Inkassoklagenemnda heter nå Finansklagenemnda Inkasso

Inkassoklagenemnda finnes ikke lenger under det navnet. Klager på inkassobyråer behandles i dag av Finansklagenemnda Inkasso (FinKN Inkasso), som du finner på finkn.no. Det er den samme ordningen: en nemnd der skyldnere gratis kan få prøvd om et inkassobyrå har fulgt inkassoloven, og om de må betale salæret og gebyrene.

Ordningen ble til i 2003, etter at Stortinget året før hadde gitt inkassoloven et eget kapittel om nemndsbehandling. Den startet som et samarbeid mellom inkassobransjen og Forbrukerrådet, og har senere blitt en av fem nemnder under Finansklagenemnda. Reglene i loven er nesten uendret siden 2003.

Hvorfor fikk inkasso en egen klagenemnd?

Før 2003 hadde en skyldner som mente et inkassobyrå hadde gått for langt, i praksis bare domstolene å gå til. For et salær på noen hundre kroner er det ingen reell mulighet. Justisdepartementet la derfor fram Ot.prp. nr. 115 (2001–2002), der målet var å «betre skyldnaren si stilling og å motverke uheldig inkasso».

I høringsnotatet som er gjengitt i proposisjonen, pekte departementet på at det «i liten grad har vært ført offentlig tilsyn» med at kravet til god inkassoskikk ble overholdt. En nemnd kunne bidra til en mer effektiv håndhevelse – og bygge opp en praksis som gjorde reglene mer forutsigbare, slik Bankklagenemnda hadde gjort for bankene.

Departementet ville ikke opprette nemnda selv. Våren 2001 spurte det Norske Inkassobyråers Forening, som ifølge proposisjonen representerte rundt 80 prosent av inkassoforetakene og 90–95 prosent målt i omsetning, og Forbrukerrådet om de ville stå bak en slik nemnd. Begge var positive. Nemnda ble altså privat og avtalebasert, men loven fikk regler som ga den kraft.

Hva Stortinget vedtok i 2002

Lovendringen ble vedtatt 20. desember 2002 og trådte i kraft 1. januar 2003. Den ga inkassoloven et nytt kapittel VII om nemndsbehandling. Reglene står der fortsatt:

Regel	Hva den betyr for deg
inkassoloven § 22	Du kan kreve nemndsbehandling når du har «saklig interesse». Er du forbruker, kan du ikke avtale deg bort fra den retten.
inkassoloven § 23	Mens nemnda behandler tvisten, kan den ikke tas til domstolene. En sak nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.
inkassoloven § 24	Nemnda sender uttalelser om lovbrudd til Finanstilsynet (i 2003: Kredittilsynet).
inkassoloven § 25	Har byrået brutt god inkassoskikk, kan det pålegges å betale nemndas kostnader i saken.
inkassoloven § 26	Foreldelse av tvisten avbrytes når den bringes inn for nemnda – men ikke foreldelsen av selve hovedkravet.

To regler andre steder i loven sørget for at nemnda faktisk ble brukt. Betalingsoppfordringen skal opplyse om retten til nemndsbehandling (§ 10 andre ledd bokstav f), og Finanstilsynet kan sette som vilkår for bevillingen at foretaket er tilsluttet en nemndsordning (§ 5 fjerde ledd). Et foretak som ikke slutter seg til innen fristen, kan miste bevillingen (§ 31 bokstav c).

Tidslinje: fra 2001 til i dag

Tidspunkt	Hva skjedde
Våren 2001	Justisdepartementet spør Norske Inkassobyråers Forening og Forbrukerrådet om å opprette en klagenemnd.
13. september 2002	Ot.prp. nr. 115 (2001–2002) godkjennes i statsråd.
20. desember 2002	Lovendringen vedtas (lov nr. 106).
1. januar 2003	Nemndsreglene trer i kraft.
30. juni 2003	Det eldste vedtaket i FinKNs arkiv over eldre inkassosaker er datert denne dagen.
1. juni 2010	Finansklagenemnda etableres med felles sekretariat for flere nemnder.
2017	Inkassosakene publiseres med FinKN-nummer (for eksempel FinKN 2017-072).
28. mars 2023	Gjeldende avtale om Finansklagenemnda trer i kraft – inkasso er ett av områdene.
1. april 2026	Nye vedtekter for Finansklagenemnda gjelder.

Nøyaktig når Inkassoklagenemnda gikk over i Finansklagenemnda, har vi ikke funnet i en primærkilde. Det vi kan se, er at FinKN har et eget arkiv med 304 eldre nemndsvedtak i inkassosaker fra 2003 til 2016, og at sakene fra 2017 publiseres som vanlige FinKN-avgjørelser. Mer om nemndas første år kommer i artikkelen om Inkassoklagenemndas historie.

Gamle vedtak som fortsatt brukes

Praksisen fra den gamle nemnda er ikke historie. Nemnda viser fortsatt til den, og det gjør også departementet. I FinKN 2026-1103 (13. oktober 2026) bygde nemnda på Inkassoklagenemndas avgjørelser 110/2003 og 042/2006: Det er ikke i strid med god inkassoskikk å avslå et ønske om gjeldsreduksjon og bruke de tvangsmidlene loven gir adgang til. Prop. 3 L (2025–2026) om den nye inkassoloven gjengir den samme linjen, med henvisning til sakene 110-2003, 042-2006, 110-2009 og 68-2012.

Temaene i arkivet er de samme som i dag. Allerede i 2003 behandlet nemnda omtvistede krav og salær som ble krevd for en betaling som kom etter fristen i inkassovarselet. I 2006 vurderte den oppringing på arbeidsstedet, og i 2007 inndriving av foreldede krav. Hvordan nemnda dømmer i dag, står i artiklene om telefoninkasso og god inkassoskikk og omtvistede krav.

Hva er nytt med Finansklagenemnda?

Avtalepartene er flere. Finansklagenemnda er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening, NHO Mat og Drikke og Virke, og er godkjent som klageorgan for forbrukersaker. Inkassoforetakene er i dag organisert i Finans Norge og Virke – mer om dem i artikkelen om bransjeorganisasjonene.

Saksgangen er også en annen. De fleste klager avgjøres av sekretariatet, som er gratis. Vil du eller foretaket ha saken prøvd i selve nemnda, kan det kreves. Påklager du som forbruker en avvisning eller en avgjørelse fra sekretariatet, er klagegebyret 250 kr, og fristen er 21 dager. I nemnda sitter en leder sammen med én representant for bransjen og én for forbrukerne. Nemndas leder er i dag professor Erling Hjelmeng.

Det som ikke er endret, er grensen for hva nemnda kan avgjøre: Den tar stilling til om du må betale inkassokostnadene, ikke om du skylder selve fakturaen. Se hva Finansklagenemnda ikke kan behandle.

Hva endrer den nye inkassoloven?

Lite. Den nye inkassoloven (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Departementet skriver i Prop. 3 L at reglene om nemndsbehandling ikke er gjennomgått på nytt, og kapittel 5 (§§ 39–43) viderefører 1988-reglene nesten ordrett. Den viktigste forskjellen gjelder hvor sterkt foretakene bindes til nemnda:

Etter gjeldende lov kan Finanstilsynet sette som vilkår for bevillingen at foretaket er tilsluttet en nemndsordning (inkassoloven § 5 fjerde ledd). Om et bestemt byrå kan klages inn, avhenger av om det står på Finansklagenemndas liste over tilsluttede foretak.

Status for den nye loven står i artikkelen om den nye inkassoloven.

Slik klager du i dag

Klag først skriftlig til inkassobyrået og få et svar. Får du ikke medhold, sender du klagen gjennom skjemaet på finkn.no – nemnda tar ikke imot klager på e-post. Legg ved saksnummer, kopi av inkassovarsel og betalingsoppfordring, og skriv hva du vil oppnå. Steg for steg står i Finansklagenemnda inkasso: slik klager du, og hvor mange som får medhold, står i nemndas statistikk.