Kredittopplysningsloven § 10: anmerkning først etter rettslige skritt

Et inkassokrav mot en privatperson kan ikke brukes til betalingsanmerkning før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, for eksempel forliksklage eller begjæring om utlegg. Inkassovarsel og betalingsoppfordring gir aldri anmerkning alene. Det finnes ett viktig unntak: Har du inngått en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket og bryter den, gjelder ikke enmånedsgrensen.

Regelen står i kredittopplysningsloven § 10. Inkassoloven gir byråene adgang til å gi opplysningene videre, og kredittopplysningsloven bestemmer når de kan brukes. Denne artikkelen går gjennom paragrafen ledd for ledd og koblingen til inkassoloven.

Hva sier § 10?

«Inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken. Ved eventuelt brudd på en nedbetalingsavtale som er inngått med et inkassoforetak, gjelder ikke denne begrensningen. Dersom betalingsavtalen gjenopptas, skal bruddet ikke registreres som en betalingsanmerkning.»

Paragrafen fortsetter med to regler til: For juridiske personer – aksjeselskaper og andre selskaper – kan inkassoopplysninger brukes én måned etter at inkassoforetaket har sendt krav om inndrivelse av gjelden. Og dersom flere inkassoopplysninger gjelder samme krav, skal de registreres som én anmerkning.

Hvorfor kan inkassobyrået gi opplysningene videre?

Inkassobyråer har taushetsplikt om det de får vite om deg (inkassoloven § 28). Andre ledd i samme paragraf gjør et unntak: Taushetsplikten «hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven». Kredittopplysningsloven § 9 lister inkassoforetak som en av kildene kredittopplysningsforetakene kan hente opplysninger fra. Det er altså inkassoloven som åpner døren, og kredittopplysningsloven som bestemmer når den kan brukes. Mer om taushetsplikten står i artikkelen taushetsplikt i inkassosaker.

Fysisk person, ikke forbruker

§ 10 skiller mellom fysiske og juridiske personer, ikke mellom forbrukere og næringsdrivende. Departementet påpekte nettopp dette i forarbeidene til den nye inkassoloven (Prop. 3 L (2025–2026) punkt 14.4). Har du et enkeltpersonforetak, er du en fysisk person. Et inkassokrav på en faktura til foretaket ditt kan derfor ikke gi anmerkning før én måned etter rettslige skritt, selv om du ikke var forbruker da du pådro deg gjelden. Et aksjeselskap kan få anmerkning allerede én måned etter at inkassokravet ble sendt.

Tidslinje: når kan anmerkningen komme?

Dato	Hva skjer	Anmerkning?
1. september 2026	Inkassovarsel, 14 dagers frist	Nei
21. september 2026	Betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving	Nei
2. november 2026	Byrået sender forliksklage	Ikke ennå
2. desember 2026	Én måned etter forliksklagen	Tidligst nå

Datoen som teller, er når byrået sendte stevningen eller begjæringen – ikke når forliksrådet eller namsfogden behandlet saken. Betaler du kravet i løpet av måneden, har kreditor ikke lenger noe å registrere: Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av den ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 24).

Unntaket: brudd på nedbetalingsavtalen

Den andre setningen i § 10 er den mange ikke kjenner til. Har du inngått en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket og bryter den, gjelder ikke kravet om rettslige skritt. Byrået kan da gi opplysningen videre uten å gå til forliksrådet eller namsfogden først.

Loven har en sikkerhetsventil: «Dersom betalingsavtalen gjenopptas, skal bruddet ikke registreres som en betalingsanmerkning.» Har du glemt et avdrag, er det derfor viktig å kontakte byrået raskt og få avtalen i gang igjen. En nedbetalingsavtale bør dessuten være realistisk fra starten. Les mer om nedbetalingsavtale med inkassobyrået. Søsternettstedet betalingsanmerkning.com forklarer avdragsordning-fellen nærmere.

Omtvistede krav skal ikke gi anmerkning

Kredittopplysningsloven § 11 sier at inkassoopplysninger fra en omtvistet fordring ikke skal brukes. En fordring er omtvistet når du har innsigelser mot den, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Finanstilsynet har lagt til grunn at et inkassoforetak ikke kan registrere betalingsanmerkning på omtvistede krav (rundskriv 20/2016).

Kravet slutter å være omtvistet når kreditor har fått et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom. Men § 11 har en regel til som få kjenner: En rettskraftig avgjørelse som kom fordi kravet var omtvistet, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet hvis du gjør opp innenfor fristen domstolen har satt. Tapte du saken i forliksrådet, men betaler innen oppfyllelsesfristen i dommen, skal det altså ikke bli noen anmerkning av den. Hva som regnes som en reell innsigelse, står i artikkelen om omtvistede krav.

Flere brev, én anmerkning – men nye skritt kan gi ny

Gjelder flere inkassoopplysninger samme krav, skal de registreres som én anmerkning. Det betyr ikke at et krav bare kan gi anmerkning én gang. Finansklagenemnda kom i oktober 2026 til at en ny anmerkning etter en ny utleggsbegjæring på samme gjeld var lovlig (FinKN 2026-1103).

Hvor lenge står anmerkningen?

• Høyst fire år fra den ble lovlig registrert første gang (§ 21).
• Så lenge en tvangsforretning er registrert i det offentlige registeret, for eksempel et utleggspant (§ 22).
• Ytterligere fire år for en fordring som ikke kan tvangsinndrives, dersom det tas nye rettslige skritt (§ 22).
• Ikke lenger når fordringen er gjort opp (§ 24).

Hva som skjer når du har betalt, står i artikkelen får du blanke ark når inkassosaken er betalt?

Uriktig anmerkning: hvem klager du til?

Du har rett til innsyn i hva kredittopplysningsforetakene har registrert om deg (§ 17), og rett til å få uriktige opplysninger rettet (§ 20). Klag først til byrået som ga opplysningen videre, og til kredittopplysningsforetaket. Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsregelverket. Gjelder klagen byråets inndriving – for eksempel at et omtvistet krav ble rapportert – kan du også klage til Finansklagenemnda. Klageveiene er forklart i artikkelen om Datatilsynet og inkasso.

Betalingsanmerkning og den nye inkassoloven

Den nye inkassoloven, som er vedtatt, men ikke satt i kraft, regulerer ikke betalingsanmerkninger. Kredittopplysningsloven § 10 gjelder som før. Departementet har likevel skrevet at det vil være «lite etterrettelig» å gi usaklige eller ukorrekte opplysninger om konsekvenser i form av betalingsanmerkning. Etter den nye loven kan det derfor være brudd på kravene til kommunikasjon med skyldneren å true med anmerkning før vilkårene i § 10 er oppfylt.