Erstatning fra inkassobyrået ved feil: kostnadene først, tapet etterpå

Gjør et inkassobyrå feil, er den vanligste følgen at du slipper å betale inkassokostnadene, og at du får tilbake det du har betalt for mye. Det følger av inkassoloven og krever ingen dokumentasjon av tap. Har feilen påført deg et tap utover dette, for eksempel at et lån ble avslått på grunn av en uriktig betalingsanmerkning, kan du kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler. Det kravet må du fremme mot byrået selv, og eventuelt for forliksrådet eller tingretten. Finansklagenemnda kan ikke tilkjenne det.

To slags erstatning – og hvem som avgjør dem

	Bortfall av inkassokostnader	Erstatning for annet tap
Grunnlag	inkassoloven § 17	Alminnelig erstatningsrett, skadeserstatningsloven § 2-1, personvernforordningen art. 82
Må du vise et tap?	Nei	Ja, og at det skyldes feilen
Typiske beløp	Salær og gebyrer, ofte noen hundre til noen tusen kroner	Det tapet du kan dokumentere
Hvem avgjør	Byrået, deretter Finansklagenemnda	Byrået, deretter forliksrådet eller tingretten
Kostnad for deg	Gratis i sekretariatet, 250 kr i nemnda	Forliksklage 2 071 kr, som kan kreves dekket hvis du vinner

Først: kostnadene faller bort

Inkassoloven gir skyldneren en enkel sanksjon mot feil. Har fordringshaveren eller inkassatoren opptrådt i strid med god inkassoskikk, plikter du ikke å erstatte kostnadene. Det samme gjelder salær når reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring og rettslig inndriving er brutt (inkassoloven § 17 fjerde og femte ledd). Var kravet omtvistet, kan kostnadene heller ikke kreves (andre ledd).

Et eksempel er FinKN 2025-239. Skyldneren hadde betalt kravet, men utleggspantet i VPS-kontoen ble ikke slettet. Nemnda mente erstatningsplikten for inkassokostnadene da falt bort. Et annet er FinKN 2018-471, der arvinger slapp kostnadene i sju saker fordi kravene ble sendt i en avdøds navn; se nemndpraksis om dødsbo.

Har du allerede betalt, har du krav på å få pengene tilbake. Finanstilsynet har i tilsynsrapporter lagt til grunn at kostnader som er krevd på feil grunnlag, skal tilbakebetales. I rapporten om Lowell Norge AS fra 2021 forventet tilsynet tilbakebetaling «også i saker som er avsluttet», og i rapporten om Sergel fra 2024 mente det at innbetalte kostnader i 646 saker der rettsgebyr og annet var krevd for tidlig, måtte tilbakebetales eller omfordeles.

Deretter: erstatning for tapet ditt

For tap utover kostnadene finnes det ingen egen regel i inkassoloven. Da gjelder de alminnelige erstatningsreglene, og du må vise tre ting:

1. Ansvarsgrunnlag. Byrået eller noen som arbeider for det, har gjort en feil som et forsvarlig inkassoforetak ikke ville gjort. Brudd på inkassoloven, inkassoforskriften eller Finanstilsynets rundskriv er sterke holdepunkter. Byrået svarer for feil de ansatte gjør i arbeidet (skadeserstatningsloven § 2-1).
2. Økonomisk tap. Du har fått en utgift eller et inntektstap som kan regnes i kroner.
3. Årsakssammenheng. Tapet skyldes feilen, ikke noe annet. Ble lånet avslått på grunn av anmerkningen, eller på grunn av inntekten din?

Gjelder feilen opplysninger om deg, for eksempel at byrået har delt opplysninger det ikke skulle, gir personvernforordningen artikkel 82 rett til erstatning for både materiell og ikke-materiell skade. Datatilsynet kan pålegge byrået å rette forholdet, men tilkjenner ikke erstatning; se Datatilsynet og inkasso.

Regneeksempel: anmerkningen som stoppet refinansieringen

Et tenkt eksempel viser hvordan et tap regnes. Du har 200 000 kr i forbrukslån med 14 % rente. En bank har innvilget refinansiering til 9 %, men trekker tilbudet når det dukker opp en betalingsanmerkning fra en inkassosak du allerede hadde betalt. Det tar 90 dager før anmerkningen er fjernet og du får nytt tilbud.

Post	Beløp
Rentedifferanse: 200 000 × 5 % × 90 / 365	2 465,75 kr
Nytt etableringsgebyr hos banken (dokumentert)	Etter faktura
Salær og gebyrer i den feilaktige saken	Tilbakebetales uansett

For å få dekket rentedifferansen må du kunne vise tilbudet fra banken, avslaget og begrunnelsen, og at anmerkningen var feil. Uten bankens skriftlige begrunnelse blir årsakssammenhengen vanskelig å bevise. Hvordan anmerkninger oppstår og slettes, står i inkassoloven og betalingsanmerkning.

Slik krever du erstatning

• Skriv til byrået med overskriften «Krav om erstatning». Beskriv feilen, tapet og sammenhengen, og oppgi beløpet.
• Legg ved dokumentasjon: brev fra byrået, kvitteringer, avslag fra bank, kontoutskrifter.
• Sett en frist for svar, for eksempel tre uker.
• Kreditor er ofte også ansvarlig når feilen kommer fra opplysningene kreditor sendte byrået. Send gjerne kravet til begge.
• Avslår byrået, kan du sende forliksklage. I saker om formuesverdier under 200 000 kr kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det.

Sikkerheten: når byrået ikke kan betale

Inkassoforetak som driver inn for andre, må stille sikkerhet, og den hefter for ansvar foretaket pådrar seg overfor både fordringshavere og skyldnere (inkassoloven § 29). Inkassoforskriften gir den som har et krav, rett til å gå direkte på sikkerhetsstilleren. Det er særlig aktuelt hvis byrået er gått konkurs eller har mistet bevillingen. Mer om sikkerheten og klientmidlene i sikkerhet og klientmidler.

Frister

Et krav på skadeserstatning foreldes tre år etter at du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig (foreldelsesloven § 9). For tilbakebetaling av for mye betalte kostnader gjelder den alminnelige fristen på tre år. Vent ikke: Jo nærmere feilen kravet kommer, desto lettere er det å dokumentere.

Er du usikker på om saken er verdt å forfølge, kan Forbrukerrådet gi råd. Strever du med økonomien etter en inkassosak, gir Navs økonomi- og gjeldsveiledning gratis hjelp på 55 55 33 39.