Egeninkasso: drive inn egne krav uten bevilling – maks 189 kr
Har kunden ikke betalt, kan du gjøre mye av jobben selv før du kobler inn et inkassobyrå. Her er hva loven tillater, hva det koster kunden, og hvor grensene går.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Ny inkassolov på vei. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft. Reglene i denne artikkelen følger inkassoloven fra 1988, som fortsatt gjelder (kontrollert 28. oktober 2026). Hva som endres, og når.
Du trenger ingen bevilling for å kreve inn dine egne ubetalte fakturaer. Du kan selv sende purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring, og du kan kreve faste gebyrer for dem: 38 kr for en purring, 38 kr for et inkassovarsel og 113 kr for en betalingsoppfordring i 2026. Til sammen kan det aldri bli mer enn 189 kr i gebyrer per krav i løpet av en seksmånedersperiode.
Men selv om ingen fører tilsyn med deg, gjelder loven. Du må følge god inkassoskikk, varslene må sendes i riktig rekkefølge og med riktige frister, og gjør du feil, kan du miste retten til gebyrene. Denne artikkelen går gjennom reglene slik de gjelder i dag, og hva den nye inkassoloven vil endre.
Kort fakta: Egeninkasso krever ingen bevilling. Gebyrer 2026 (inkassoforskriften § 1-2): purring 38 kr, inkassovarsel 38 kr, egen betalingsoppfordring 113 kr. Purring og inkassovarsel gir gebyr bare hvis de sendes tidligst 14 dager etter forfall. Fristen i hvert varsel er minst 14 dager. Forsinkelsesrente 12,25 % fra 1.7.2026. God inkassoskikk gjelder (inkassoloven § 8).
Trenger du inkassobevilling for å drive inn egne krav?
Nei. Bevillingsplikten i inkassoloven § 4 gjelder «inkassovirksomhet», og loven definerer det som ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, pluss oppkjøp av forfalte krav og inndriving av dem (§ 2). En håndverker, en nettbutikk eller en utleier som driver inn sine egne fakturaer, faller utenfor. Loven gir Kongen adgang til å innføre bevillingsplikt for bestemte typer egne krav, men det er ikke gjort i inkassoforskriften.
Finanstilsynet skriver det samme fra sin side: Inndriving av egne forfalte pengekrav, for eksempel når en butikk selv driver inn sine egne utestående fakturaer, er ikke underlagt offentlig tilsyn.
Grensen går ved tre situasjoner:
- Du driver inn for andre – for eksempel for kundene i et regnskapsbyrå eller for andre firmaer i samme bygg – ervervsmessig eller stadig. Da kreves bevilling. Gjør du det bare leilighetsvis, kreves det ikke bevilling, men god inkassoskikk gjelder likevel.
- Du kjøper forfalte krav fra andre og driver dem inn. Det er oppkjøpsvirksomhet, og den krever bevilling (unntatt for finansforetak med rett til finansieringsvirksomhet).
- Advokater kan drive inn for andre i medhold av advokatbevillingen.
Å drive inkassovirksomhet uten bevilling er straffbart med bøter eller fengsel inntil tre måneder (inkassoloven § 32).
Reglene som gjelder deg selv om du ikke trenger bevilling
Inkassoloven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven § 1), ikke bare den som inkassobyråene driver. Det viktigste for deg som kreditor er kravet til god inkassoskikk. Lovteksten sier rett ut at det også gjelder «ved inndriving av egne pengekrav», og at det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for «urimelig påtrykk, skade eller ulempe».
Det betyr i praksis at du ikke kan true med konsekvenser som ikke finnes, kontakte kundens arbeidsgiver eller familie om gjelden, ringe på urimelige tidspunkter eller fortsette å kreve inn et krav kunden har bestridt med en saklig begrunnelse. Finanstilsynet har i sin veiledning om inkassoforetak nevnt oppringninger før kl. 8 og etter kl. 21 på hverdager som eksempel på brudd. Mer om grensene står i artikkelen om god inkassoskikk.
Konsekvensen av brudd er konkret: Har du opptrådt i strid med god inkassoskikk, plikter ikke kunden å dekke kostnadene ved inndrivingen (inkassoloven § 17 fjerde ledd). Gjentatte eller grove brudd kan også straffes.
Utover god inkassoskikk er det reglene om varslene og gebyrene som styrer egeninkassoen. Det finnes ingen egne lovregler om svartid eller kontakttider for kreditorer som driver inn selv.
Trappen: purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring
Du kan selv sende alle tre trinnene. Inkassovarselet etter inkassoloven § 9 kan sendes av «fordringshaveren eller inkassatoren», og inkassoforskriften gir deg gebyr for en betalingsoppfordring du har sendt selv, så lenge den oppfyller kravene i inkassoloven § 10.
Tabellen viser det raskeste lovlige løpet for en faktura på 4 000 kr til en privatkunde, med forfall 2. november 2026, når du vil ta gebyr for alle tre trinnene.
| Dato | Hva du gjør | Gebyr | Regel |
|---|---|---|---|
| 2. november | Fakturaen forfaller. Forsinkelsesrenten begynner å løpe. | – | Forsinkelsesrenteloven § 2 |
| 16. november | Purring med frist 30. november | 38 kr | Tidligst 14 dager etter forfall |
| 1. desember | Inkassovarsel med frist 15. desember | 38 kr | Purrefristen må være oversittet |
| 16. desember | Egen betalingsoppfordring med frist 30. desember | 113 kr | Fristen i varselet må være oversittet |
| 30. desember | Samlet krav | 189 kr | Forskriften § 1-3 |
Ved fristens utløp 30. desember har det i tillegg påløpt 77,86 kr i forsinkelsesrente (4 000 kr × 12,25 % × 58 dager / 365). Kravet er da 4 266,86 kr. Gebyrene og renten er alt du kan kreve uten å engasjere et inkassoforetak eller gå rettens vei.
Du kan også velge to purringer og en betalingsoppfordring i stedet for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring. Det du ikke kan, er å kreve gebyr for flere varsler enn det (forskriften § 1-3). Har det gått seks måneder siden siste gebyrbelagte varsel, kan nye varsler igjen gi gebyr. Hvordan du formulerer purringen og varselet, står i slik sender du purring og inkassovarsel selv, og betalingsoppfordringen har en egen artikkel: betalingsoppfordring ved egeninkasso.
Hvor mye kan du kreve av kunden?
| Post | 2026 | Grunnlag |
|---|---|---|
| Purring | 38 kr | 1/20 av inkassosatsen på 750 kr, avrundet |
| Inkassovarsel | 38 kr | 1/20 av inkassosatsen |
| Egen betalingsoppfordring | 113 kr | 3/20 av inkassosatsen, avrundet |
| Høyst per krav (seks måneder) | 189 kr | Forskriften § 1-3 |
| Forsinkelsesrente | 12,25 % i året | Fra 1.7.2026, fastsettes hvert halvår |
| Kompensasjon, bare næringskunder | 430 kr (40 euro) | Forsinkelsesrenteloven § 3 a, fra 1.7.2026 |
Gebyrene beregnes med inkassosatsen som gjelder den dagen varselet sendes. De er faste beløp «uten hensyn til de faktiske kostnader», så du trenger ikke dokumentere hva purringen kostet deg.
Er kunden forbruker, kan du ikke kreve andre gebyrer enn disse i tillegg til forsinkelsesrenten (forsinkelsesrenteloven § 4 b). Et eget «purregebyr» på 75 kr eller et «administrasjonsgebyr» er altså ikke lov. Gebyr for selve fakturaen kan bare kreves hvis det kunne vært krevd før forfall.
Er kunden en bedrift, kan du i stedet kreve standardkompensasjonen på 40 euro, som er 430 kr fra 1. juli 2026. Finanstilsynet skriver at det ikke er anledning til å kreve både gebyr eller inkassosalær og standardkompensasjon; det høyeste av beløpene setter rammen. Detaljene står i forsinkelsesrente og 40 euro-kompensasjon, og alle gebyrene samlet i gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring.
Fem feil som koster deg gebyret
- Purringen sendes for tidlig. En purring som sendes før det har gått 14 dager fra forfall, gir ikke rett til gebyr. Det samme gjelder inkassovarselet.
- Purringen mangler opplysninger. For å utløse gebyr må purringen angi kravets størrelse og hva kravet gjelder.
- For mange varsler. Et tredje gebyrbelagt varsel før betalingsoppfordringen gir ikke gebyr, og det gjør heller ikke et nytt varsel før fristen i det forrige er ute.
- Kunden har saklige innsigelser. Hadde kunden innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før du satte i gang, kan kostnadene ikke kreves (inkassoloven § 17 andre ledd).
- Brudd på god inkassoskikk. Da faller retten til kostnadsdekning bort, uansett hvor riktig selve kravet er.
Pass på: Purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring stopper ikke foreldelsesfristen på tre år. Den avbrytes først når kunden erkjenner kravet – for eksempel ved å betale noe eller love å betale – eller når du tar rettslige skritt som forliksklage eller begjæring om utlegg.
Når kunden protesterer
Bestrider kunden fakturaen og begrunner det, er kravet omtvistet. Da er det ikke lenger et spørsmål om inndriving, men om hvem som har rett. Fortsetter du å sende purringer og varsler med gebyr på et krav kunden med god grunn bestrider, risikerer du både å miste gebyrene og å bryte god inkassoskikk.
Svar skriftlig, vurder innsigelsen ærlig og bestem deg: Enten gir du kunden helt eller delvis medhold, eller du tar saken til forliksrådet. Forliksrådet kan avsi dom og er laget nettopp for slike tvister.
Når du selv går rettens vei
Du trenger verken inkassobyrå eller advokat for å få et tvangsgrunnlag. To veier er vanlige:
- Forliksklage koster 2 071 kr i 2026. Før du sender den, skal du ha varslet kunden skriftlig om kravet og grunnlaget (tvisteloven § 5-2, jf. § 5-1). Krever du dekket kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen vedlegges klagen (tvisteloven § 6-3 tredje ledd).
- Utleggsbegjæring direkte koster 928 kr. En skriftlig meddelelse du selv har sendt kunden, og som viser kravets grunnlag og omfang, er et særlig tvangsgrunnlag (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f). Du må først sende et eget varsel med to ukers frist om at du vil begjære tvangsfullbyrdelse (§ 4-18). Bestrider kunden kravet, går saken til forliksrådet.
Gebyrene betaler du på forhånd, men de kan kreves erstattet som sakskostnader. Steg for steg står det i rettslig inndriving uten byrå. Namsmannen.net forklarer også hvordan et uimotsagt krav går til namsmannen uten dom.
Egeninkasso eller inkassobyrå?
Egeninkasso gir deg kontroll over kundeforholdet og koster lite i kroner. Prisen er tid og risikoen for formelle feil. Et inkassoforetak kan kreve inkassosalær av skyldneren etter tabellene i inkassoforskriften – fra 187,50 kr for et krav på 500 kr eller mindre – men du betaler for tjenesten etter avtalen med byrået, og salæret skal holdes innenfor maksimalsatsene. Slik vi leser forskriften § 2-1, inngår også dine egne purregebyrer i det samlede taket når saken går videre til et byrå.
Tommelfingerregelen er enkel: Små, ubestridte krav mot kunder du kjenner, klarer mange godt selv gjennom purring og varsel. Mange krav, kunder som ikke svarer, eller krav som må til namsmyndighetene, er det byråene er bygd for. Se slik velger du riktig inkassobyrå.
Hva endres for deg med den nye inkassoloven?
Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og ny inkassoforskrift er ikke sendt på høring per oktober 2026. Inntil den trer i kraft, kan du sende purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring selv og kreve 38, 38 og 113 kr for dem.
Hvorvidt dagens gebyrsatser videreføres, vet ingen før forskriften kommer. Følg med i ny inkassolov for kreditorer.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg inkassobevilling for å kreve inn mine egne fakturaer?
Nei. Bevilling kreves når du driver inn for andre ervervsmessig eller stadig, eller kjøper opp forfalte krav. Egne krav kan du drive inn uten bevilling, men god inkassoskikk gjelder.
Hvor mye kan jeg ta i purregebyr i 2026?
38 kr per purring, og bare hvis purringen er sendt tidligst 14 dager etter forfall og oppgir kravets størrelse og hva det gjelder. For en egen betalingsoppfordring kan du ta 113 kr.
Kan jeg ta mer enn 189 kr i gebyrer hvis jeg sender mange purringer?
Nei. Per krav kan du ta gebyr for høyst to purringer og en betalingsoppfordring, eller én purring, ett inkassovarsel og en betalingsoppfordring. Nye varsler gir gebyr først når det har gått seks måneder siden det siste gebyrbelagte.
Kan jeg ta standardkompensasjon på 430 kr i tillegg til purregebyr?
Nei. Kompensasjonen på 40 euro gjelder bare mot næringsdrivende kunder, og du kan ikke kreve både gebyr eller salær og kompensasjon. Det høyeste beløpet setter rammen.
Kan jeg fortsatt sende inkassovarsel selv når den nye inkassoloven trer i kraft?
Nei. Etter den nye loven kan bare inkassoforetak sende inkassovarsel og betalingsoppfordring. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og forskriften som skal regulere kreditors egne kravbrev, er ikke klar.
Kilder
- Inkassoloven § 2 og § 4 (Lovdata)
- Inkassoloven § 8 God inkassoskikk (Lovdata)
- Inkassoloven § 17 (Lovdata)
- Inkassoforskriften kapittel 1 (Lovdata)
- Finanstilsynet: Inkassovirksomhet (forbrukerinformasjon)
- Finanstilsynet: Oversikt over utenrettslige inndrivingskostnader
- Forsinkelsesrenteloven (Lovdata)
- Tvisteloven § 6-3 Forliksklage (Lovdata)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (Lovdata)
- Ny inkassolov, LOV-2026-05-22-19 (Lovdata)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.