Datatilsynet og inkasso: når klagen gjelder opplysninger om deg

Datatilsynet behandler klager når et inkassobyrå bryter personvernreglene: Du får ikke innsyn, feil opplysninger blir ikke rettet, opplysninger blir lagret lenger enn nødvendig eller delt med noen som ikke skulle hatt dem. Datatilsynet er også tilsyn for kredittopplysningsloven, og dermed for betalingsanmerkninger. Men Datatilsynet tar ikke stilling til om du skylder pengene eller om salæret er riktig. Det er Finansklagenemndas og domstolenes oppgave.

Før du klager til Datatilsynet, må du ha tatt saken opp med inkassobyrået selv. Datatilsynet krever det, og ber om dokumentasjon på at du har prøvd.

Hvor hører klagen din hjemme?

Det du klager på	Riktig sted
Byrået svarer ikke på innsynskrav, eller svarer ufullstendig	Datatilsynet
Feil navn, adresse, fødselsnummer eller telefonnummer som ikke blir rettet	Datatilsynet
Byrået har sendt opplysninger om saken til arbeidsgiver, naboer eller andre	Datatilsynet (og eventuelt Finansklagenemnda for god inkassoskikk)
Betalingsanmerkning du mener er registrert for tidlig eller feil	Først kredittopplysningsforetaket og inkassobyrået; deretter Datatilsynet
Salær, gebyrer, varsler eller frister	Finansklagenemnda inkasso
Om du skylder selve kravet	Kreditor, forliksrådet eller tingretten
Generell kritikk av byråets praksis	Tips til Finanstilsynet

Mange saker har begge sider. Har byrået for eksempel ringt arbeidsgiveren din om gjelden, kan det både være brudd på taushetsplikten i inkassoloven § 28 og et urimelig påtrykk etter § 8. Da kan du klage til Datatilsynet om opplysningene og til Finansklagenemnda om kostnadene, som to separate saker.

Ikke all deling er ulovlig. Inkassoloven tillater blant annet at opplysninger overlates til kredittopplysningsforetak (inkassoloven § 28 andre ledd), og opplysninger må deles med namsfogden og forliksrådet når saken går rettslig. Det er deling utover det saken krever, som er problemet.

Rettighetene Datatilsynet håndhever

Personvernforordningen gir deg rett til innsyn i opplysningene byrået har om deg, til å få feil rettet og, når opplysningene ikke lenger trengs, til å få dem slettet. Byrået skal svare «uten ugrunnet opphold» og senest innen én måned, med mulighet for å forlenge med to måneder hvis det begrunnes. Svaret skal være gratis. Datatilsynet skriver at virksomheten også skal gi ut en kopi av loggen over oppslag ansatte har gjort i opplysningene dine.

Hva du kan be om, og en eksempeltekst, står i personvern hos inkassobyrået. Denne artikkelen handler om hva som skjer når byrået ikke følger opp.

Slik klager du til Datatilsynet

1. Krev skriftlig fra byrået først. Send innsynskravet eller kravet om retting skriftlig, og noter datoen. Har byrået et personvernombud, send kopi dit. Datatilsynet anbefaler å kontakte personvernombudet først.
2. Vent på fristen. Har du ikke fått svar etter én måned, eller ikke fått beskjed om forlengelse med begrunnelse, har byrået brutt fristen.
3. Samle dokumentasjon: kravet du sendte, eventuelle svar, saksnummer hos byrået og hva du mener er feil.
4. Send klagen via skjemaet på datatilsynet.no. Beskriv kort hva du ba om, hva som skjedde, og hva du vil at Datatilsynet skal gjøre.
5. Ring veiledningstjenesten hvis du er usikker. Datatilsynet skriver selv at mye kan løses på kort tid uten formell klage.

Betalingsanmerkninger: tre ledd, én tilsynsmyndighet

En betalingsanmerkning lages av et kredittopplysningsforetak på grunnlag av opplysninger fra blant annet inkassoforetak. For privatpersoner kan inkassoopplysninger tidligst brukes én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller ved brudd på en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket (kredittopplysningsloven § 10).

Før en ny opplysning brukes, skal du få et forhåndsvarsel med oppfordring om å be om retting innen 14 dager, og opplysningen kan ikke brukes før fristen er ute (kredittopplysningsloven § 20). Kredittopplysningsforetaket skal kunne påvise at opplysningene er korrekte. Retter inkassoforetaket en opplysning, skal kredittopplysningsforetaket rette den «så snart» det får vite om det (§ 21). En anmerkning kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år.

Mener du anmerkningen er feil, går du derfor slik fram: Be kredittopplysningsforetaket om retting innen fristen i forhåndsvarselet, og be samtidig inkassoforetaket rette grunnlaget. Får du ikke gjennomslag, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsloven (§ 28). Når anmerkningen skal bort etter betaling, står i inkassoloven og betalingsanmerkning.

Hva Datatilsynet kan gjøre

Datatilsynet kan pålegge byrået å gi innsyn, rette eller slette opplysninger, og i alvorlige tilfeller ilegge overtredelsesgebyr etter personvernforordningen. Datatilsynet kan ikke instrueres om enkeltsaker (personopplysningsloven § 20). Er du uenig i et vedtak, kan det påklages til Personvernnemnda (§ 22).

Det Datatilsynet ikke kan gjøre, er like viktig:

• Det kan ikke frita deg for gjelden, salæret eller rentene.
• Det kan ikke stanse en inkassosak eller en utleggsbegjæring.
• Det tilkjenner ikke erstatning. Har du lidt et tap fordi byrået har brutt personvernreglene, gir forordningen artikkel 82 rett til erstatning, men kravet må rettes mot byrået og eventuelt domstolene. Se erstatning fra inkassobyrået ved feil.

Når opplysningene er feil fordi kravet er feil

Noen ganger er det ikke adressen som er feil, men hele kravet: Du er forvekslet med en annen, eller kravet gjelder en regning du aldri har hatt. Da er det to ting som må skje. Opplysningene om deg må rettes, og det er en sak for Datatilsynet hvis byrået nekter. Og kravet mot deg må stoppes. Det siste gjør du med en skriftlig innsigelse til byrået, se slik bestrider du et inkassokrav. Et krav som er bestridt med en begrunnelse, skal ikke drives videre som vanlig inkasso, men avklares i forliksrådet. Rekkefølgen for alle klageveiene står i klage på inkassoselskap.