Slik velger du inkassobyrå: 12 ting du bør sjekke først

Velg et inkassobyrå som står i Finanstilsynets register med bevilling til å drive inn krav for andre, som er tilsluttet Finansklagenemnda, som gir deg en skriftlig avtale med tydelig pris for saker som ikke blir betalt, og som sier nei når kravet ditt er omstridt. Det siste høres rart ut, men et byrå som driver inn omtvistede krav, bryter god inkassoskikk – og da kan du miste retten til å få kostnadene dekket.

Et inkassobyrå opptrer i ditt navn. Brevene, telefonene og eventuelle feil går ut med firmanavnet ditt på. Derfor er valget mer enn et prisspørsmål. Under går vi gjennom det du kan kontrollere selv før du skriver under, og hva loven faktisk krever av byrået.

Hva gjør egentlig et inkassobyrå for deg?

Byrået overtar inndrivingen etter at fristen i inkassovarselet er ute. Det sender betalingsoppfordring, følger opp skyldneren, avtaler avdrag, og tar saken videre til forliksrådet eller namsfogden hvis det ikke kommer betaling. Inkassosalæret, som er erstatningen for byråets arbeid, kreves i utgangspunktet av skyldneren innenfor maksimalsatsene i inkassoforskriften.

Tre regler i inkassoloven styrer forholdet mellom deg og byrået, og de er verdt å kjenne før du velger:

• Byrået binder deg. Du er bundet av nedbetalingsordninger som byrået avtaler med skyldneren. Det står uttrykkelig i inkassoloven. Gir byrået skyldneren 24 måneders avdrag, gjelder det.
• Byrået kan gå rettens vei uten å spørre. Uten ditt uttrykkelige samtykke kan byrået ta ut forliksklage eller begjære utlegg, men andre rettslige skritt bare «i påtrengende tilfelle». Konkursbegjæring mot en kunde krever altså normalt din godkjenning.
• Pengene er dine, ikke byråets. Innkasserte midler skal utbetales til deg «snarest» og holdes adskilt fra byråets egne midler. Byrået kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag.

Ønsker du en grundigere gjennomgang av hva et byrå gjør, står det i artikkelen hva gjør et inkassobyrå.

1. Har byrået bevilling til å drive inn krav for andre?

Den som stadig eller ervervsmessig driver inn forfalte krav for andre, må ha inkassobevilling fra Finanstilsynet og være registrert i Foretaksregisteret (inkassoloven § 4). Å drive inkasso uten bevilling er straffbart (inkassoloven § 32).

Bevillingen avgrenses enten til inndriving for andre eller til oppkjøp og egen inndriving. Et foretak med oppkjøpsbevilling kan kjøpe kravene dine, men ikke drive dem inn som ditt byrå. Søk på foretaksnavnet i Finanstilsynets virksomhetsregister og se hvilken konsesjonstype som står oppført. Fremgangsmåten er forklart i artikkelen om å sjekke om byrået har tillatelse.

Et praktisk poeng: Navnet du kjenner fra markedsføringen, er ikke alltid navnet i registeret. Enkelte virksomheter er registrert som avdeling under et annet foretak. Er du i tvil, sammenlign organisasjonsnummeret i avtalen med registeret.

2. Er byrået tilsluttet Finansklagenemnda?

Skyldnere som er forbrukere, kan klage inkassokostnadene inn for Finansklagenemnda (FinKN), men bare når foretaket er tilsluttet ordningen. FinKN skriver at de fleste foretak på området er tilsluttet, og publiserer lista på finkn.no.

For deg som kreditor er tilknytningen en kvalitetsindikator. Et byrå som vet at feil kan ende i en avgjørelse som publiseres, har grunn til å holde orden. Nemnda behandler ikke selve fakturaen din, bare om skyldneren kan kreves for inkassokostnadene.

3. Hvordan håndterer byrået omtvistede krav?

Finanstilsynet har slått fast at bevilling bare gir adgang til å drive inn uomtvistede krav (rundskriv 20/2016). Byrået har en selvstendig plikt til å vurdere om kravet er rettmessig før det sender betalingsoppfordring (inkassoloven § 10). Bestrider kunden fakturaen med en begrunnelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal saken til forliksrådet, ikke videre gjennom vanlig inkasso.

Rundskrivet sier også at en høy andel tvister hos én oppdragsgiver krever tiltak fra byrået. Et seriøst byrå vil derfor spørre deg om dokumentasjon og kan si fra hvis mange av dine kunder protesterer. Det er ikke dårlig service; det beskytter deg. Kostnadene kan nemlig ikke kreves av skyldneren hvis han hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert (inkassoloven § 17 andre ledd).

Spør byrået konkret: Hva skjer når en kunde bestrider kravet på telefon? Finanstilsynet har i en tilsynsrapport påpekt at muntlige innsigelser skal behandles på lik linje med skriftlige.

4. Får du en skriftlig avtale med klare priser?

Inkassoloven fra 1988 har ingen egne regler om hva oppdragsavtalen mellom deg og byrået skal inneholde. Det er avtalefrihet, og derfor er det ekstra viktig at du får alt skriftlig: pris per sak, hva som skjer med saker som ikke blir betalt, hvem som eier eventuelle renter og gebyrer, og hvordan avtalen sies opp.

Prisen du betaler byrået, er ikke det samme som salæret skyldneren betaler. Spør særlig hva du skal betale når skyldneren ikke betaler i det hele tatt, når kravet blir trukket, og når saken går til langtidsovervåkning. Prisspørsmålene er samlet i artikkelen hva koster inkasso for kreditor, og hva avtalen bør inneholde, står i artikkelen om kontrakten med inkassobyrået.

5. Hvor raskt får du pengene?

Loven sier «snarest» om utbetaling av innkasserte midler. Den sier ikke hvor mange dager. Be derfor om at avregningsfrekvensen står i avtalen: daglig, ukentlig eller månedlig. Den nye inkassoloven setter en ytre grense på 14 dager etter at byrået har mottatt et innbetalt hovedkrav, men den er ikke satt i kraft.

Klientmidlene skal stå på en egen klientkonto (inkassoforskriften kapittel 4), og byrået skal stille sikkerhet på minst 2,5 millioner kroner eller 1/40 av fordringsmassen, det høyeste av disse (forskriften § 3-4). Sikkerheten dekker ansvar byrået pådrar seg overfor kreditorer og skyldnere.

6. Får du rapporter du kan bruke?

Byrået skal holde deg orientert om saken og, når den er avsluttet, gi en skriftlig oppstilling over hva skyldneren er krevd for, hva som er betalt og hva byrået har fått i vederlag. Det er minimumet. Spør hva du ser i en kundeportal underveis: status per sak, innbetalinger, innsigelser og saker som er sendt til forliksrådet.

7. Hva skjer med saker som ikke blir betalt?

Mange krav ender med «intet til utlegg» eller at skyldneren ikke kan betale nå. De kan bli liggende i år. Finanstilsynets statistikk nevner inntekter fra «andel av innkassert opprinnelig gjeld (hovedstol) i inkassosaker på langtidsovervåkning» som en inntektskilde for byråene. Det betyr at noe av hovedstolen kan gå til byrået når slike saker til slutt blir betalt.

Avklar på forhånd hvor lenge saken følges opp, hvem som bestemmer når den lukkes, og hvor mye av senere innbetalinger du får. Husk også at kravet kan bli foreldet hvis ingen avbryter fristen.

8. Hvordan kommuniserer byrået med kundene dine?

Brudd på god inkassoskikk kan koste deg kostnadsdekningen (inkassoloven § 17 fjerde ledd), og det kan koste deg kunder. Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefoninkasso sier at oppringing og SMS bare bør skje på hverdager kl. 08–21 og lørdager kl. 09–15, ikke på søn- og helligdager, og at gjentatte oppringingsforsøk til forbrukere ikke bør skje oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke og 15 ganger per måned.

Spør byrået om rutinene: Bruker de ringeroboter? Hvordan reserverer en kunde seg mot telefon? Kan du få se standardbrevene før de sendes? Er kundeforholdet viktig for deg, les også artikkelen om omdømmerisiko ved inkasso.

9. Hvilke funn har Finanstilsynet gjort?

Finanstilsynet publiserer tilsynsrapporter med foretakets navn. Mønsteret i rapportene fra 2022 til 2026 er tydelig: feil i renteberegning, sammenslåing av krav, håndtering av klientmidler, innsigelser som ikke ble behandlet, feil salær og inndriving av foreldede krav. Søk opp byrået du vurderer i Finanstilsynets nyhetsarkiv og les hva tilsynet fant, og om byrået har rettet det.

En tilsynsrapport betyr ikke at byrået er uegnet. Den viser hva tilsynet så etter, og gir deg gode spørsmål å stille. En oversikt over typiske funn står i artikkelen dette finner Finanstilsynet hos inkassobyråene.

10. Passer byrået til dine krav?

Et byrå som er godt på store volumer av små forbrukerkrav, er ikke automatisk riktig for en håndverker med få, store krav mot bedrifter. Spør hvilke typer krav byrået har mest av, og om det har erfaring med konkursvarsel mot næringsdrivende, med krav fra helsetjenester (der taushetsplikten setter grenser) eller med husleie.

Bransjen er konsentrert. Per 30. juni 2022 hadde de ti største foretakene 86 prosent av markedet målt i fordringsmasse, ifølge Finanstilsynets årsrapport. Resten fordeler seg på mange små og mellomstore byråer.

11. Byrå eller advokat?

Advokater kan drive inkasso i medhold av advokatbevillingen (inkassoloven § 4 tredje ledd). Kostnadsreglene er de samme, men tilsynet ligger hos Advokattilsynet. For et omstridt krav som uansett skal til forliksrådet eller retten, kan en advokat være mer naturlig enn et byrå. Forskjellene er forklart i artikkelen om advokatinkasso.

12. Trenger du byrå i det hele tatt?

Du kan drive inn egne krav uten bevilling og kreve 38 kr for purring og inkassovarsel og 113 kr for en betalingsoppfordring du sender selv. Mange kreditorer sender inkassovarselet selv og overlater bare sakene som ikke blir betalt innen fristen, til et byrå. Betaler skyldneren innen fristen i inkassovarselet, kan ingen byråsalær kreves av ham uansett (inkassoloven § 17 tredje ledd).

Sjekkliste du kan bruke i møtet med byrået

1. Står foretaket med organisasjonsnummer i Finanstilsynets register med bevilling for inndriving for andre?
2. Er foretaket tilsluttet Finansklagenemnda?
3. Hva gjør dere når en kunde bestrider kravet, muntlig eller skriftlig?
4. Hva betaler jeg når skyldneren ikke betaler, og når jeg trekker en sak?
5. Hvor ofte avregnes innbetalinger til meg?
6. Hvem får renter og gebyrer som skyldneren betaler?
7. Hvor lenge følges en sak uten betaling opp, og hva får dere av senere innbetalinger?
8. Kan jeg se standardbrevene og manuset for telefonsamtaler?
9. Hvilke tiltak tar dere uten å spørre meg først?
10. Hva har Finanstilsynet påpekt hos dere, og hva er rettet?
11. Hvordan sier jeg opp avtalen, og hva skjer med sakene som er i gang?
12. Hvem er min kontaktperson når noe går galt?

Typiske faresignaler, som press om lange bindingstider eller løfter om at «alle saker» blir løst, er samlet i artikkelen om varsellamper når du velger inkassobyrå.