SMS og e-post fra inkassobyrå: ekte eller falsk? Fem kontroller

Inkassobyråer har lov til å sende varsler og krav på SMS og e-post, og mange gjør det. Inkassoloven godtar elektronisk kommunikasjon når den sendes «på en betryggende måte», og Finanstilsynet skriver at et inkassovarsel kan sendes per post, e-post og SMS. Men nettopp fordi ekte krav kommer slik, kopierer svindlere formatet. Regelen er derfor enkel: Ikke bruk lenken, telefonnummeret eller kontonummeret i meldingen før du har sjekket avsenderen på en annen måte.

Fem kontroller før du gjør noe

1. Står avsenderen i Finanstilsynets virksomhetsregister? Søk på navnet i registeret på finanstilsynet.no, ikke via en lenke i meldingen. Advokater kan drive inkasso i medhold av advokatbevillingen og står da ikke i registeret; se advokatinkasso.
2. Kjenner du igjen kreditor og kravet? Et ekte krav sier hvem kreditor er og hva kravet gjelder. «Ubetalt sak» uten kreditor og uten forklaring er et varselsignal.
3. Logg inn selv. Gå til byråets nettside ved å skrive adressen inn selv eller søke den opp, og logg inn med BankID der. Finnes saken, finner du den der.
4. Sammenlign kontonummeret. Et ekte byrå betaler du til byråets klientkonto. Står det et annet kontonummer i meldingen enn i portalen eller på et tidligere brev, betal ikke.
5. Se på tidspunkt og tone. En SMS kl. 23 en søndag med trusler om «politi i dag» er ikke slik et lovlig byrå skal opptre.

Mer om kjennetegnene på falske krav står i artikkelen inkassobrev eller svindel?, og hvordan du sjekker et byrå, i slik sjekker du om et inkassobyrå har tillatelse.

Når og hvor ofte et ekte byrå kan kontakte deg

Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefonisk inkasso setter rammene for oppringninger og SMS. Tidspunktene gjelder også tekstmeldinger.

Dag	Tillatt tidsrom
Mandag–fredag	kl. 08.00–21.00
Lørdag	kl. 09.00–15.00
Søndag og helligdager	Ikke tillatt

Gjentatte oppringningsforsøk til en forbruker bør ikke skje oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke eller 15 ganger per måned, regnet per skyldner og ikke per sak. Ber du om å ikke bli ringt, skal det respekteres så langt det er mulig. Finanstilsynet har vist til en avgjørelse fra Finansklagenemnda om at skyldnerens ønske om å slippe telefon skal tas hensyn til (FinKN 2020-860). Brudd på disse rammene er brudd på god inkassoskikk og kan gi bortfall av kostnadene (inkassoloven § 17 fjerde ledd). Se telefoninkasso for detaljene.

Den nye inkassoloven tar de samme tidsrommene inn i selve loven og krever at inkassoforetak skal være tilgjengelige på telefon. Den er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Kanalen må være en du har gitt eller godtatt

Et ekte byrå sender til den e-postadressen eller det telefonnummeret du har oppgitt til kreditor, eller til Digipost og eFaktura. Kreditor kan ikke fritt bytte kanal. Finansklagenemnda ga en forbruker medhold da en kreditor hadde gått over fra eFaktura til e-post uten varsel og samtykke (FinKN 2023-627, omtalt i nemndas årsrapport for 2023).

Det betyr også at en melding fra et byrå til et nummer eller en adresse du aldri har gitt fra deg, bør få deg til å stoppe opp. Den kan være ekte, men da må byrået ha fått kontaktinformasjonen et sted, og det er lov å spørre hvor.

Hva et ekte inkassovarsel på SMS eller e-post skal gi deg

Et inkassovarsel skal varsle om at inkasso vil bli satt i verk, og gi en betalingsfrist på minst 14 dager fra det ble sendt (inkassoloven § 9). En betalingsoppfordring fra et inkassoforetak skal blant annet oppgi kreditors navn, hva kravet gjelder, hovedkrav og tilleggskrav hver for seg, rentesats og startdato for renten, og retten til å klage til nemnd (inkassoloven § 10). Kommer opplysningene i et vedlegg eller i en portal, skal de være der.

Krav om betaling «innen i dag», trusler om arrestasjon eller beskjed om å betale med gavekort eller kryptovaluta er ikke inkasso. Ingen inkassoforetak kan sette i verk tvang uten å gå via forliksrådet, retten eller namsfogden.

Har du klikket, betalt eller brukt BankID?

• Kontakt banken din straks hvis du har betalt eller lagt inn kortopplysninger. Be om stans av betalingen.
• Har du logget inn med BankID via en lenke i meldingen, kontakt banken som har utstedt BankID, og endre passord der det er nødvendig.
• Anmeld forholdet til politiet.
• Sjekk om det finnes et ekte krav bak. Svindlere bruker av og til ekte navn på byråer; logg inn hos det ekte byrået og se.

Betaler du til en svindler, er den ekte gjelden ikke betalt. Er du usikker på om du har ekte saker, se har jeg inkasso? Slik finner du åpne saker. Kredittstyring.no har en egen side om falsk inkasso og SMS-svindel.

E-post: se på adressen, ikke på logoen

En falsk e-post kan ha riktig logo, riktig farge og et saksnummer som ser ekte ut. Det som er vanskeligere å forfalske, er domenet. Se på hele avsenderadressen og på adressen lenken faktisk peker til, før du klikker. Et domene som ligner byråets navn med en ekstra bokstav eller bindestrek, er et klassisk triks. Er du i tvil, slett e-posten og logg inn hos byrået selv.

Vil du ha brev i stedet for SMS?

Du kan be byrået om å kontakte deg skriftlig i stedet for på telefon og SMS. Rundskrivet sier at en reservasjon mot oppringning skal respekteres så langt det er mulig. Skriv det i kundeportalen eller på e-post, og ta vare på kvitteringen. Er du uenig i hvordan byrået har kontaktet deg, kan du klage til inkassobyrået.