Inkassoloven fra 1988 trådte i kraft 1. oktober 1989 og gjelder fortsatt, nesten 40 år senere. Før den fantes egne lover fra 1913 og 1936. Siden 2002 har salæret vært knyttet til inkassosatsen, som har gått fra 520 kr til 750 kr i 2026. Debatten handler om hvor mye en ubetalt regning skal få koste, og hvem som tjener på gamle krav.
Inkassolovens historie forteller hva som gjaldt før 1988, og inkassoloven 1988 hvilke problemer loven skulle løse. Endringene 1989–2026 samler revisjonene i én tidslinje. I debattdelen veier inkassobransjen under lupen overskudd mot underskudd, er inkassosalærene for høye? sammenligner med nabolandene, og porteføljekjøp ser på hvem som tjener på solgte krav. Myter om inkasso rydder opp i det mange tror.
Historie
Inkassolovens historie: hva gjaldt før 1988?
Inkassoloven fra 1988 var den første loven som bare handlet om inkasso. Før den delte inkassatorene lov med auksjonarius og rettshjelperen, og bevillingen fikk de fra kommunen.
Inkassoloven 1988: fem problemer loven skulle løse
Inkassoloven av 13. mai 1988 var den første egne loven om inkasso i Norge. Den ble laget for å rydde opp i en bransje med dårlig rykte, og nesten alle grepene står fortsatt.
Endringene i inkassoloven 1989–2026: tidslinje
Inkassoloven fra 1988 har vart i 37 år, men den er ikke den samme loven. Her er alle de viktige endringene i loven og forskriften, år for år.
Inkassoklagenemndas historie: 304 vedtak på 14 år
Fra 2003 kunne skyldnere klage inkassobyråer inn for en egen nemnd. Vedtaksarkivet viser hva folk klaget på – og flere av de gamle vedtakene brukes fortsatt.
Konsolideringen av inkassobransjen: ti foretak har 86 prosent
Inkassobransjen er blitt færre og større. Her er det som faktisk kan dokumenteres: tallene fra Finanstilsynet, sammenslåingene i Foretaksregisteret og forklaringene myndighetene selv har gitt.
Debatt
Inkassobransjen under lupen: gullgruve eller underskuddsbransje?
Forbrukerrådet kaller salærene uforholdsmessig høye. Departementet skriver at en stor del av foretakene går med underskudd. Begge deler kan stemme samtidig, og tallene viser hvorfor.
Er inkassosalærene for høye? Argumentene på begge sider
Forbrukerrådet mener norske inkassosalærer er for høye. Departementet mener mange inkassoforetak går med underskudd. Begge viser til tall – her er de, med kilde og dato.
Porteføljekjøp: forbrukslån selges for 80–85 % – hvem tjener?
Når en bank selger et misligholdt lån, får den ikke hele beløpet. Kjøperen regner med å tjene inn differansen, rentene og kostnadene. Det er her striden står.
Langtidsovervåkning: rimelig innkreving eller evig gjeld?
Lovgiver har sagt at kreditor skal kunne følge med i mange år. Kritikerne sier rentene gjør gjelden umulig å komme ut av. Begge deler står i kildene.
Forbrukslån og inkasso: 395 455 saker og striden om «garantien»
Forbrukslån utgjør en liten del av inkassosakene, men en stor del av pengene. Spørsmålet er om lett tilgang på inkasso har gjort det for lett å låne ut.
Automatisert inkasso og rettssikkerhet: når systemet tar feil
Inkassoloven fra 1988 ble skrevet for saksbehandlere med papirmapper. I dag går brevene ut fra systemer. Det gjør inkasso billigere, men en feil i et system rammer tusenvis av saker på en gang.
Hva den nye inkassoloven ikke løste: salæret, langtidsovervåkning og nemnda
Ny inkassolov ble vedtatt i 2026 etter åtte års arbeid. Den gir skyldnerne flere rettigheter og foretakene strengere krav. Men flere av de spørsmålene som har preget debatten, er enten skjøvet over til forskriften eller ikke tatt opp i det hele tatt.
Slik ser en inkassosak ut fra innsiden: ti trinn og reglene bak dem
En inkassosak ser enkel ut fra utsiden: et brev, en frist, kanskje et nytt brev. Inne i foretaket går den gjennom en rekke kontrollpunkter som loven, forskriften og Finanstilsynets rundskriv bestemmer. Her er de, trinn for trinn.
Myter om inkasso: tolv ting mange tror – og hva loven sier
Mye av det som sies om inkasso, var riktig en gang, eller har aldri vært det. Her er tolv påstander vi ofte ser, og hva lov, forskrift og myndighetene faktisk sier i 2026.
Fremtidens inkasso: digitale krav, solgte lån og en ny kostnadsmodell
Inkasso i Norge står foran den største omleggingen siden 1988. Mye er bestemt i den nye loven, men de viktigste detaljene skal fastsettes i en forskrift ingen har sett ennå. Her skiller vi det som er vedtatt, fra det som bare er signaler.