Mva på inkassosalæret: 25 % tillegg når kreditor ikke har mva-plikt

Inkassosalæret kan økes med et beløp tilsvarende merverdiavgiften, 25 prosent, når hele eller mer enn halvparten av kravet ikke kommer fra mva-pliktig virksomhet. Det gjelder for eksempel krav fra tannleger, leger, banker, forsikringsselskaper, borettslag og privatpersoner. Kommer kravet fra en vanlig mva-registrert bedrift, som en nettbutikk eller et strømselskap, kan tillegget ikke kreves.

Finanstilsynet skrev 5. august 2026 at tilsynets tidligere praksis bygde på «en uriktig regelforståelse». Nå er det bare den opprinnelige kreditorens mva-status som avgjør, også når kravet senere er solgt til et oppkjøpsforetak.

Hva sier forskriften?

Inkassoforskriften § 2-2 sier: «Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.»

Bakgrunnen er at inkassoforetakets tjenester til kreditor er avgiftspliktige. En kreditor uten mva-plikt kan ikke trekke fra den merverdiavgiften og får en kostnad som en mva-registrert bedrift slipper. Tillegget skal dekke den. Det er likevel et tillegg til maksimalsatsen: Taket blir høyere, men byrået kan fortsatt kreve mindre.

Forskriften har ingen tilsvarende regel for gebyrene kreditor selv kan ta for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring (kapittel 1). Purregebyret er 38 kr uansett hvem kreditor er.

Hvilke krav gir mva-tillegg?

Det avgjørende er om virksomheten kravet kommer fra, er mva-pliktig. Merverdiavgiftsloven unntar blant annet helsetjenester (§ 3-2), finansielle tjenester som forsikring og utlån (§ 3-6) og utleie av fast eiendom (§ 3-11).

Kravet kommer fra	Mva-tillegg?	Hvorfor
Nettbutikk, strømselskap, mobiloperatør, håndverker	Nei	Mva-pliktig virksomhet
Tannlege, lege, fysioterapeut	Ja	Helsetjenester er unntatt (mval. § 3-2)
Bank eller finansieringsselskap (forbrukslån, kredittkort)	Ja	Finansielle tjenester er unntatt (mval. § 3-6)
Forsikringsselskap (premie)	Ja	Forsikring er unntatt (mval. § 3-6)
Utleier av bolig, borettslag, sameie	Ja, som regel	Utleie av fast eiendom er unntatt (mval. § 3-11)
Privatperson som har lånt ut penger	Ja	Ikke næringsvirksomhet

«Mer enn halvparten» betyr at et blandet krav må vurderes etter hva det meste av beløpet gjelder. En faktura der hoveddelen er avgiftspliktig vare og en mindre del er unntatt tjeneste, gir ikke tillegg.

Hvor mye utgjør tillegget?

Tabellen viser høyeste lovlige salær for privatpersoner i 2026, med og uten tillegg.

Hovedstol	Lett, uten tillegg	Lett, med tillegg	Tungt, uten tillegg	Tungt, med tillegg
t.o.m. 500 kr	187,50 kr	234,38 kr	375 kr	468,75 kr
t.o.m. 1 000 kr	262,50 kr	328,13 kr	525 kr	656,25 kr
t.o.m. 2 500 kr	300 kr	375 kr	600 kr	750 kr
t.o.m. 10 000 kr	600 kr	750 kr	1 200 kr	1 500 kr
t.o.m. 50 000 kr	1 200 kr	1 500 kr	2 400 kr	3 000 kr
t.o.m. 250 000 kr	2 700 kr	3 375 kr	5 400 kr	6 750 kr
over 250 000 kr	5 400 kr	6 750 kr	10 800 kr	13 500 kr

Beløpene stemmer med Finanstilsynets oversikt. Salærene i kapittel 2 avrundes ikke til hele kroner, derfor øre. Er skyldneren næringsdrivende, ganges salæret først med 1,5, så legges tillegget til: lett salær for et krav på 4 000 kr blir da 1 125 kr. Se salær når skyldneren er næringsdrivende.

Eksempel: En tannlegeregning på 3 200 kr går til inkasso. Du betaler ikke innen fristen i inkassovarselet. Høyeste lette salær er 600 kr + 25 % = 750 kr. Oversitter du fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager, kan det bli 1 500 kr. Hadde regningen kommet fra en mva-registrert nettbutikk, ville tallene vært 600 og 1 200 kr. Regn ut ditt eget krav i kalkulatoren.

Finanstilsynets snuoperasjon 5. august 2026

Inntil august 2026 la Finanstilsynet til grunn at to vilkår måtte være oppfylt: Det måtte foreligge «en avgiftspliktig omsetning», og fordringshaveren inndrivingen skjedde på vegne av, kunne ikke ha fradragsrett. Etter en gjennomgang skrev tilsynet at denne forståelsen «ikke er riktig».

Grunnlaget er et foredrag til kongelig resolusjon fra Justisdepartementet 9. mai 2003, som tilsynet hadde «blitt oppmerksom på». Der kom departementet til at «maksimalsatsen alltid skal liggje fast når eit krav skiftar eigar». Begrunnelsen var blant annet at skyldnerens stilling ikke skal svekkes ved at kravet overføres, og at egne regler om kreditorskifte ville komplisere regelverket.

Finanstilsynets konklusjon: Om tillegget kan kreves, «avhenger utelukkende av den opprinnelige kreditorens merverdiavgiftsstatus». Ny kreditor kan kreve tillegget når kravet opprinnelig kommer fra virksomhet uten mva-plikt, «uavhengig av om den nye kreditoren driver merverdiavgiftspliktig virksomhet eller er fellesregistrert med inkassoforetaket». Tilsynet antar at det samme gjelder skrivesalær, altså salæret for å skrive forliksklage eller utleggsbegjæring i den rettslige delen av saken.

Hva endringen betyr når kravet er solgt

Mange krav på forbrukslån, kredittkort og abonnementer selges til oppkjøpsforetak. Etter den nye forståelsen ser du bare på hvem som opprinnelig hadde kravet. Slik vi leser Finanstilsynets uttalelse, får det følgende utslag:

Opprinnelig kreditor	Ny eier	Tillegg etter ny forståelse
Mobiloperatør (mva-pliktig)	Oppkjøpsforetak uten fradragsrett	Nei
Bank, forbrukslån (unntatt)	Oppkjøpsforetak fellesregistrert for mva med sitt inkassoforetak	Ja
Bank, forbrukslån (unntatt)	Mva-pliktig foretak	Ja
Strømselskap (mva-pliktig)	Mva-pliktig foretak	Nei

Endringen kan altså slå begge veier. Har du et krav som opprinnelig kom fra en mva-pliktig bedrift og senere er solgt, og salæret er beregnet med tillegg, bør du be om en forklaring. Mer om solgte krav: kravet ditt er solgt og fremmedinkasso og oppkjøp.

Feil med mva-tillegget er et kjent tilsynsfunn

Feil salær, også feil mva-tillegg, går igjen i Finanstilsynets tilsynsrapporter. I rapporten om ROPO AS fra oktober 2025 fant tilsynet blant annet at mva var krevd inn feilaktig. Sjekk derfor tre ting når salæret ser høyt ut:

1. Hvem var den opprinnelige kreditoren, og driver den mva-pliktig virksomhet?
2. Er tillegget lagt på salæret, og ikke på purregebyr, inkassovarselgebyr eller hovedstol?
3. Er grunnbeløpet riktig trinn i tabellen? Se inkassosalær 2026.

Er du uenig, skriv til byrået og be om beregningen. Får du ikke medhold, kan du som forbruker klage til Finansklagenemnda, som behandler tvister om størrelsen på inkassosalær.

Etter den nye inkassoloven

Mva-tillegget i § 2-2 gjelder så lenge inkassoforskriften fra 1989 gjelder.

Lovteksten åpner altså for å videreføre et skille etter kreditors mva-status, men sier ingenting om nivået eller hvordan kreditorbytte skal behandles. Se fra inkassosalær til standardisert erstatning.