Telefoninkasso: kl. 08–21, maks én samtale om dagen

Et inkassobyrå kan ringe deg på hverdager mellom kl. 08.00 og 21.00 og på lørdager mellom kl. 09.00 og 15.00 – aldri på søndager og helligdager. Gjentatte oppringingsforsøk bør ikke skje oftere enn én gang om dagen, fem ganger i uka og femten ganger i måneden, og grensen gjelder deg som person, ikke hver enkelt sak. Ber du om å slippe telefon, skal byrået så langt det er mulig respektere det.

Grensene står ikke i inkassoloven, men i Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefonisk inkassovirksomhet. Rundskrivet beskriver hva tilsynet regner som god inkassoskikk, og brudd på god inkassoskikk kan koste byrået salæret.

Hvorfor står det ingen klokkeslett i inkassoloven?

Inkassoloven fra 1988 regulerer ikke telefon. Den har en generalklausul: Inkassovirksomhet skal skje i samsvar med god inkassoskikk, og det er i strid med god inkassoskikk «å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe» (inkassoloven § 8). Hva det betyr for telefonen, har Finanstilsynet fylt ut.

Rundskriv 5/2022 bygger på et tematilsyn med bransjens telefoninkasso. Ifølge Finanstilsynets årsrapport for 2021 drev 60 foretak – 77 prosent – telefonisk oppfølging av skyldnere, og nesten 30 prosent av disse brukte ringerobot. Rundskrivet er ikke lov, men det er tilsynsmyndighetens beskrivelse av hva god inkassoskikk krever. Et foretak som bryter det, må regne med reaksjoner. Det generelle innholdet i god inkassoskikk er forklart i artikkelen hva inkassobyrået ikke får gjøre.

Når på døgnet kan byrået ringe?

Rundskrivet er presist: Skyldnere kan bare kontaktes ved oppringing og SMS på hverdager mellom kl. 08.00 og 21.00 og på lørdager mellom kl. 09.00 og 15.00. Det er ikke adgang til å kontakte skyldnere på søndager og andre helligdager. Kontakt utenfor disse tidene «blir sett på som brot på god inkassoskikk».

Tidspunkt	Kan byrået ringe eller sende SMS?
Tirsdag kl. 07.50	Nei
Tirsdag kl. 20.55	Ja
Tirsdag kl. 21.10	Nei
Lørdag kl. 14.30	Ja
Lørdag kl. 15.30	Nei
Søndag, uansett tid	Nei
Skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag, 1. januar	Nei – helligdager
1. og 17. mai	Bør unngås – se under

Helligdagene står i helligdagsloven § 2. 1. og 17. mai er ikke helligdager, men offentlige høytidsdager som etter loven fra 1947 «skal være jamstelt med søndager». Rundskrivet nevner dem ikke særskilt, men den nye inkassoloven sier uttrykkelig at foretakene ikke skal ta kontakt på «offisielle høytidsdager».

Hvor ofte kan de ringe?

Utgangspunktet er at du ikke skal kontaktes så ofte at det oppleves som urimelig påtrykk. Finanstilsynet ser på det samlede trykket: brev, e-post, SMS og telefon. Sender byrået mange kravbrev, kan det tilsi at det skal ringe mindre.

For gjentatte oppringingsforsøk til forbrukere har rundskrivet faste tak. Forsøkene bør ikke skje oftere enn

• 1 gang per dag
• 5 ganger per uke
• 15 ganger per måned

Grensene gjelder per skyldner, «uavhengig av kor mange inkassosaker skyldnaren har» hos foretaket. Har du sju saker hos samme byrå, gir det ikke rett til sju oppringinger om dagen. Byrået skal føre ringelister på skyldnernivå. Oppringinger du selv har bedt om, eller som er avtalt med deg, teller ikke med.

Det finnes et unntak når det er nødvendig å nå deg selv om grensen er nådd. Rundskrivet nevner tre eksempler: at nettselskapet skal stenge strømmen på grunn av mislighold, at et lån forfaller i sin helhet før tiden, og at saken nærmer seg rettslig inndriving med kostnader du fortsatt kan unngå.

Teller SMS?

Nei, ikke i grensene for oppringing. SMS regnes som skriftlig kontakt. Den må likevel sendes innenfor de samme klokkeslettene, og byrået kan ikke sende flere likelydende SMS-er med generell informasjon til en skyldner som har flere krav. Kontrollerer du om en SMS faktisk kommer fra et ekte inkassobyrå, kan du lese artikkelen om SMS og e-post fra inkassobyrå.

Kan du reservere deg mot telefon?

Ja. Har du sagt fra til byrået at du ikke ønsker oppringinger, skal byrået «så langt det er mogleg» respektere det. Byråene skal ha systemer som registrerer reservasjoner og hindrer at du havner på lister for automatisk eller manuell oppringing.

Det er ikke et absolutt forbud. Finansklagenemnda behandlet i 2020 en sak der skyldneren hadde bedt om e-post, men likevel fikk én telefon. Nemnda mente at én samtale i den situasjonen ikke var urimelig påtrykk (FinKN 2020-860). Finanstilsynet viser til nettopp denne saken i rundskrivet. Gjentatte oppringinger etter en klar reservasjon er noe annet.

Send meldingen skriftlig, gjerne via byråets nettportal eller e-post, slik at du kan dokumentere den senere.

Hva byrået ikke kan si – og til hvem

Inkassobyråer har taushetsplikt (inkassoloven § 28). Rundskrivet trekker tre konsekvenser for telefonen:

• Byrået må forsikre seg om at nummeret tilhører deg, og ikke for eksempel en kollega eller et familiemedlem.
• Byrået kan ikke gi opplysninger om saken på SMS hvis det ikke er sikkert at det er du som mottar meldingen.
• Kreditor kan ikke få lytte på samtalene mellom deg og byrået, verken direkte eller i opptak.

Byrået skal heller ikke gi deg feilaktige eller misvisende opplysninger i samtalen, for eksempel om hva som skjer hvis du ikke betaler. Mer om hvem byrået kan snakke med, står i artikkelen om taushetsplikt i inkassosaker.

Ringeroboter

Bruker byrået automatiske oppringinger, skal systemet være innstilt slik at grensene for tidspunkt og antall forsøk overholdes. Byrået må dessuten ha nok saksbehandlere til å ta samtalen når du svarer. Å ta telefonen og møte stillhet fordi ingen er ledig, er nettopp det rundskrivet vil hindre.

Når telefonen blir et brudd på god inkassoskikk

Finanstilsynet har reagert kraftig på telefonpress. I 2020 vedtok tilsynet å tilbakekalle bevillingen til Teleperformance Norge AS fordi foretaket hadde ringt et «svært høyt antall» ganger til enkeltskyldnere, noe tilsynet vurderte som urimelig påtrykk. Hva som skjedde med klagen på vedtaket, har vi ikke funnet opplyst.

For deg som skyldner er den viktigste følgen at kostnadene kan falle bort. Har kreditor eller byrået opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor deg, plikter du ikke å erstatte inndrivingskostnadene (inkassoloven § 17 fjerde ledd).

Slik dokumenterer du for mange anrop

1. Ta skjermbilde av anropsloggen med dato, klokkeslett og nummer. Gjør det løpende – mange telefoner sletter eldre logg.
2. Noter hva som ble sagt i samtaler du tok, samme dag.
3. Ta vare på reservasjonen og byråets bekreftelse.
4. Klag skriftlig til byrået. Vis til rundskriv 5/2022 og be om at salæret frafalles.
5. Gå videre til nemnda. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda inkasso. Du kan også sende tips til Finanstilsynet, som ikke behandler enkeltklager, men bruker tipsene i tilsynet.

Opplever du at telefonene og brevene blir for mye, kan du få gratis hjelp fra Navs økonomi- og gjeldsveiledning på telefon 55 55 33 39.

Kontakttidene blir lov med den nye inkassoloven

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, følger klokkeslettene og grensene for antall oppringinger av Finanstilsynets rundskriv 5/2022, som utdyper kravet til god inkassoskikk. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Hva ellers endres for deg som skylder penger, står i artikkelen om den nye inkassoloven for skyldnere.