Hva koster inkasso for kreditor? Ofte lite – men ikke alltid

Når skyldneren betaler hele kravet etter at et inkassobyrå har overtatt saken, er det som regel skyldneren som dekker byråets salær, innenfor maksimalsatsene i inkassoforskriften. For deg som kreditor koster inkassoen da lite eller ingenting. Du betaler selv når skyldneren betaler innen fristen i inkassovarselet, når kravet viser seg å være omstridt, når reglene er brutt, og når skyldneren ikke har noe å betale med. Hvor mye det blir i de tilfellene, står i avtalen din med byrået, ikke i loven.

Inkassoloven gir kreditor rett til å få dekket «nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving» (inkassoloven § 17 første ledd). Rettigheten har grenser, og det er de grensene som avgjør hva inkasso koster deg.

Hvem betaler byrået?

Byrået har en avtale med deg, ikke med skyldneren. Det er du som skylder byrået vederlag for jobben. Loven gir deg så rett til å kreve erstatning for kostnaden fra skyldneren, men aldri mer enn maksimalsatsene i forskriften kapittel 2. I praksis krever byrået inn salæret fra skyldneren på dine vegne og beholder det, og det er derfor mange kreditorer opplever inkasso som gratis.

Finanstilsynets statistikk bekrefter modellen fra byråenes side: «Utenrettslige nødvendige inndrivingskostnader (inkassosalær) er hovedinntekten for inkassoforetakene.» I 2025 hadde foretakene samlede inntekter på 5,01 milliarder kroner.

Fem situasjoner der du betaler selv

• Skyldneren betaler innen fristen i inkassovarselet. Da kan du ikke kreve erstatning for vederlag til et byrå (inkassoloven § 17 tredje ledd). Har du latt byrået sende inkassovarselet, er det avtalen din som avgjør om du betaler noe for den jobben.
• Skyldneren hadde rimelig grunn til innsigelser. Kostnadene kan ikke kreves når skyldneren hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet (inkassoloven § 17 andre ledd).
• Reglene er brutt. Har du, byrået eller andre som har hjulpet deg brutt god inkassoskikk, faller kostnadsansvaret bort. Er reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring eller plikter før rettslig inndriving brutt, kan vederlag til byrået ikke kreves (inkassoloven § 17 fjerde ledd).
• Skyldneren kan ikke betale. Ender saken med «intet til utlegg», står salæret like ubetalt som hovedkravet. Hva du da skylder byrået, avhenger av avtalen.
• Byråets pris er høyere enn maksimalsatsen. Differansen kan aldri veltes over på skyldneren, med et snevert unntak for faktiske kostnader i «særlige tilfeller» som må begrunnes skriftlig (forskriften § 2-5).

Etter inkassoloven fra 1988 er det «nødvendige» kostnader skyldneren skal erstatte, med maksimalsatser i forskriften som tak.

Regneeksempel: faktura på 4 000 kr til en privatperson

Eksemplet gjelder en mva-registrert bedrift med en kunde som er forbruker. Salæret er det høyeste skyldneren kan kreves for i 2026. Hva du betaler byrået, er satt opp som «etter avtale», fordi prisene varierer og ikke er offentlige.

Når betaler kunden?	Kunden betaler i tillegg til 4 000 kr	Din kostnad
Etter din purring	38 kr + forsinkelsesrente	Porto og arbeid
Innen fristen i ditt inkassovarsel	38 kr + 38 kr + forsinkelsesrente	Porto og arbeid
Etter byråets betalingsoppfordring	Inntil 600 kr i lett salær + rente	Etter avtale, ofte lite
Mer enn 28 dager etter fristen i betalingsoppfordringen	Inntil 1 200 kr i tungt salær + rente	Etter avtale
Aldri (intet til utlegg)	Ingenting	Tapt krav + 928 kr i utleggsgebyr + byråets pris for ubetalte saker

Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026, om lag 1,34 kr per dag på 4 000 kr. Ett poeng om gebyrene: Maksimalsatsen i forskriften § 2-1 er et tak på samlet erstatning for utenrettslig inndriving. Slik vi leser ordlyden, skal dine egne gebyrer holdes innenfor taket når saken går videre til byrå, så de kommer ikke på toppen av fullt salær. Regn ut taket for andre beløp med kalkulatoren for inkassosalær.

Merverdiavgiften: hvorfor det betyr noe om du er mva-registrert

Er du mva-registrert, får du fradrag for mva på byråets faktura, og salæret skyldneren betaler, er uten mva-tillegg. Er du ikke mva-pliktig – et borettslag, en tannlege, en privatperson eller en utleier av bolig – legges det 25 prosent til maksimalsatsene (forskriften § 2-2 andre ledd). Lett salær for 4 000 kr blir da 750 kr i stedet for 600 kr.

Finanstilsynet endret 5. august 2026 forståelsen av regelen: Det er den opprinnelige kreditorens mva-status som avgjør, også når kravet senere er solgt. Selger du krav, påvirker altså din status hva kjøperen kan kreve.

Prismodellene: hva du bør spørre om

Inkassoloven regulerer hva skyldneren kan kreves for, ikke hva byrået kan ta betalt av deg. Prisen er avtalefri, og vi oppgir ingen priser fordi de ikke er offentlige på en måte vi kan kontrollere. Still i stedet disse spørsmålene, og få svarene skriftlig:

1. Hva koster det meg når skyldneren betaler innen fristen i inkassovarselet?
2. Hva koster det når saken ikke gir betaling, og når jeg trekker den?
3. Hvem betaler rettsgebyrene for forliksklage og utlegg, og hvem får dem tilbake?
4. Hvem får forsinkelsesrenten som skyldneren betaler?
5. Hvilken andel av senere innbetalinger beholder byrået i saker på langtidsovervåkning?
6. Gir byrået meg noe tilbake av salærene, og i så fall hvordan er det regnet ut?

Det siste spørsmålet har en historie. Finanstilsynet ga allerede i 2014 retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag, såkalt «pay back». Under stortingsbehandlingen av den nye inkassoloven foreslo MDG og KrF et forbud mot «pay-back-modeller». Forslaget ble ikke vedtatt. Mer om valget av byrå står i artikkelen om å velge riktig inkassobyrå.

Rettslig inndriving: du legger ut gebyrene

Går saken videre, betaler den som begjærer, altså du eller byrået på dine vegne, gebyrene til forliksrådet og namsfogden. Forliksklage koster 2 071 kr og utleggsbegjæring 928 kr i 2026, og gebyrene betales selv om saken trekkes. Kostnadene kan kreves erstattet av skyldneren etter reglene om sakskostnader (inkassoloven § 21), men har skyldneren ingenting, får du dem ikke igjen.

Egeninkasso: billigere, men ikke gratis

Driver du inn selv, kan du kreve 38 kr for purring og inkassovarsel og 113 kr for en betalingsoppfordring, høyst 189 kr per krav innenfor seks måneder. Det dekker sjelden arbeidstiden. Til gjengjeld beholder du kontrollen over kundekontakten. Mange kombinerer: purring og inkassovarsel selv, byrå for det som ikke blir betalt. Reglene står i artikkelen om egeninkasso.

Er kunden en bedrift, kan du i stedet kreve en standardkompensasjon på 40 euro, 430 kr fra 1. juli 2026. Kompensasjonen og salæret kan ikke kreves dobbelt. Se artikkelen om forsinkelsesrente og 40 euro-kompensasjon.

Små krav: når regnestykket ikke går opp

Ved utgangen av 2025 gjaldt 39,9 prosent av inkassosakene mot forbrukere krav der opprinnelig gjeld var under 500 kr, ifølge Finanstilsynet. På slike krav er det høyeste lette salæret 187,50 kr. Ender en slik sak hos namsfogden, er utleggsgebyret alene større enn hele kravet. Når det lønner seg å sende til inkasso, er drøftet i artikkelen når lønner det seg å sende til inkasso. Tapte krav kan ha betydning for regnskap og skatt; det er tema i artikkelen om tap på krav.