Hva er et inkassosalær – og hvem betaler det?

Et inkassosalær er erstatningen kreditor kan kreve av deg for kostnadene ved å la et inkassoforetak drive inn en regning du ikke har betalt. Det er du som skyldner som betaler det, men pengene går til å dekke det kreditor skylder inkassoforetaket. Beløpet er et tak i inkassoforskriften, ikke en fast pris, og i 2026 er det høyeste lette salæret for en privatperson mellom 187,50 kr og 5 400 kr.

Du skal ikke betale salær hvis du betalte innen fristen i inkassovarselet, hvis du hadde en rimelig innsigelse mot kravet, eller hvis kreditor eller foretaket har brutt reglene for varsling eller god inkassoskikk.

Salæret er erstatning, ikke en avgift

Ordet «salær» betyr betaling for en tjeneste, og det er lett å tro at inkassobyrået sender deg en regning for jobben sin. Slik er det ikke rettslig. Kontrakten om inndrivingen er mellom kreditor og inkassoforetaket. Du er ikke part i den.

Det loven gir kreditor, er et krav på erstatning. inkassoloven § 17 første ledd sier at skyldneren plikter å erstatte kreditors «nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving», både kostnaden ved å ha engasjert et inkassoforetak og kostnaden ved å drive inn kravet selv. Inkassosalæret er det standardiserte uttrykket for den første kostnaden, beregnet etter tabellen i inkassoforskriften.

Skillet har praktiske følger:

• Erstatningsplikten bygger på at du har misligholdt, altså ikke betalt ved forfall. Er kravet urettmessig, er det heller ingen erstatning.
• Erstatningen kan bare dekke kostnader som faktisk er påført kreditor. Har foretaket ikke vært engasjert, kan det ikke kreves salær.
• Loven setter grenser for erstatningen som ikke kan avtales bort når du er forbruker (inkassoloven § 3).

Hvem betaler hva til hvem?

Pengestrømmen i en vanlig inkassosak ser slik ut:

Hvem	Hva
Du (skyldneren)	Betaler hovedstol, forsinkelsesrente, eventuelle gebyrer og salæret til inkassoforetaket
Inkassoforetaket	Skal snarest utbetale innkasserte midler til kreditor, men kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag
Kreditor	Skylder foretaket vederlag etter avtalen mellom dem, og får dette dekket gjennom salæret du betaler

Inkassoloven sier at foretaket kan holde tilbake et beløp «svarende til sitt vederlag» når pengene utbetales. Når saken avsluttes, skal foretaket gi kreditor en skriftlig oppgave over hva du er krevd for, hva du har betalt og hva foretaket har fått i vederlag. Hva kreditor betaler foretaket når du ikke betaler i det hele tatt, avhenger av avtalen mellom dem. Det er beskrevet i hva inkasso koster for kreditor.

Et tak, ikke en pris

Inkassoforskriften § 2-1 sier at kreditor «aldri» kan kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og andre kostnader ved utenrettslig inndriving, enn det som følger av tabellene. Ordet er «maksimalsatser». Et foretak kan kreve mindre. Det kan ikke kreve mer, med ett snevert unntak: dokumenterte faktiske kostnader «i særlige tilfeller», som må begrunnes skriftlig overfor deg (§ 2-5).

Taket bestemmes av fire ting:

1. Hovedstolen (hovedkravet pluss renter påløpt før forfall) avgjør hvilket av sju trinn kravet havner i.
2. Tiden: Har du oversittet fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager, kan taket dobles til tungt salær.
3. Hvem du er: Skylder du som næringsdrivende, er taket halvannen gang så høyt.
4. Hvem kreditor er: Kommer kravet fra en kreditor uten mva-plikt, legges det til 25 prosent.

Hovedstol	Lett salær, privatperson	Tungt salær, privatperson	Lett, kreditor uten mva-plikt	Lett, næringsdrivende
450 kr	187,50 kr	375 kr	234,38 kr	281,25 kr
800 kr	262,50 kr	525 kr	328,13 kr	393,75 kr
4 000 kr	600 kr	1 200 kr	750 kr	900 kr
20 000 kr	1 200 kr	2 400 kr	1 500 kr	1 800 kr
60 000 kr	2 700 kr	5 400 kr	3 375 kr	4 050 kr

Hele tabellen med alle sju trinn står i inkassosalær 2026, og kalkulatoren regner ut taket for ditt krav.

Ordet «samlet» i § 2-1 har en konsekvens som er lett å overse. Slik vi leser ordlyden, skal kreditors egne gebyrer for purring og inkassovarsel holdes innenfor det samme taket når saken går videre til et foretak. Står purregebyrer og fullt salær oppført hver for seg, er det et spørsmål verdt å stille.

Når oppstår kravet på salær?

Salær kan først kreves når tre ting er på plass: kravet er forfalt, du har fått et inkassovarsel med minst 14 dagers frist (inkassoloven § 9), og fristen har gått ut uten at du har betalt. Da kan kreditor sende saken til et inkassoforetak, og fra det tidspunktet kan det kreves erstatning for foretakets vederlag.

Som regel ser du salæret første gang i betalingsoppfordringen fra inkassoforetaket, som etter inkassoloven § 10 skal vise hovedkravet og tilleggskravene hver for seg. Allerede da loven ble laget, skrev departementet at det kunne være urimelig og i strid med god inkassoskikk om et foretak krevde fullt salær uten å ha gjort noe i saken (Ot.prp. nr. 2 (1987–88), gjengitt i Prop. 3 L (2025–2026) punkt 13.9.1).

Når skal du ikke betale salær?

inkassoloven § 17 har fire unntak som fjerner retten til salær:

• Betalt i tide: Har du betalt innen fristen i inkassovarselet, kan kreditor ikke kreve erstatning for vederlag til et inkassoforetak (tredje ledd). Se regnestykket for betaling i tide.
• Rimelig innsigelse: Hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet, kan kostnadene ikke kreves (andre ledd).
• Brudd på god inkassoskikk: Har kreditor eller foretaket opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor deg, faller kostnadene bort (fjerde ledd).
• Feil i varslene: Er reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring eller plikter før rettslig inndriving brutt, kan det ikke kreves salær (fjerde ledd).

Bortfall av salæret betyr ikke at selve regningen faller bort. Den må du betale hvis den er riktig. Er du uenig i hvordan salæret er beregnet, klager du først skriftlig til foretaket og deretter til Finansklagenemnda. Nemnda kan ta stilling til salæret, men ikke til selve regningen.

Er salæret det samme som renter eller rettsgebyr?

Nei. Et inkassokrav består ofte av flere poster som følger hver sin regel:

Post	Hva det er	Regel
Hovedstol	Selve regningen	Avtalen med kreditor
Forsinkelsesrente	Rente fra forfall, 12,25 % fra 1. juli 2026	Forsinkelsesrenteloven
Purregebyr og inkassovarselgebyr	38 kr per brev fra kreditor selv	Inkassoforskriften § 1-2
Inkassosalær	Erstatning for kreditors kostnad til inkassoforetaket	§ 17, forskriften kap. 2
Rettsgebyr	Gebyr til staten for forliksråd (2 071 kr) eller utlegg (928 kr)	Rettsgebyrloven, inkassoloven § 21

Forskjellen merkes i skattemeldingen. Skatteetatens håndbok Skatte-ABC sier at forsinkelsesrente er en fradragsberettiget rentekostnad, mens inkassogebyr og andre inkassoomkostninger ikke er renter. Salæret gir altså ikke rentefradrag.

Forsinkelsesrenten regnes dessuten bare av hovedstolen, ikke av salær og gebyrer. Forsinkelsesrente.net har en egen gjennomgang av hvordan renter og salær henger sammen.

Hva skjer med inkassosalæret etter den nye loven?

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, er salæret en maksimalsats etter inkassoforskriften kapittel 2, og skyldneren plikter å erstatte kreditors nødvendige kostnader innenfor den.

Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og beløpene i den nye ordningen er ikke fastsatt. Hva som er kjent, står i fra inkassosalær til standardisert erstatning.

Sliter du med å betale, kan du ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39. Tjenesten er gratis.