
| Vilkår | At forfallsdatoen er passert | Vesentlig mislighold, to ukers frist og skriftlig hevingskrav |
| Lov som avgjør | Låneavtalen og inkassoloven | Finansavtaleloven §§ 3-51 og 3-52, deretter inkassoloven |
inkassoloven § 9 sier at inkassovarselet skal sendes «etter kravets forfall». Et inkassobyrå kan derfor ikke kreve inn hele saldoen før banken faktisk har gjort den forfalt.
Hva sier finansavtaleloven om heving?
Banken kan heve avtalen «ved vesentlig mislighold fra kundens side» (§ 3-51 første ledd). Bestemmelsen nevner også andre hevingsgrunner, for eksempel konkurs og bevisst tilbakeholdte opplysninger ved søknaden. For forbrukere har fjerde ledd en egen sperre:
«Er kunden forbruker, kan heving bare skje dersom kunden er gitt en frist på to uker til å rette forholdet.»
Femte ledd krever at hevingen meddeles i et skriftlig dokument som opplyser hva hevingen bygger på, hvilke krav banken gjør gjeldende, hvordan du kan klage, og hvordan hevingen kan unngås. Et brev som bare sier at «lånet er sagt opp og oversendt til inkasso», oppfyller ikke kravene.
Lovdata viser at § 3-51 er vedtatt endret ved lov 19. juni 2026 nr. 48, som ikke er satt i kraft. Teksten over er den som gjelder i dag.
Regneeksempel: salær for én termin og for hele lånet
Et forbrukslån fra en bank har en månedlig termin på 2 500 kr og en restgjeld på 150 000 kr. Banken driver ikke mva-pliktig virksomhet – finansieringstjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven (§ 3-6) – og derfor kommer 25 prosent i tillegg til maksimalsatsene. Tabellen viser høyeste salær for en privatperson i 2026:
| Sendt til inkasso | Salærtrinn | Lett salær med mva-tillegg | Tungt salær med mva-tillegg |
|---|---|---|---|
| Én termin, 2 500 kr | t.o.m. 2 500 kr | 375 kr | 750 kr |
| Hevet lån, 150 000 kr | t.o.m. 250 000 kr | 3 375 kr | 6 750 kr |
Forskjellen på lett salær er 3 000 kr. Finanstilsynet har lagt til grunn at mva-tillegget avhenger av den opprinnelige kreditorens mva-status, også når kravet er solgt videre (se mva på inkassosalæret). Vil du regne på ditt eget krav, bruk kalkulatoren for inkassosalær.
Finansklagenemnda: salær av hele saldoen var feil
I sak FinKN 2025-240 hadde en forbruker et kredittkort med en ramme på 50 000 kr og hadde misligholdt én termin. Kredittavtalen krevde to måneders oppsigelse eller vesentlig mislighold før hele saldoen kunne kreves. Likevel beregnet inkassoforetaket salæret av hele saldoen. Nemnda viste til at inkasso bare kan settes i verk etter kravets forfall, og at byrået burde ha sjekket vilkårene i avtalen. Forbrukeren fikk medhold, og salæret på 1 400 kr skulle betales tilbake.
Saken viser hvorfor det lønner seg å spørre: Når ble lånet hevet eller sagt opp, og fikk jeg skriftlig melding med to ukers frist?
Renten etter mislighold
På forfalte terminer kan banken kreve forsinkelsesrente fra forfall, eller fortsette med den avtalte renten hvis det løp en avtalt rente før forfall (forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd). Hever banken lånet, gjelder en særregel for forbrukere: Forsinkelsesrente på hevingskravet løper først fra utløpet av fristen på to uker (finansavtaleloven § 3-52 tredje ledd). Mer om samspillet står i artikkelen om inkassoloven og forsinkelsesrenteloven.
Gebyrer: to sperrer på en gang
Finansavtaleloven § 5-10 sier at banken ikke kan kreve «gebyr eller annet vederlag utover det som er skriftlig avtalt med kunden». Etter forfall kommer forsinkelsesrenteloven § 4 b i tillegg: I forbrukerforhold kan det ikke kreves andre gebyrer enn erstatningsbeløpene etter inkassoloven §§ 17 til 20. Slik vi leser reglene, må et gebyr for purring på et misligholdt lån derfor både være skriftlig avtalt og holde seg innenfor inkassoforskriftens 38 kr.
Når du er syk eller har mistet inntekten
Inkassoloven krever at inndrivingen skjer i samsvar med god inkassoskikk. I sak FinKN 2024-1072 fikk en forbruker medhold i en klage mot et inkassoforetak som ikke hadde gitt henstand på låneterminer mens skyldneren ventet på sykepenger fra Nav. Den nye inkassoloven, som er vedtatt, men ikke satt i kraft, sier uttrykkelig at inndrivingen i rimelig utstrekning skal tilpasses når skyldneren har alvorlig sykdom eller særskilte betalingsvansker. Be om betalingsutsettelse tidlig, og dokumenter hvorfor. Gratis hjelp får du hos Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.
Lånet er solgt – hva nå?
Mange misligholdte forbrukslån og kredittkortkrav selges. Ved utgangen av 2024 var 60 prosent av inkassosakene mot forbrukere på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp av finansieringsforetak. Kjøperen overtar kravet slik det er, og vilkårene i finansavtaleloven og inkassoloven gjelder fortsatt. Les mer i artikkelen om oppkjøp av forfalte krav. Finanstilsynet fikk i 2023 flere hendelsesrapporter om at skyldnere var krevd for høye kostnader og renter i saker om kredittkort, forbrukslån og bilfinansiering.
Hvem klager du til?
Mener du at banken hevet lånet urettmessig eller tok gebyrer som ikke var avtalt, er det en klage på banken. Mener du at inkassoforetaket har krevd for mye salær eller brutt god inkassoskikk, er det en klage på inkassoforetaket. Finansklagenemnda behandler begge deler, men som to separate saker i to nemnder. Klag først skriftlig til den det gjelder. Framgangsmåten for inkassodelen står i artikkelen Finansklagenemnda inkasso: slik klager du, og mer om inkasso på denne typen gjeld i inkasso på kredittkort og forbrukslån.
Ofte stilte spørsmål
Kan banken sende hele lånet til inkasso når jeg mangler én termin?
Ikke uten videre. Hele lånet forfaller først når banken har hevet avtalen. Er du forbruker, må du først ha fått en frist på to uker til å rette forholdet, og hevingen skal meddeles skriftlig med begrunnelse.
Hvor lang frist må banken gi før den hever lånet?
To uker, når du er forbruker. Fristen skal gi deg mulighet til å betale det som er misligholdt og dermed unngå heving.
Kan banken kreve gebyrer som ikke står i låneavtalen?
Nei. Etter finansavtaleloven § 5-10 kan banken bare kreve gebyrer som er skriftlig avtalt. Etter forfall kan det i tillegg bare kreves gebyrer som inkassoloven og inkassoforskriften tillater.
Hvorfor er salæret så mye høyere når lånet er hevet?
Salæret beregnes av det som har forfalt. Et hevet lån gjør hele restgjelden forfalt, og kravet havner i et høyere salærtrinn enn en enkelt termin.
Hvem klager jeg til hvis både banken og inkassobyrået har gjort feil?
Til Finansklagenemnda, men som to saker: én mot banken og én mot inkassoforetaket. Klag først skriftlig til hver av dem.
Kilder
- Finansavtaleloven § 3-51 Tjenesteyterens rett til å heve avtalen (Lovdata)
- Finansavtaleloven § 3-52 Virkningen av heving (Lovdata)
- Finansavtaleloven § 5-10 Vederlag og gebyrer (Lovdata)
- Forsinkelsesrenteloven §§ 3 og 4 (Lovdata)
- Merverdiavgiftsloven § 3-6 Finansielle tjenester (Lovdata)
- Inkassoforskriften §§ 2-1 til 2-3 (Lovdata)
- Finansklagenemnda: inkasso
- Finanstilsynet: endret forståelse av inkassoforskriften § 2-2 (05.08.2026)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.