Betal innen fristen i inkassovarselet – og slipp salæret

Betaler du regningen innen fristen i inkassovarselet, kan kreditor ikke kreve inkassosalær av deg. Det står i inkassoloven § 17 tredje ledd: kreditor kan ikke kreve erstatning for vederlag til et inkassoforetak når skyldneren har betalt innen betalingsfristen i inkassovarselet. Fristen er minst 14 dager regnet fra den dagen varselet ble sendt, og betalingen er i tide hvis banken har mottatt betalingsoppdraget før fristen går ut.

Du slipper ikke alt. Selve regningen, forsinkelsesrenten og et gebyr på 38 kr for inkassovarselet kan fortsatt kreves. Men salæret, som er den store posten, faller bort.

Regnestykket: tre betalingsdatoer for samme regning

Du har kjøpt en vaskemaskin på nett for 4 000 kr, med forfall 15. september 2026. Nettbutikken er mva-registrert. Den sender selv et inkassovarsel fredag 2. oktober med frist 16. oktober. Kravet sendes til et inkassoforetak, som sender betalingsoppfordring 23. oktober med frist 6. november.

	A: Betalt 15. oktober	B: Betalt 5. november	C: Betalt 10. desember
Når	Innen fristen i inkassovarselet	Innen fristen i betalingsoppfordringen	Mer enn 28 dager etter fristen i betalingsoppfordringen
Hovedstol	4 000,00 kr	4 000,00 kr	4 000,00 kr
Forsinkelsesrente 12,25 %	40,27 kr (30 dager)	68,47 kr (51 dager)	115,45 kr (86 dager)
Gebyr og salær	38,00 kr (inkassovarsel)	600,00 kr (lett salær)	1 200,00 kr (tungt salær)
Sum	4 078,27 kr	4 668,47 kr	5 315,45 kr

Forskjellen mellom å rekke fristen i inkassovarselet og å vente til saken har blitt tung, er 1 237,18 kr på en regning på 4 000 kr. Selv ved å betale innen fristen i betalingsoppfordringen koster det 590,20 kr mer enn alternativ A.

Rentene er regnet som enkel rente av hovedstolen fra forfall, med 365 dager i året. Salæret er det høyeste foretaket kan kreve. I alternativ B og C har vi lagt til grunn at gebyret for inkassovarselet inngår i salærtaket. Inkassoforskriften § 2-1 sier at kreditor aldri kan kreve høyere «samlet» erstatning enn tabellen, og slik vi leser ordlyden, omfatter det også kreditors egne gebyrer. Står gebyret oppført i tillegg til fullt salær, blir alternativ B 4 706,47 kr. Det er et godt spørsmål å stille foretaket.

Når går fristen ut?

Fristen regnes fra den dagen inkassovarselet ble sendt, ikke den dagen du fikk det. Står det at varselet er sendt 2. oktober med 14 dagers frist, går fristen ut 16. oktober – også om brevet først lå i postkassen 6. oktober. Kreditor kan gi lengre frist enn 14 dager, aldri kortere. Det er fristen som står i varselet, som gjelder.

Betalingen regnes som gjort i tide når banken har mottatt betalingsoppdraget innen fristen (inkassoloven § 9 andre ledd). Det er altså ikke nødvendig at pengene står på kreditors konto. Legger du inn betalingen i nettbanken på fristdagen, holder det.

Én dag for sent er for sent

Regelen har ingen slingringsmonn. Finansklagenemnda behandlet i februar 2026 en sak der skyldneren betalte 15 dager etter fristen i inkassovarselet, samme dag som kravet ble sendt til inkassoforetaket. Nemnda kom til at salæret var krevd med rette (FinKN 2026-180). Når fristen er ute og kreditor har overlatt saken til et foretak, kan det kreves salær, selv om foretaket ennå ikke har rukket å sende deg noe.

Det hjelper heller ikke å si at du aldri fikk varselet, hvis det er sendt på en betryggende måte. I en sak fra 2024 hadde skyldneren ikke mottatt inkassovarselet, men det var sendt per post til adressen han hadde oppgitt. Nemnda ga foretaket medhold (FinKN 2024-907). Finanstilsynet beskriver det slik at skyldneren bærer risikoen når brevet er sendt betryggende, for eksempel til folkeregistrert adresse eller til e-post du selv har oppgitt. Har du flyttet uten å gi beskjed, kan det slå hardt ut; se inkasso på en regning du aldri har fått.

Hva kan kreditor fortsatt kreve når du betaler i tide?

Tredje ledd i § 17 treffer bare vederlaget til inkassoforetaket. Det sa departementet uttrykkelig da loven ble laget: Det er kun erstatning for vederlag til en inkassator som avskjæres, mens kostnadene ved å sende selve inkassovarselet kan kreves (Ot.prp. nr. 2 (1987–88), gjengitt i Prop. 3 L (2025–2026) punkt 13.9.1). Det betyr at disse postene kan stå på kravet selv om du betaler innen fristen:

• Hovedstolen, altså regningen.
• Forsinkelsesrente fra forfall, 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026.
• Gebyr for inkassovarselet, 38 kr, hvis varselet ble sendt tidligst 14 dager etter forfall (inkassoforskriften § 1-2).
• Gebyr for en tidligere purring, 38 kr, på samme vilkår. Etter § 1-3 kan kreditor ta gebyr for én purring og ett inkassovarsel, og det andre gebyret krever at du har oversittet en frist på minst 14 dager i den første purringen.

Mer om gebyrene står i artikkelen om purregebyr. Vil du regne ut renten selv, viser forsinkelsesrente.net hvordan renten løper etter et inkassovarsel.

Er du uenig i regningen, si fra før fristen

Å betale er ikke den eneste måten å stoppe salæret på. Har du innsigelser mot kravet som det er rimelig grunn til å få vurdert, kan kostnadene ikke kreves (inkassoloven § 17 andre ledd). Si fra skriftlig til kreditor før fristen går ut, og forklar hvorfor. Et krav som er omtvistet, skal ikke drives inn som vanlig inkasso. Kommer innsigelsen først etter fristen, og du burde ha kommet med den tidligere, kan du risikere å måtte betale kostnadene som påløp før du sa fra.

Er du enig i regningen, men ikke i en del av den, kan du betale det du mener er riktig innen fristen og bestride resten. Hvordan du gjør det, står i slik bestrider du et inkassokrav.

Har du ikke penger til å betale innen fristen?

Ta kontakt med kreditor før fristen går ut og be om utsettelse. Kreditor har ingen plikt til å si ja, men en avtale om ny frist før inkassovarselet løper ut kan spare deg for salæret. Få avtalen skriftlig.

Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på spørsmål om inkasso på telefon 55 55 33 39. Tjenesten er gratis. Har inkassovarselet allerede gått ut, er neste mulighet å betale innen fristen i betalingsoppfordringen, eller i det minste innen 28 dager etter den, før salæret dobles. Hva du bør gjøre de første dagene, står i har du fått inkasso?.

Har du betalt i tide, men fått krav om salær?

Da er salæret ikke lovlig krevd. Send foretaket kvitteringen og be skriftlig om at salæret strykes. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda. Behandlingen i sekretariatet er gratis, og nemnda avgjør nettopp slike tvister om inkassokostnader. Andre situasjoner der kreditor mister retten til salær, er samlet i når mister kreditor retten til salær og gebyrer?.

Gjelder regelen også etter den nye inkassoloven?

Etter inkassoloven fra 1988 kan kreditor ikke kreve erstatning for vederlag til et inkassoforetak når du har betalt innen fristen i inkassovarselet. Regelen står i loven og gjelder så lenge den loven gjelder.

Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og forskriften som skal regulere tidspunktene, finnes ikke ennå. Se fra inkassosalær til standardisert erstatning.