Finans Norge og Virke: inkassobransjens egne regler

De fleste inkassoforetak i Norge er medlem av enten Finans Norge eller Virke. Organisasjonene taler bransjens sak overfor myndighetene, og begge står bak Finansklagenemnda. Finans Norge har i tillegg to normer som er nyttige for deg som skylder penger: «God skikk for inkasso», som gjelder for foretak som autoriserer rådgiverne sine gjennom FinAut, og en norm for utenrettslige gjeldsforhandlinger der medlemmene som hovedregel lover å stanse nye inkassotiltak i fire måneder.

Normene er frivillige. De gir deg ikke flere rettigheter enn loven, men de sier hva bransjen selv har lovet – og det kan du vise til når du forhandler eller klager.

To organisasjoner – hva de gjør

	Finans Norge	Virke
Hvem	Finansnæringens organisasjon, med egen bransje for inkasso	Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, med eget inkassofellesskap
Medlemmer i inkasso	Ikke oppgitt på bransjesiden	Rundt 50 inkassoselskaper
Styring	Bransjestyre for inkasso og direktør for inkasso	Bransjeråd, nytt fra 1. september 2026
Normer for skyldnere	«God skikk for inkasso» og norm for utenrettslige gjeldsforhandlinger	Ingen egen norm funnet på bransjesiden
Autorisasjon	Inkassorådgivere autoriseres gjennom FinAut fra våren 2025	–
Statistikk	Månedlige inkassotall som ifølge organisasjonen dekker rundt 70 % av inkassogjelden	–

Virkes bransjeråd består av representanter for Brocon, Aurokap, Fair, Kreditorforeningen og Kravia. Finans Norge holdt sin første egne bransjekonferanse for inkasso 12.–13. mars 2026.

«God skikk for inkasso»: ti punkter

Normen er utarbeidet av Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) og gjelder for inkassoforetak som er tilknyttet ordningen. Den gjelder både personlig betjening og digitale prosesser, og ledere har et særlig ansvar for at rutiner og belønningssystemer bygger opp under reglene. De ti punktene er:

Punkt	Kjernen
1. Formål	Forsvarlig og effektiv inndriving som balanserer hensynet til skyldner og fordringshaver
2. Profesjonalitet	Redelig og profesjonell behandling, tydelige rammer
3. Personvern og taushetsplikt	Rutiner som sikrer personvern og taushetsplikt
4. Grunnlag	Fullgodt grunnlag; vern mot urettmessig pågang; tilpasning til skyldnere i en særlig vanskelig situasjon; kostnadene begrenset til det nødvendige
5. Informasjon	Korrekt, fullstendig og ikke misvisende
6. Interessekonflikt	Skyldners og kreditors berettigede interesser går foran foretakets
7. Avtale og anbefaling	Foretaket skal sørge for at skyldneren forstår avtaler som inngås
8. Fraråding og avslag	Fraråde og avslå avtaler som setter skyldneren under utilbørlig press
9. Oppfølging	Klargjøre rammene for den videre prosessen
10. Dokumentasjon	Avtaler og grunnlaget for dem skal dokumenteres og lagres

Mye av dette tilsvarer det loven allerede krever gjennom kravet til god inkassoskikk (inkassoloven § 8). Punkt 4 og 8 går lenger i ordlyden: Foretaket skal i «rimelig utstrekning» tilpasse inndrivingen til skyldnere i en særlig vanskelig situasjon, og avslå å medvirke til avtaler som setter skyldneren i en «urimelig vanskelig situasjon». Lovens regel er forklart i god inkassoskikk.

Normen for gjeldsforhandlinger: fire måneders pause

Finans Norges bransjenorm for utenrettslige gjeldsforhandlinger gjelder medlemmenes inkassoselskaper. Den handler om situasjonen der du – selv, med Nav eller med en annen rådgiver – prøver å få en samlet avtale for all gjelden din. Normen sier blant annet:

• Medlemmene vil «som hovedregel innstille nye inkassotiltak i fire måneder» når utenrettslige gjeldsforhandlinger innledes. Unntak gjelder blant annet rettslige skritt som allerede er satt i gang, krav med sikkerhet som boliglån og legalpant, og løpende utgifter som strøm, telefon og bompenger.
• Kravet skal som hovedregel ikke sendes til namsfogden eller forliksrådet i forhandlingsperioden, når skyldneren erkjenner gjelden eller foreslår realistiske avtaler.
• Forslag skal besvares innen rimelig tid, og et avslag skal begrunnes, med opplysning om hva som må endres.
• Ved fullført avtale skal restgjeld ettergis og betalingsanmerkninger og utlegg som ikke skal stå, slettes.

Normen stiller også krav til deg: Du skal ikke ta opp ny gjeld, og du må dokumentere inntekter og utgifter på forespørsel. Den oppfordrer dessuten byråene til å få skyldnere til å erkjenne krav som nærmer seg foreldelse. Tenk deg om før du gjør det, se nemndpraksis om foreldelse. Hjelp til forhandlingene får du gratis hos Navs økonomi- og gjeldsveiledning, se gratis gjeldsrådgivning.

Hva Finans Norge råder skyldnere til

På sin forbrukerside råder Finans Norge deg til å ta tidlig kontakt med inkassoselskapet, skaffe oversikt over økonomien og logge inn på tjenesten Inkassoregisteret for å se om du har flere krav. Inkassoregisteret er et privat selskap, ikke et offentlig register – se finnes det et inkassoregister? Finans Norge har også en mal for gjeldsbrev til bruk i frivillige betalingsordninger. Et gjeldsbrev er en erkjennelse av gjelden og kan gjøre det lettere for kreditor å få tvangsgrunnlag.

Hva Virke er opptatt av

Virkes bransjeside viser hvilke saker organisasjonen arbeider med for medlemmene:

• Inkassosatsen. Virke skriver at satsen sto stille fra 2017 og at organisasjonen har støttet at satsene bør løftes. Fra 2026 er den 750 kr.
• Fakturagebyr. Virke gjengir Finanstilsynets syn om at inkassoforetakene selv bærer ansvaret for en eventuell feilaktig rettsoppfatning, og at det er i strid med god inkassoskikk å kreve et ulovlig gebyr. Se fakturagebyr og purregebyr.
• Digitale utleggsbegjæringer. Fra 2026 skal begjæringer om utlegg kunne sendes maskinelt til Skatteetaten.
• Ny inkassolov og DORA, EUs regler om digital motstandskraft, som inkassoforetak i utgangspunktet ikke er direkte omfattet av.

Organisasjonene og Finansklagenemnda

Klageordningen for inkasso er et samarbeid mellom bransjen og forbrukerne. Allerede i 2001 ba Justisdepartementet bransjens daværende organisasjon, Norske Inkassobyråers Forening, og Forbrukerrådet om å opprette en klagenemnd. I dag er Finans Norge og Virke avtaleparter bak Finansklagenemnda sammen med Forbrukerrådet og andre. Foretak som er medlem av en avtalepart, er automatisk tilsluttet nemnda. Historien står i fra Inkassoklagenemnda til Finansklagenemnda.

Begge organisasjonene, sammen med Forbrukerrådet, var også med i arbeidsgruppen som Justisdepartementet oppnevnte i 2018 og som la grunnlaget for den nye inkassoloven. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Hva partene mente, står i høringssvar og kritikk.

Hva betyr normene i en klagesak?

En bransjenorm er ikke lov. Finansklagenemnda avgjør etter inkassoloven, og brudd på normen er ikke automatisk brudd på god inkassoskikk. Men nemnda beskriver god inkassoskikk som det som er «alminnelig anerkjent» blant dyktige og samvittighetsfulle yrkesutøvere, og bransjens egne normer sier noe om nettopp det. Har et byrå som er medlem av Finans Norge, sendt saken din til namsfogden midt i gjeldsforhandlinger, er normen et godt argument i klagen. Er du kreditor og skal velge byrå, se slik velger du inkassobyrå.