Inkassoklagenemndas historie: 304 vedtak på 14 år
Fra 2003 kunne skyldnere klage inkassobyråer inn for en egen nemnd. Vedtaksarkivet viser hva folk klaget på – og flere av de gamle vedtakene brukes fortsatt.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Inkassoklagenemnda avgjorde 304 saker fra sommeren 2003 til utgangen av 2016. Det viser arkivet over eldre inkassovedtak som Finansklagenemnda (FinKN) har publisert. Nemnda ble til etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2003, og den bygde på en avtale mellom inkassobransjen og Forbrukerrådet. Fra 2017 publiseres inkassosakene som vanlige FinKN-avgjørelser.
Arkivet er mer enn historie. Finansklagenemnda viser fortsatt til vedtak fra 2003, 2006 og 2012 når den avgjør saker i dag, og departementet gjorde det samme i forarbeidene til den nye inkassoloven. Hvorfor nemnda ble opprettet, og hvordan den ble en del av FinKN, står i fra Inkassoklagenemnda til Finansklagenemnda. Her ser vi på hva nemnda faktisk gjorde.
Kort fakta: Lovgrunnlag: inkassoloven § 22, i kraft 1.1.2003. Avtaleparter: Norske Inkassobyråers Forening og Forbrukerrådet. Eldste vedtak i arkivet: 30. juni 2003 (sak 019-2003). Antall vedtak i arkivet: 304. Inkassosaker med FinKN-nummer fra 2017.
Nemnda bransjen og Forbrukerrådet laget
Justisdepartementet ville ikke opprette nemnda selv. Våren 2001 spurte departementet Norske Inkassobyråers Forening, som ifølge Ot.prp. nr. 115 (2001–2002) representerte rundt 80 prosent av foretakene og 90–95 prosent målt i omsetning, og Forbrukerrådet om de ville stå bak en klagenemnd. Begge sa ja. Departementet begrunnet behovet med at det i liten grad hadde vært ført offentlig tilsyn med at god inkassoskikk ble fulgt.
Loven ga nemnda kraft på tre måter: Skyldneren fikk rett til å kreve nemndsbehandling (inkassoloven § 22), betalingsoppfordringen måtte opplyse om denne retten, og tilsynsmyndigheten kunne sette som vilkår for bevillingen at foretaket var tilsluttet en nemnd. Nemnda skulle sende uttalelser om lovbrudd til tilsynet (inkassoloven § 24), og et foretak som hadde brutt god inkassoskikk, kunne måtte betale nemndas kostnader (inkassoloven § 25).
Vedtak år for år
| År | Vedtak | År | Vedtak |
|---|---|---|---|
| 2003 | 9 | 2010 | 26 |
| 2004 | 24 | 2011 | 23 |
| 2005 | 14 | 2012 | 31 |
| 2006 | 11 | 2013 | 28 |
| 2007 | 27 | 2014 | 18 |
| 2008 | 16 | 2015 | 25 |
| 2009 | 19 | 2016 | 32 |
Kilde: FinKNs arkiv over eldre inkassovedtak, hentet 28. oktober 2026, sortert etter vedtaksdato. I tillegg er én sak fra 2011 registrert i 2017. Tallene gjelder vedtak i selve nemnda. Saker som ble løst før de kom så langt, er ikke med.
Til sammenligning avgjorde nemnda i FinKN 17 inkassosaker i 2025, mens sekretariatet behandlet flere hundre. Ordningen har gått fra en nemnd som avgjorde nesten alt selv, til et system der de fleste klagene løses i sekretariatet. Tallene står i Finansklagenemndas statistikk.
Hva klagene handlet om
Hvert vedtak i arkivet har en kort beskrivelse av hva saken gjaldt. Teller vi stikkordene, nevnes «god inkassoskikk» i 54 saker og «salær» i 32. Deretter følger gebyrer (14), sammenslåing av krav (10), betalingsanmerkninger (8) og telefon (5). Én sak kan gjelde flere ting, og beskrivelsene er korte, så tellingen gir bare et grovt bilde. Men det er det samme bildet som i dag: Folk klaget på hvordan de ble behandlet, og på hva de ble krevd for.
Vedtakene som fortsatt brukes
110/2003 og 042/2006 – lovlige tvangsmidler. Sak 2003-110 gjaldt et inkassoforetak som ikke ville redusere gjelden og i stedet begjærte konkurs mot en arbeidsledig skyldner uten betalingsevne. Sak 2006-042 gjaldt blant annet inkasso mot en skyldner som hadde dokumentert liten betalingsevne. I FinKN 2026-1103 (13. oktober 2026) skrev nemnda at det i disse to sakene ble lagt til grunn at det ikke er i strid med god inkassoskikk å avslå forslag til minnelige løsninger og samtidig bruke lovlige innfordringstiltak.
2012-068 – ingen plikt til å vente. Saken gjaldt en utleggsbegjæring mens skyldneren forsøkte å få til en utenrettslig gjeldsordning. Nemnda uttalte at den ikke kunne se at kreditor eller inkassoforetaket hadde noen plikt til å avvente pågang i forbindelse med et slikt forsøk. FinKN siterte vedtaket ordrett i 2026. Finans Norges bransjenorm for utenrettslige gjeldsforhandlinger går lenger: Medlemmene sier der at de som hovedregel innstiller nye inkassotiltak i fire måneder når slike forhandlinger innledes. Normen er frivillig og gjelder bare medlemmene.
2006-080 – telefon på jobben. Saken gjaldt oppringing på arbeidsstedet og påstander om trakasserende uttalelser. Spørsmålet om hvor, når og hvor ofte et byrå kan ringe, er senere regulert i Finanstilsynets rundskriv og i den nye inkassoloven. Se telefoninkasso.
2006-250 og 2010-168 – foreldede krav. Allerede i 2007 vurderte nemnda inndriving av foreldede krav, og om skyldneren hadde saklig interesse i å få saken behandlet når salæret var frafalt. Spørsmålet om nemndas kompetanse når saken egentlig gjelder hovedkravet, følger nemnda fortsatt. Dagens praksis står i nemndpraksis: foreldelse.
2009-110 – gjeldsrådgiveren som ikke fikk svar. Saken gjaldt en kreditor som sendte kravet til inkasso uten å svare skyldnerens gjeldsrådgiver, og to krav som ikke ble slått sammen. Begge temaene går igjen i Finanstilsynets rundskriv om sammenslåing fra 2018.
Det aller første og det aller siste. Det eldste vedtaket i arkivet, 019-2003 fra 30. juni 2003, gjaldt to spørsmål som fortsatt er blant de vanligste: om et omtvistet krav kunne drives inn, og om fullt lett salær kunne kreves når skyldneren betalte etter fristen i inkassovarselet, men rett før betalingsoppfordringen ble sendt. Den siste saken som ble registrert i arkivet, sak 91/2011, gjaldt om et poststempel dagen etter datoen på betalingsoppfordringen betydde at skyldneren ikke hadde fått reelle 14 dager, og om en frist på sju dager i en «purring restkrav» var god inkassoskikk. Hvordan nemnda vurderer fristene i dag, står i nemndpraksis: varsler med feil.
Hva skjedde med nemnda?
Finansklagenemnda ble etablert 1. juni 2010 med et felles sekretariat for flere nemnder. Når Inkassoklagenemnda ble innlemmet, har vi ikke funnet i en primærkilde. Det vi vet, er at det eldre arkivet slutter i 2016, og at inkassosakene fra 2017 har FinKN-nummer. I dag sitter det en leder, én bransjerepresentant og én forbrukerrepresentant i hver sak som går til nemnda.
Reglene i loven er nesten uendret siden 2003. Den nye inkassoloven, som er vedtatt men ikke satt i kraft, viderefører nemndsreglene og gjør tilslutning til en godkjent tvisteløsningsordning til et vilkår for bevilling. Skal du klage i dag, står fremgangsmåten i Finansklagenemnda inkasso: slik klager du.
Ofte stilte spørsmål
Hva var Inkassoklagenemnda?
En klagenemnd for tvister mellom skyldnere og inkassoforetak, opprettet ved avtale mellom Norske Inkassobyråers Forening og Forbrukerrådet etter at inkassoloven fikk regler om nemndsbehandling fra 1. januar 2003. I dag behandles slike klager av Finansklagenemnda Inkasso.
Hvor mange saker avgjorde Inkassoklagenemnda?
Arkivet FinKN har publisert, inneholder 304 vedtak fra 2003 til 2016, med mellom 9 og 32 vedtak i året.
Hvor finner jeg gamle vedtak fra Inkassoklagenemnda?
Finansklagenemnda har et eget arkiv over eldre inkassovedtak på finkn.no. Avgjørelser fra 2017 og senere ligger i det vanlige nemndregisteret.
Brukes de gamle vedtakene fortsatt?
Ja. FinKN viste i oktober 2026 til vedtakene 110/2003, 042/2006 og 2012-068 om at det ikke er i strid med god inkassoskikk å bruke lovlige tvangsmidler i stedet for å gå med på en minnelig løsning.
Kilder
- Finansklagenemnda: avgjørelser i inkassosaker
- Finansklagenemnda: FinKN 2026-1103 (PDF)
- Ot.prp. nr. 115 (2001–2002) (regjeringen.no, PDF)
- Lov 20. desember 2002 nr. 106 (Lovdata)
- Inkassoloven § 22 (Lovdata)
- Finansklagenemnda: Statistikk 2025 (PDF)
- Finans Norge: Bransjenorm for utenrettslige gjeldsforhandlinger (PDF)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.