Hopp til hovedinnhold

Taushetsplikt: byrået kan ikke fortelle sjefen din om gjelden

Kan inkassobyrået ringe jobben din, snakke med samboeren eller legge igjen en beskjed hos naboen? Nei. Taushetsplikten er streng, og brudd er straffbart.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Taushetsplikt: byrået kan ikke fortelle sjefen din om gjelden

Ny inkassolov på vei. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft. Reglene i denne artikkelen følger inkassoloven fra 1988, som fortsatt gjelder (kontrollert 28. oktober 2026). Hva som endres, og når.

Et inkassobyrå har plikt til å tie om det det får vite om deg. Det kan ikke fortelle arbeidsgiveren, kollegene, familien eller naboene dine at du har en inkassosak, hvor mye du skylder eller hvem du skylder til. Byrået kan gi opplysninger til kreditor, som eier kravet, og til kredittopplysningsforetak når lovens vilkår er oppfylt. Brudd på taushetsplikten kan straffes med bøter eller fengsel.

Taushetsplikten gjelder de ansatte i byrået og alle andre som hjelper det, for eksempel et callsenter som ringer på byråets vegne. Den gjelder også medlemmene av Finansklagenemnda og sekretariatet deres.

Kort fakta: Regelen står i inkassoloven § 28. Den omfatter «personlige forhold» og «drifts- og forretningsforhold». Unntak: kredittopplysningsvirksomhet, melding til Økokrim om mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, og kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret. Brudd kan straffes etter inkassoloven § 32.

Hva sier loven?

Første ledd i inkassoloven § 28 lyder:

«En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere, og medlemmene av nemnd etter § 22 og andre som utfører arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med virksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.»

To ord bærer regelen. «Uvedkommende» er alle som ikke har noe med saken å gjøre – i praksis alle andre enn deg, kreditor og de instansene som skal behandle saken. «Berettiget interesse» betyr at taushetsplikten bare faller bort når ingen har en rimelig grunn til å holde opplysningen hemmelig. At du har gjeld, er en opplysning du nesten alltid har en berettiget interesse i å holde for deg selv.

Hvem kan byrået snakke med?

MottakerKan byrået gi opplysninger?
DegJa
Kreditor som har gitt byrået oppdragetJa, om saken – kreditor er ikke uvedkommende
Arbeidsgiveren din eller kollegerNei
Ektefelle, samboer, foreldre eller barnNei, med mindre du har gitt fullmakt
Naboer og andre som tar telefonenNei
KredittopplysningsforetakJa, i samsvar med kredittopplysningsloven
Forliksrådet, namsfogden og tingrettenJa, i den rettslige inndrivingen
Finansklagenemnda når du klagerJa
Økokrim ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansieringJa

Gir du skriftlig fullmakt til noen – for eksempel en økonomirådgiver i Nav, en advokat eller et familiemedlem – kan byrået snakke med vedkommende om saken. Be gjerne om at fullmakten registreres i saken.

Telefon og SMS: feil nummer er et brudd

Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefoninkasso trekker konkrete følger av taushetsplikten. Byrået må ha rutiner for å sikre at telefonnummeret faktisk tilhører deg, og ikke for eksempel en kollega på arbeidsplassen eller et familiemedlem. Det kan ikke sende opplysninger om saken på SMS når det ikke er sikkert at det er du som mottar meldingen. Og kreditor kan ikke få lytte på samtalene dine med byrået, verken mens de pågår eller i opptak. Reglene for når og hvor ofte byrået kan ringe, står i artikkelen om telefoninkasso.

Kan byrået ringe jobben min?

Byrået kan ikke gi arbeidsgiveren eller kolleger opplysninger om saken. Ringer byrået et sentralbord og ber om å få snakke med deg, kan ikke grunnen oppgis. Forbrukerrådet nevner trusler om at familie eller venner skal få vite om gjelden, og oppsøking på arbeidsplassen, blant typiske brudd på god inkassoskikk.

Arbeidsgiveren kan likevel få vite om gjelden på et senere stadium – men ikke fra byrået. Vedtar namsfogden trekk i lønnen din, får arbeidsgiveren pålegg om å trekke beløpet. Det er en del av den rettslige inndrivingen, se artikkelen om utleggstrekk i lønn og trygd.

Unntakene i loven

Kredittopplysning. Taushetsplikten «hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet» (§ 28 andre ledd). Det er dette som gjør betalingsanmerkninger mulig. For privatpersoner kan inkassoopplysninger likevel ikke brukes før én måned etter at foretaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, og et omtvistet krav skal ikke registreres. Se artikkelen om inkassoloven og betalingsanmerkning.

Økokrim. Byrået kan gi Økokrim opplysninger om forhold som gir mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Gjøres det i god tro, er det ikke brudd på taushetsplikten.

Dødsbo. Et byrå kan be Folkeregisteret om kontaktopplysninger for et dødsbo når det trengs for å utføre oppdraget. Hva som skjer med gjelden når noen dør, står i artikkelen inkasso når skyldneren er død.

Gjelder taushetsplikten når kreditor krever inn selv?

inkassoloven § 28 gjelder «en inkassator», altså et foretak med inkassobevilling, og nemnda. En butikk, en utleier eller et borettslag som krever inn sine egne krav, er ikke omfattet av akkurat denne paragrafen. Kreditor er likevel bundet av god inkassoskikk (inkassoloven § 8), som gjelder også ved inndriving av egne krav, og av personvernregelverket. Å fortelle naboer eller kolleger om gjelden din for å presse fram betaling vil lett være å utsette deg for «urimelig påtrykk, skade eller ulempe».

Hva gjør du hvis taushetsplikten er brutt?

  1. Skriv ned hva som skjedde: hvem som fikk opplysningene, når, og hva som ble sagt eller skrevet. Ta vare på SMS-er, e-poster og anropslogg.
  2. Klag skriftlig til byrået. Be om en forklaring, og krev at inndrivingskostnadene frafalles. Har byrået brutt god inkassoskikk overfor deg, plikter du ikke å erstatte kostnadene (inkassoloven § 17 fjerde ledd).
  3. Klag til Finansklagenemnda hvis du ikke får medhold. Nemnda behandler tvister om byråets plikter etter inkassoloven, og sekretariatet er gratis. Se Finansklagenemnda inkasso: slik klager du.
  4. Datatilsynet behandler klager om behandling av personopplysninger.
  5. Finanstilsynet tar imot tips om inkassoforetak, men behandler ikke enkeltklager.

Overtredelse av § 28 er straffbar etter inkassoloven § 32 første ledd bokstav a med bøter eller fengsel inntil tre måneder, også uten at bruddet er grovt eller gjentatt. Uaktsomme brudd kan straffes med bøter. Har bruddet påført deg et økonomisk tap, kan du også kreve erstatning, se artikkelen om erstatning fra inkassobyrået ved feil.

Taushetsplikten i den nye inkassoloven

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, følger taushetsplikten av inkassoloven § 28, med unntak for kredittopplysning, Økokrim og kontaktopplysninger for dødsbo. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Ofte stilte spørsmål

Kan inkassobyrået fortelle arbeidsgiveren min at jeg har gjeld?

Nei. Arbeidsgiveren er uvedkommende, og byrået har taushetsplikt. Arbeidsgiveren får bare vite om gjelden hvis namsfogden senere vedtar trekk i lønnen.

Kan byrået snakke med samboeren min om saken?

Ikke uten at du har gitt fullmakt. Samboer, ektefelle og andre familiemedlemmer regnes som uvedkommende.

Får kreditor vite hva jeg sier til inkassobyrået?

Kreditor kan orienteres om saken, men Finanstilsynet sier at kreditor ikke kan få lytte på telefonsamtalene dine med byrået eller få tilgang til opptak av dem.

Er det straffbart å bryte taushetsplikten?

Ja. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder, og uaktsomme brudd med bøter.

Kan byrået gi opplysninger til kredittopplysningsforetak?

Ja, når vilkårene i kredittopplysningsloven er oppfylt. For privatpersoner tidligst én måned etter at byrået har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.