Standardisert erstatning: inkassosalæret får ny modell

Den nye inkassoloven bytter ut dagens inkassosalær med standardisert erstatning: faste beløp i en forskrift, satt slik at de skal dekke rimelige inndrivingskostnader «for et flertall av sakene som beløpet gjelder» (§ 19). Ingen beløp er fastsatt. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og forskriften som skal inneholde tallene, er ikke sendt på høring.

Det betyr at du som har en inkassosak i dag, betaler etter dagens regler: inkassosats 750 kr, sju salærtrinn og et tak på hva foretaket kan kreve. Alle tall du ser om «nye satser» før forskriften er vedtatt, er gjetninger.

Hva betaler du i dag, og hva endres?

I dag kan skyldneren kreves for kreditors «nødvendige kostnader» (inkassoloven § 17), men aldri mer enn maksimalsatsene i inkassoforskriften kapittel 2. For en privatperson er lett salær mellom 187,50 kr og 5 400 kr etter hovedstolen, og det kan dobles til tungt salær når fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Foretaket kan kreve mindre enn tabellen, aldri mer – bortsett fra dokumenterte faktiske kostnader i særlige tilfeller.

Forskjellen er mer enn et navnebytte. I dag er salæret et tak: tabellen sier hva foretaket høyst kan kreve, og i prinsippet skal kostnadene være nødvendige. Etter den nye loven er beløpet en standard som skal kunne kreves uten at kreditor må dokumentere kostnadene i den enkelte saken. Nødvendighetskravet fra 1988-loven er ikke videreført.

	Inkassoloven 1988 og dagens forskrift	Ny inkassolov § 18–19
Grunnregel	«Nødvendige kostnader» (§ 17)	«Kostnader til utenrettslig inndriving» (§ 18)
Beløpene	Maksimalsatser = tak (forskriften § 2-1)	Standardisert erstatning (§ 19)
Nivå	Ganger inkassosatsen 750 kr	Skal dekke rimelige kostnader for et flertall av sakene
Trinn	Sju trinn etter hovedstol, lett og tungt	Kan variere etter skritt, tid, størrelse, forbruker, mva
Egeninkasso	Gebyr 38 / 38 / 113 kr (forskriften § 1-2)	Egne regler, «gebyrbelagte kravbrev»
Betalt innen inkassovarselet	Ingen salær (§ 17 tredje ledd)	Ikke videreført i loven – tidspunktene skal stå i forskriften
Faktiske kostnader over standard	«Særlige tilfeller», skriftlig begrunnelse (§ 2-5)	Forskriften kan åpne for dokumenterte høyere kostnader

Hva betyr «et flertall av sakene»?

Formuleringen er det viktigste i § 19. Den sier at beløpet skal være stort nok til å dekke rimelige kostnader i de fleste saker der beløpet brukes – ikke i alle. Departementet skriver i proposisjonen at det følger uttrykkelig av loven at beløpene kan settes slik at de «ikke er høye nok til å dekke kostnadene i alle saker» (Prop. 3 L (2025–2026) punkt 13.3.4).

I praksis gir det to rammer. Beløpet skal ikke settes etter den dyreste saken, og det skal heller ikke være så lavt at det bare dekker de enkleste. Departementet forklarer at formuleringen er valgt både for å gi rammer for størrelsen og for å gi en mer realistisk beskrivelse av hvordan beløpene fastsettes. Loven har også en sikkerhetsventil: beløpet kan settes lavere «hvis det ikke er særlig grunn» til noe annet. Departementet nevner varsler om rettslig inndriving som et eksempel der et lavere beløp kan være aktuelt.

Departementet mener ordningen også kan spare skyldneren for penger, fordi det med faste beløp i utgangspunktet ikke kan kreves mer enn standarden.

Hvorfor skal maksimalsatsene bort?

Departementet er enig med arbeidsgruppen og høringsinstansene i at nødvendighetskravet og maksimalsatsene «ikke har fungert etter hensikten», og at det derfor er grunn til et gebyrbasert system. Standardiserte regler har ifølge departementet klare prosessøkonomiske fordeler: kreditor slipper å dokumentere og begrunne kostnadene sak for sak, og skyldneren slipper å betale for det arbeidet.

Forarbeidene viser også til at teknologien har endret hva inkasso koster. Ifølge arbeidsgruppen og bransjen er forskjellen i reelle kostnader mellom store og små krav blitt større. Hvor mye beløpene skal variere etter kravets størrelse, er et spørsmål for forskriften.

Hva kan beløpene variere etter?

Paragraf 19 andre ledd lister opp hva forskriften kan legge vekt på:

• hvilke skritt som er tatt, og hvilke handlinger som er gjort i saken
• hvor lang tid som har gått
• hvor store kravene er
• om skyldneren er forbruker
• om kravet kommer fra merverdiavgiftspliktig virksomhet

Alle disse faktorene finnes i dagens system: salærtrinnene etter hovedstol, tungt salær etter tid, × 1,5 for næringsdrivende og mva-tillegget. Departementet skriver at hjemmelen gjør det mulig å lage gebyrer som ligner dagens system, for eksempel slik at skyldnerens kostnader først øker når en frist er misligholdt. Det er altså ikke sikkert at strukturen blir veldig annerledes for deg som skyldner. Beløpene kan bli det.

Loven sier også at forskriften skal ha ulike regler for egeninkasso og fremmedinkasso. Den kan gi høyere beløp når en advokat leder kreditors egeninkasso, for oppkjøpsforetak, og for foretak som driver inn egne krav etter tjenesteloven eller § 48. Den kan gi lavere beløp når kravet eies av et selskap i samme konsern, og egne regler når noen driver inn for andre bare av og til. Hvordan kreditorer berøres, står i ny inkassolov for kreditorer og regnskapsførere.

Arbeidsgruppens modell: to påminnelser og to oppfordringer

Arbeidsgruppen som forberedte loven, foreslo å erstatte lett og tungt salær med gebyrer knyttet til bestemte brev: to betalingspåminnelser og to betalingsoppfordringer, med et gebyr for hver. Kostnadene ville da følge brevene som faktisk ble sendt, ikke en tabell. Departementet tok ikke modellen inn i loven og skrev at det kan være grunn til å gjøre den enklere og mer fleksibel. Hvordan den ender, avgjøres i forskriften.

Arbeidsgruppen mente dessuten at foretakene med dagens automatiserte prosesser ikke har noe merarbeid som rettferdiggjør salær før betalingsoppfordringen er sendt. Regelen om at du slipper salær når du betaler innen fristen i inkassovarselet, er ikke videreført i den nye loven. Departementet mente at reglene om når kostnader kan kreves, hører hjemme i forskriften, og skrev at det i utgangspunktet er vanskelig å se at skyldneren skal betale annet enn kostnader til purringer og inkassovarsler på det tidspunktet. Dagens regel er forklart i betal innen fristen i inkassovarselet – og slipp salæret.

Hvorfor ble den svenske modellen avvist?

I Sverige kan kreditor kreve en fast inkassoavgift på 180 svenske kroner rett etter forfall. Departementet viste til at det etter norske regler bare kunne kreves 35 kr på samme tidspunkt i 2025, og at en svært stor andel av norske inkassokrav skyldes forglemmelser og blir betalt etter en purring eller et inkassovarsel. 180 kroner ble vurdert som klart høyere enn de reelle kostnadene på det stadiet, og uforholdsmessig for småkrav.

Departementet erkjente at et svensk system ville gitt lavere kostnader for store krav som tar lang tid å drive inn, men viste til at svenske krav går raskere til rettslig inndriving, med de kostnadene det har for skyldneren. De finske reglene ligger etter departementets syn nærmere de norske. Hvordan svenskene gjør det, står i artikkelen om inkasso i Sverige.

Hva mente partiene på Stortinget?

Justiskomiteens innstilling (Innst. 192 L (2025–2026)) viser at nivået var omstridt, selv om lovteksten ble vedtatt slik regjeringen foreslo:

• Ap og Sp holdt fast ved at den som misligholder, skal dekke nødvendige kostnader, men ville ikke gjeninnføre ren KPI-justering av inkassosatsen fordi det «potensielt kan føre til en overkompensasjon».
• FrP ba om at gebyrnivå og salærstruktur skal reflektere reelle og dokumenterbare kostnader.
• MDG og KrF mente gebyrnivået i mindre grad bør gjøre inkasso lønnsomt i standardiserte volumsaker, og foreslo blant annet kostnadsdeling mellom kreditor og skyldner.

Debatten om nivået har lang historikk. Gebyrene og maksimalsatsene ble satt ned fra 1. oktober 2020 «i påvente av ny inkassolov og -forskrift», og inkassosatsen sto fast fra 2017 til den ble hevet til 750 kr i 2026. Departementet har beregnet at satsen ville vært 890 kr i 2025 med full prisjustering. Bakgrunnen står i artikkelen om inkassosatsen, og argumentene for og mot i er inkassosalærene for høye?.

Hva skjer med saken din når forskriften kommer?

Det vet ingen ennå. Departementet har skrevet at det er mer naturlig at nye regler om kostnadsdekning bare gjelder for nye krav, slik at saker som er i gang, kan følge dagens tabell en tid. Det er en intensjon i proposisjonen, ikke en vedtatt overgangsregel.

Tre ting kan du forholde deg til nå:

1. Kravet du har fått, skal regnes etter dagens forskrift. Sjekk salæret mot salærtabellen for 2026 eller i kalkulatoren.
2. Ingen kan kreve «nye» beløp før forskriften er fastsatt og satt i kraft.
3. Når høringsutkastet kommer, vil beløpene være forslag. Vi oppdaterer artikkelen om den nye inkassoforskriften når det skjer.

En kortere gjennomgang av hva den nye loven betyr for gebyrene, finner du også hos gebyr.net: ny inkassolov – dette endres for gebyr og salær.