Hopp til hovedinnhold

Kravet ditt er solgt: samme gjeld, samme rettigheter

Et brev om at kravet er «overdratt» eller «solgt» betyr at noen andre nå eier gjelden din. Beløpet blir ikke større av det, og du mister ingen av rettighetene du hadde.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Kravet ditt er solgt: samme gjeld, samme rettigheter

Når en bank, et strømselskap eller en nettbutikk selger et ubetalt krav, får du en ny kreditor – men ikke en ny gjeld. Du skylder det samme beløpet som før, du kan komme med de samme innsigelsene som før, og foreldelsesfristen fortsetter å løpe som om ingenting hadde skjedd. Det som endrer seg, er hvem du betaler til og hvem du forhandler med.

Salg av forfalte krav er vanlig. Ved utgangen av 2025 var 425 301 inkassosaker om kredittkort og forbrukslån eid av noen som hadde kjøpt kravet, med en samlet hovedstol på 18,9 milliarder kroner (Finanstilsynets inkassostatistikk). Ved utgangen av 2024 var 60 prosent av inkassosakene om kredittkort og forbrukslån mot forbrukere kjøpt opp av finansieringsforetak, ifølge Finanstilsynet.

Kort fakta: Kjøperen får ikke bedre rett enn selgeren hadde. Du kan reise de samme innsigelsene som før. Salget gir ikke ny foreldelsesfrist. Salæret følger de vanlige maksimalsatsene, og mva-tillegget avgjøres av den opprinnelige kreditorens mva-status.

Hva skjer når et krav blir solgt?

Den opprinnelige kreditoren overdrar kravet til en kjøper, som regel til en pris under pålydende. Kjøperen blir den nye eieren og har rett til å kreve inn hele beløpet du skyldte. Ofte er kjøperen et finansieringsforetak i et konsern, mens et inkassoforetak i samme konsern sender brevene. Finanstilsynet skriver at foretak som kjøper porteføljer av misligholdte forbrukslån, som hovedregel overlater inndrivingen til inkassoforetak.

Det er derfor vanlig at brevet kommer fra et selskapsnavn du kjenner fra inkassobransjen, mens kreditoren i brevet er et annet selskap du aldri har hørt om. Forskjellen på de to rollene er forklart i artikkelen om fremmedinkasso og oppkjøpsforetak.

Hvem har lov til å kjøpe opp forfalte krav?

Å kjøpe opp forfalte krav og drive dem inn selv regnes som inkassovirksomhet etter inkassoloven § 2, og krever bevilling fra Finanstilsynet etter inkassoloven § 4. Bevillingen skal avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving.

Det finnes ett viktig unntak: Institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven, kan kjøpe opp og drive inn forfalte fordringer uten inkassobevilling (§ 4 fjerde ledd). Derfor kan kjøperen av et forbrukslån være en bank eller et finansieringsforetak – også et utenlandsk – som ikke står oppført som inkassoforetak i Finanstilsynets register. Slik sjekker du et selskap du ikke kjenner: se inkasso fra et byrå du aldri har hørt om.

Du beholder alle innsigelser mot kravet

Den viktigste regelen er enkel: Kjøperen overtar kravet slik det er, med de svakhetene det har. Gjeldsbrevloven § 25 sier at mottakeren av et enkelt gjeldsbrev «ikkje betre rett enn avhendaren». For lån og kreditter er det sagt enda tydeligere i finansavtaleloven § 2-14: Skyldneren kan overfor den som har kjøpt kravet, gjøre gjeldende «de samme innsigelser og motkrav» som overfor den som solgte det.

Var fakturaen feil, varen mangelfull eller beløpet allerede delvis betalt, gjelder det fortsatt. Hadde du bestridt kravet før det ble solgt, er det fortsatt et omtvistet krav som ikke hører hjemme i vanlig inkasso. Og inkassoforetaket som driver kravet inn for kjøperen, har den samme plikten til å vurdere om kravet er rettmessig før det sender betalingsoppfordring (inkassoloven § 10). Slik setter du fram innsigelsen: slik bestrider du et inkassokrav.

Skal du få beskjed om at kravet er solgt?

Ja, for lån og kreditter. Finansavtaleloven § 2-13 tredje ledd sier at den som selger kravet, skal varsle skyldneren om overdragelsen. Unntaket er når selgeren har avtalt med kjøperen at den fortsatt skal opptre som kreditor overfor deg på kjøperens vegne – da merker du ingenting.

Når en bank eller et annet finansforetak selger et forbrukslån, trenger den i utgangspunktet ditt særskilte samtykke, gitt tidligst 30 dager før salget. Kravet om samtykke gjelder likevel ikke når kjøperen er et finansforetak som kan tilby tilsvarende kreditt til forbrukere i Norge, eller et offentlig organ (§ 2-13 andre ledd). I praksis går mange porteføljer derfor til finansieringsforetak.

Har du betalt til den gamle kreditoren, er det betalt

Mange blir urolige når de har betalt til banken eller butikken etter at kravet ble solgt. Gjeldsbrevloven § 27 beskytter deg: Du blir fri ved å betale til den tidligere kreditoren så lenge du ikke visste om overdragelsen og var aktsom. Har du først fått et tydelig varsel om salget, må du betale til den nye eieren.

Det samme prinsippet gjelder inkassoforetaket. Etter inkassoloven § 13 kan du med frigjørende virkning betale til et inkassoforetak som har fått i oppdrag å drive inn kravet, og en innsigelse du har satt fram overfor foretaket, regnes som satt fram overfor kreditoren. Ta vare på kvitteringer og brev fra alle ledd.

Salget gir ingen ny foreldelsesfrist

Et salg står ikke blant grunnene som stanser eller starter foreldelsesfristen på nytt. Foreldelsesloven nevner erkjennelse fra skyldneren, rettslige skritt som forliksklage og utleggsbegjæring, og noen andre tilfeller – ikke at kravet skifter eier. Et vanlig krav foreldes som hovedregel tre år etter forfall, og er det tatt dom eller utlegg, gjelder ti år.

Det betyr også at et krav som var foreldet da det ble solgt, fortsatt er foreldet. Pass likevel på én felle: Betaler du et avdrag eller lover å betale, kan det regnes som en erkjennelse som gir en ny frist. Sjekk derfor alderen på kravet først. Gjennomgangen står i artikkelen er inkassokravet foreldet?

Kan den nye eieren kreve mer i salær?

Nei. Maksimalsatsene i inkassoforskriften kapittel 2 gjelder uansett hvem som eier kravet. Salæret regnes av hovedstolen, og det samlede taket for utenrettslige inndrivingskostnader gjelder for kjøperen akkurat som for den opprinnelige kreditoren. Forskriften § 2-1 setter et tak på den samlede erstatningen for utenrettslige inndrivingskostnader. Slik vi leser ordlyden, åpner et salg derfor ikke for et nytt, fullt salær på toppen av det som allerede er krevd for samme krav.

Ett punkt har vært uklart: tillegget tilsvarende merverdiavgift, som kan legges på salæret når kravet ikke skriver seg fra mva-pliktig virksomhet. Finanstilsynet endret 5. august 2026 sin forståelse og skriver nå at det «avhenger utelukkende av den opprinnelige kreditorens merverdiavgiftsstatus» – også når kravet senere er solgt. Banker og finansieringsforetak driver mva-unntatt virksomhet (merverdiavgiftsloven § 3-6), så for et solgt forbrukslån kan tillegget normalt kreves. For et solgt krav fra en mva-pliktig nettbutikk kan det ikke.

Solgt krav, hovedstol 20 000 kr, forbrukerLett salærTungt salær
Opprinnelig kreditor mva-pliktig (nettbutikk, strømselskap)1 200 kr2 400 kr
Opprinnelig kreditor uten mva-plikt (bank, finansieringsforetak)1 500 kr3 000 kr

Tallene er maksimalbeløp for 2026, regnet med inkassosatsen på 750 kr. Tungt salær forutsetter at fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Mer om regelen i merverdiavgift på inkassosalæret.

Hva Finanstilsynet har funnet hos oppkjøpsforetak

Finanstilsynet gjennomførte et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak og publiserte rapporten 24. juni 2026. To foretak hadde sendt betalingsoppfordringer som manglet opplysninger loven krever, og tre foretak hadde krevd for høye beløp – for høy forsinkelsesrente hos to og for høy standardkompensasjon hos ett. Det er grunn nok til å regne etter.

Renten er et særlig sted å se. Løp det avtalt rente på lånet før det forfalt, kan kreditor velge å kreve den løpende renten i stedet for forsinkelsesrenten (forsinkelsesrenteloven § 3). Begge deler kan ikke kreves for samme periode. Er du forbruker, kan det heller ikke kreves andre gebyrer enn dem inkassoloven tillater (forsinkelsesrenteloven § 4 b).

Sjekkliste når du får brev om at kravet er solgt

  1. Kjenner du igjen kravet? Be om dokumentasjon: opprinnelig kreditor, avtale eller faktura, forfallsdato og hovedstol.
  2. Hvem er den nye eieren? Sjekk navnet i Finanstilsynets virksomhetsregister og i Enhetsregisteret. Betal aldri til et kontonummer du ikke kan knytte til selskapet.
  3. Har du betalt noe til den gamle kreditoren? Send kvitteringen. Betaling før du fikk varsel om salget, teller.
  4. Hvor gammelt er kravet? Er det gått mer enn tre år siden forfall uten dom, utlegg eller erkjennelse, kan det være foreldet.
  5. Stemmer kostnadene? Sammenlign salær og renter med maksimalsatsene – kalkulatoren for inkassosalær regner ut taket.
  6. Uenig? Skriv innsigelsen til den som nå krever deg, og ta vare på kopien.

Gamle, solgte krav er ofte kjøpt billig, og det kan gi rom for å forhandle om et lavere sluttoppgjør. Hvorfor det er slik, står i hvorfor gamle krav ofte er lettere å få redusert. Står du fast, kan Navs økonomi- og gjeldsveiledning hjelpe gratis på telefon 55 55 33 39.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg betale et krav som er solgt til et annet selskap?

Ja, hvis kravet er riktig. Gjelden er den samme, bare eieren er ny. Du kan likevel reise alle innsigelser du hadde mot den opprinnelige kreditoren.

Blir gjelden større når den selges?

Nei. Kjøperen får ikke bedre rett enn selgeren. Salæret følger de samme maksimalsatsene, og renter og gebyrer kan bare kreves i den grad avtalen og loven gir grunnlag.

Starter foreldelsesfristen på nytt når kravet selges?

Nei. Et eierskifte er ikke blant avbruddsgrunnene i foreldelsesloven. Men betaler du et avdrag eller erkjenner gjelden overfor den nye eieren, kan det gi en ny frist.

Jeg betalte til banken etter at lånet var solgt – må jeg betale på nytt?

Nei, ikke hvis du ikke visste om salget og var aktsom (gjeldsbrevloven § 27). Send kvitteringen til den nye eieren, så må den gjøre opp med banken.

Kan banken selge lånet mitt uten å spørre meg?

Til et annet finansforetak eller et offentlig organ kan den det, men den skal varsle deg. Til andre kjøpere krever finansavtaleloven § 2-13 ditt særskilte samtykke, gitt tidligst 30 dager før salget.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.