Inkassoforskriften: inkassosalær, gebyrer og satser 2026

Inkassoforskriften

Inkassoforskriften (forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven) er der beløpene står: purregebyret, gebyrene når kreditor krever inn selv, og maksimalsatsene for inkassosalær. Her er hele forskriften gjengitt ordrett, paragraf for paragraf, med en kort forklaring og beløpene for 2026 regnet ut under hver paragraf.

Alt regnes ut fra inkassosatsen, som er 750 kr i 2026. Purregebyret er 38 kr, og inkassosalæret på et forbrukerkrav på 4 000 kr er høyst 600 kr, eller 1 200 kr hvis fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Den komplette salærtabellen står under kapittel 2.

Forskriften er gitt med hjemmel i inkassoloven fra 1988 og gjelder fortsatt. Den ble sist endret med virkning fra 1. januar 2026. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft, og den kan ikke tre i kraft før det er fastsatt en ny inkassoforskrift. Ingen slik forskrift er sendt på høring per 28. oktober 2026. Se forskriften til den nye inkassoloven. Forskriftsteksten er gjengitt uten Lovdatas fotnoter og endringshistorikk og er kontrollert mot Lovdata 28. oktober 2026.

Innhold

• Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning (§§ 1-1–1-5)
• Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader (§§ 2-1–2-6)
• Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse (§§ 3-1–3-5)
• Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler (§§ 4-1–4-3)
• Kapittel 5. Behandling av søknader om inkassobevilling (§§ 5-1–5-2)
• Kapittel 6. Ikrafttredelse (§ 6-1)

Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning

§ 1-1. Innledning

En fordringshaver som etter inkassoloven § 17 og § 18 har krav på erstatning av en skyldner, kan kreve erstatning i samsvar med § 1-2 til § 1-4 uten hensyn til de faktiske kostnader.

En fordringshaver som har hatt faktiske kostnader som ikke dekkes av den erstatning vedkommende kan kreve etter § 1-2 til § 1-4, kan i stedet kreve sine faktiske kostnader erstattet så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

Inkassosatsen er kr 750.

Forklart: Kreditor kan kreve standardgebyrene i §§ 1-2 til 1-4 uten å dokumentere hva purringene faktisk kostet, eller i stedet kreve faktiske kostnader innenfor grensene i inkassoloven og kapittel 2. Inkassosatsen er grunnlaget for alle beløpene i forskriften og er 750 kr fra 1. januar 2026. Den sto på 700 kr fra 2017 til 2025 og endres ikke automatisk med prisstigningen, bare når regjeringen endrer forskriften. Se inkassosatsen og inkassosatsen år for år.

§ 1-2. Gebyrmessig erstatning for varsler

For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.

For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.

For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tjuedeler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.

Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes. Beløpet avrundes til nærmeste krone.

Forklart: Driver kreditor inn kravet selv, er gebyrene i 2026: purring 38 kr og inkassovarsel 38 kr (en tjuedel av 750 kr er 37,50 kr, avrundet), og betalingsoppfordring sendt av kreditor selv 113 kr (tre tjuedeler, 112,50 kr avrundet). Purringen og varselet gir bare gebyr hvis de er sendt tidligst 14 dager etter forfall. Det er satsen på den dagen varselet sendes, som gjelder. Se purregebyret og gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring.

§ 1-3. Flere varsler

I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring eller for en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både en purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. § 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven § 17 og § 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

Forklart: For samme krav kan kreditor ta gebyr for høyst tre varsler: to purringer og en betalingsoppfordring, eller en purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring. Det gir høyst 189 kr i 2026. Det andre varselet gir bare gebyr hvis fristen på minst 14 dager i den første purringen er oversittet. Først når det har gått mer enn seks måneder siden siste gebyrbelagte varsel, kan nye varsler gi gebyr.

§ 1-4. Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat

Når en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at:

a. fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf. § 1-3, og

b. skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf. tredje ledd, med mer enn 14 dager.

Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd:

• for krav t.o.m. kr 500 0,25 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 1 000 0,35 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 2 500 0,4 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 10 000 0,8 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 50 000 1,6 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 250 000 3,6 ganger inkassosatsen
• for krav over kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen

I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold.

Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn.

Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunkt hovedkravet dekkes.

Forklart: Når en advokat har den faglige ledelsen av kreditors egen inndriving, kan kreditor kreve et gebyr etter tabellen i stedet for gebyrene i § 1-2, men ikke begge deler. Beløpene er de samme som lett salær i § 2-2: fra 187,50 kr for krav til og med 500 kr til 5 400 kr for krav over 250 000 kr når skyldneren er forbruker, og halvannen gang så mye ellers. Vilkåret er at fristen i kreditors egen betalingsoppfordring er oversittet med mer enn 14 dager. Se egeninkasso.

§ 1-5. Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet her gjelder § 2-6.

Forklart: Krever kreditor standardkompensasjonen på 40 euro etter forsinkelsesrenteloven § 3a (bare mot næringsdrivende, 430 kr fra 1. juli 2026), kan ikke det samme kreves en gang til som gebyr. Se § 2-6.

Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader

§ 2-1. Innledning

En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6. Inkassosatsen er kr 750.

De maksimale beløpssatsene i § 2-2 og § 2-3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 halvannen ganger satsene i forbrukerforhold.

Forklart: Maksimalsatsene er et tak på kreditors samlede erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, ikke en fast pris. Etter vår lesning av ordlyden inngår kreditors egne purregebyrer i taket og kommer ikke i tillegg. Satsene i §§ 2-2 og 2-3 gjelder når skyldneren er forbruker. Er skyldneren næringsdrivende, ganges de med 1,5. Se hva et inkassosalær er og salær når skyldneren er næringsdrivende.

§ 2-2. Maksimalsatser for enkle saker

Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav:

• for krav t.o.m. kr 500 0,25 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 1 000 0,35 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 2 500 0,4 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 10 000 0,8 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 50 000 1,6 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 250 000 3,6 ganger inkassosatsen
• for krav over kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen

Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.

Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes.

Forklart: Dette er «lett salær», som kan kreves når inkassoforetaket har sendt betalingsoppfordring. I 2026 er det fra 187,50 kr for krav til og med 500 kr til 5 400 kr for krav over 250 000 kr. Et krav på 4 000 kr gir høyst 600 kr. Kravets størrelse er hovedstolen med renter påløpt før forfall, ikke forsinkelsesrenter. Mva-tillegget på 25 prosent gjelder når kravet hovedsakelig skriver seg fra virksomhet som ikke er mva-pliktig; Finanstilsynet har fra august 2026 lagt til grunn at det er den opprinnelige kreditorens mva-status som avgjør. Se hovedstolen og mva på inkassosalæret.

§ 2-3. Maksimalsatser for tyngre saker

Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav:

• for krav t.o.m. kr 500 0,5 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 1 000 0,7 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 2 500 0,8 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 10 000 1,6 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 50 000 3,2 ganger inkassosatsen
• for krav t.o.m. kr 250 000 7,2 ganger inkassosatsen
• for krav over kr 250 000 14,4 ganger inkassosatsen

Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Forklart: Dette er «tungt salær», det dobbelte av lett salær. Det kan kreves når du har oversittet fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Med 14 dagers frist betyr det, slik Finanstilsynet uttrykker det, at du må betale innen 43 dager etter at betalingsoppfordringen ble sendt for å unngå tungt salær. Et krav på 4 000 kr gir da høyst 1 200 kr. Se tungt og lett salær.

Salærtabellen 2026: alle maksimalsatser

Tabellen viser maksimalt inkassosalær etter §§ 2-1 til 2-3 med inkassosats 750 kr. «Krav» er hovedkravet med renter påløpt før forfall. Lett salær gjelder når du betaler innen 28 dager etter fristen i betalingsoppfordringen; tungt salær når fristen er oversittet med mer enn 28 dager. Kapittel 2 har ingen avrundingsregel, så beløpene står med øre. Tallene stemmer med Finanstilsynets oversikt.

Krav	Ganger sats (lett / tung)	Forbruker, lett	Forbruker, tungt	Næring, lett	Næring, tungt
t.o.m. 500 kr	0,25 / 0,5	187,50 kr	375 kr	281,25 kr	562,50 kr
t.o.m. 1 000 kr	0,35 / 0,7	262,50 kr	525 kr	393,75 kr	787,50 kr
t.o.m. 2 500 kr	0,4 / 0,8	300 kr	600 kr	450 kr	900 kr
t.o.m. 10 000 kr	0,8 / 1,6	600 kr	1 200 kr	900 kr	1 800 kr
t.o.m. 50 000 kr	1,6 / 3,2	1 200 kr	2 400 kr	1 800 kr	3 600 kr
t.o.m. 250 000 kr	3,6 / 7,2	2 700 kr	5 400 kr	4 050 kr	8 100 kr
over 250 000 kr	7,2 / 14,4	5 400 kr	10 800 kr	8 100 kr	16 200 kr

Skriver hele eller mer enn halvparten av kravet seg fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig, økes maksimalsatsene med 25 prosent (§ 2-2 annet ledd):

Krav	Ganger sats (lett / tung)	Forbruker, lett	Forbruker, tungt	Næring, lett	Næring, tungt
t.o.m. 500 kr	0,25 / 0,5	234,38 kr	468,75 kr	351,56 kr	703,13 kr
t.o.m. 1 000 kr	0,35 / 0,7	328,13 kr	656,25 kr	492,19 kr	984,38 kr
t.o.m. 2 500 kr	0,4 / 0,8	375 kr	750 kr	562,50 kr	1 125 kr
t.o.m. 10 000 kr	0,8 / 1,6	750 kr	1 500 kr	1 125 kr	2 250 kr
t.o.m. 50 000 kr	1,6 / 3,2	1 500 kr	3 000 kr	2 250 kr	4 500 kr
t.o.m. 250 000 kr	3,6 / 7,2	3 375 kr	6 750 kr	5 062,50 kr	10 125 kr
over 250 000 kr	7,2 / 14,4	6 750 kr	13 500 kr	10 125 kr	20 250 kr

I tillegg kan maksimalsatsen økes med 1 125 kr ved avtale om mer enn fire avdrag (§ 2-4). Regn ut ditt eget krav med salærkalkulatoren, eller les gjennomgangen med eksempler i inkassosalær 2026.

§ 2-4. Forhøyelse av maksimalsatsene i enkelte tilfeller

Maksimalsatsene etter § 2-2 og § 2-3 forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken.

Maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63.

Forklart: Avtaler du en nedbetalingsordning med mer enn fire avdrag, kan maksimalsatsen økes med 1,5 ganger inkassosatsen, det vil si 1 125 kr i 2026. Det gjelder ikke når saken er brakt inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller avtalen inngås etter at en av dem har behandlet saken. Gebyret for å forkynne konkursvarsel kan også legges til. Se salær ved avdragsordning.

§ 2-5. Erstatning for faktiske kostnader

Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter § 2-2 til § 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i § 2-2 til § 2-4 så langt inkassoloven § 17 og § 18 gir rett til det.

Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader.

Erstatningskrav utover § 2-2 til § 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren.

Forklart: I særlige tilfeller kan kreditor kreve høyere faktiske kostnader enn tabellen. Da skal det legges vekt på om kostnadene var nødvendige, om du kan klandres for dem, og kravet må begrunnes skriftlig overfor deg. Det brukes sjelden. Se faktiske kostnader.

§ 2-6. Fradrag for kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.

Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.

Forklart: Mot næringsdrivende kan kreditor kreve en kompensasjon på 40 euro (430 kr fra 1. juli 2026) etter forsinkelsesrenteloven § 3a. Den kommer til fradrag i inkassosalæret, og omvendt, så skyldneren betaler ikke for det samme to ganger. Se forsinkelsesrente og 40 euro.

Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse

§ 3-1. Innledning

Inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven § 5, skal før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår sørge for at sikkerhet er stilt i samsvar med § 3-2 til § 3-5.

Forklart: Et inkassoforetak med bevilling må ha sikkerhet på plass før det starter, og så lenge det driver. Kravet bygger på inkassoloven § 29. Se sikkerhet og klientmidler.

§ 3-2. Sikkerhetens form

Sikkerheten stilles ved at det hos Finanstilsynet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, (sikkerhetstilleren). I erklæringen skal sikkerhetstilleren påta seg å innestå for oppfyllelse av inkassatorens ansvar som nevnt i § 3-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-4, på vilkår som nevnt i § 3-5. I stedet for et nærmere beløp kan det i erklæringen angis at sikkerhetstilleren innestår for ansvaret innenfor den ramme som til enhver tid følger av § 3-4, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp.

Finanstilsynet kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.

Forklart: Sikkerheten stilles som en garantierklæring fra et forsikringsselskap, en bank eller et tilsvarende foretak i EØS, deponert hos Finanstilsynet.

§ 3-3. Hva sikkerheten dekker

Sikkerheten dekker ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten i den perioden sikkerheten gjelder for.

Forklart: Sikkerheten dekker ansvar foretaket får overfor både kreditorer og skyldnere i perioden den gjelder, for eksempel hvis innbetalte penger ikke blir utbetalt.

§ 3-4. Sikkerhetens størrelse

For ethvert tidspunkt den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving rapporteres til Finanstilsynet etter bestemmelse gitt i medhold av finanstilsynsloven, skal sikkerheten minst være lik 1/40 av fordringsmassen og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler). Sikkerheten skal likevel alltid minst være lik 2.500.000 kroner. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første og annet punktum.

Dersom sikkerheten for et rapporteringstidspunkt ikke er minst lik 1/40 av den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving, og minst lik det dobbelte av summen av klientmidler, må sikkerheten bringes i samsvar med kravene i første ledd innen to måneder regnet fra rapporteringstidspunktet. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette kortere frist.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom utbetaling fra sikkerhetstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første ledd.

Forklart: Sikkerheten skal være minst 1/40 av fordringsmassen foretaket har til inndriving, minst det dobbelte av klientmidlene, og aldri under 2,5 millioner kroner. Et foretak med 400 millioner kroner til inndriving må altså stille minst 10 millioner kroner.

§ 3-5. Nærmere krav til sikkerheten

Skadelidte fordringshavere og skyldnere kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren.

Sikkerhetstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser inkassatoren selv har i forholdet til skadelidte.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet.

Sikkerhetstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Påberoper sikkerhetstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløp overfor alle skadelidte.

Forklart: Har du som skyldner eller kreditor et krav mot foretaket, kan du gå direkte til den som har stilt sikkerheten. Sikkerheten kan ikke sies opp med virkning før to måneder etter at Finanstilsynet har fått melding.

Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler

§ 4-1. Inkassators behandling av klientmidler

En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler.

Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler.

Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes «klientkonto». Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn.

En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Finanstilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen.

Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil.

Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen.

Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Forklart: Pengene foretaket krever inn, skal stå på en egen klientkonto i en bank som har lovet ikke å motregne. Kontoen kan bare disponeres av den som har den faglige ledelsen, og det kan bare tas ut penger til klientene, til foretakets vederlag der det kan motregnes, og for å rette feil. Reglene kan ikke avtales bort. Se sikkerhet og klientmidler.

§ 4-2. Renter av klientmidler

Hvis ikke noe annet er avtalt, skal renter som er opptjent på en klientkonto for en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, tilfalle klientene. Inkassatoren plikter likevel ikke å utbetale rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Paragrafen her kan fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Forklart: Renter på klientkontoen tilfaller kreditorene hvis ikke annet er avtalt, men foretaket trenger ikke betale ut renter som i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, 1 345 kr i 2026.

§ 4-3. Inkassovirksomhet i medhold av advokatbevilling

Om behandlingen av klientmidler og om renter av klientmidler ved inkassovirksomhet som drives i medhold av advokatbevilling, gjelder forskrift 18. desember 1992 nr. 1091 om advokaters behandling av betrodde midler og om tilsyn med advokaters virksomhet m v § 5 til § 9.

Forklart: For klientmidler i advokaters inkasso viser forskriften til en egen forskrift om advokaters behandling av betrodde midler. Advokaters inkasso er under tilsyn av Advokattilsynet, ikke Finanstilsynet.

Kapittel 5. Behandling av søknader om inkassobevilling

§ 5-1. Bevillingsgebyr

For tildeling av inkassobevilling etter inkassoloven § 5 betales et saksbehandlingsgebyr på fire ganger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Forklart: Det koster fire rettsgebyr å søke om inkassobevilling, 5 380 kr i 2026. Se å starte et inkassobyrå.

§ 5-2. Saksbehandlingsfrist

For søknad om inkassobevilling etter inkassoloven § 5 er saksbehandlingsfristen tre måneder, jf. tjenesteloven § 11 første ledd.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om inkassobevilling.

Forklart: Finanstilsynet skal behandle søknaden innen tre måneder, men bevillingen anses ikke gitt bare fordi fristen går ut.

Kapittel 6. Ikrafttredelse

§ 6-1. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. oktober 1989.

Forklart: Forskriften har gjeldt siden 1. oktober 1989, samme dag som inkassoloven. Den er endret mange ganger, sist med virkning fra 1. januar 2026, da inkassosatsen ble 750 kr. Overgangsregler fra senere endringer, som Lovdata viser med liten skrift under paragrafen, er ikke gjengitt her.

Kilde: Lovdata, FOR-1989-07-14-562, kontrollert 28. oktober 2026. Satsene er kontrollert mot Finanstilsynets oversikt over utenrettslige inndrivingskostnader.

Publisert 23. mars 2016 · Sist oppdatert 28. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy