Forbrukerrådet og inkasso: ikke klageinstans, men part i saken

Forbrukerrådet behandler ikke klager på inkassobyråer. Vil du ha en avgjørelse i saken din, må du klage til byrået og deretter til Finansklagenemnda Inkasso. Men Forbrukerrådet spiller likevel en stor rolle i inkasso: Det er en av partene bak Finansklagenemnda, det oppnevner forbrukernes representanter i nemnda, det gir råd og maler til forbrukere – og det har gått til gruppesøksmål om gebyrer som ble drevet inn ved inkasso.

Kort sagt: Forbrukerrådet er stemmen til deg som skylder penger, ikke dommeren i saken din.

Hva gjør Forbrukerrådet i inkassosaker?

Rolle	Hva det betyr for deg
Part bak Finansklagenemnda	Nemnda finnes fordi bransjen og Forbrukerrådet har avtalt den, slik inkassoloven § 22 forutsetter.
Forbrukerrepresentanter i nemnda	I hver sak sitter én representant oppnevnt fra forbrukersiden. I dag kommer to av medlemmene i FinKN Inkasso fra Forbrukerrådet.
Råd og maler	Forbrukerrådet har en inkassoside og et standard klagebrev du kan bruke mot byrået.
Gruppesøksmål	Forbrukerrådet kan føre saker for mange forbrukere samtidig, som i saken om fakturagebyr mot Riverty Norway AS.
Påvirkning	Rapporter og høringssvar om inkassosalær og ny inkassolov.

Med fra starten: Forbrukerrådet og inkassonemnda

Da Justisdepartementet ville ha en klagenemnd for inkassosaker, spurte det våren 2001 både Norske Inkassobyråers Forening og Forbrukerrådet om de ville opprette den. Begge sa ja, og nemnda kom i gang i 2003. I dag er Forbrukerrådet avtalepart bak Finansklagenemnda sammen med Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening, NHO Mat og Drikke og Virke. Historien står i fra Inkassoklagenemnda til Finansklagenemnda.

I nemnda sitter en leder, én representant for bransjen og én for forbrukerne i hver sak. Flere av avgjørelsene på dette nettstedet har dissens der forbrukerrepresentanten ville gitt skyldneren medhold – for eksempel strømsaken FinKN 2024-1166.

Hva Forbrukerrådet råder deg til

Forbrukerrådets inkassoside er skrevet på nynorsk og gir disse hovedrådene:

• Meld tilbake umiddelbart hvis du mener kravet er feil, og dokumenter kontakten.
• Et omtvistet krav settes «på hold». Er innvendingene dine ikke åpenbart grunnløse, kan kravet ikke drives inn ved ordinær inkasso, men skal til forliksrådet.
• Varselet som kom bort. Er det sendt forsvarlig til adressen du har oppgitt, regnes det som mottatt.
• God inkassoskikk. Siden lister typiske brudd: feilaktige opplysninger om konsekvenser, trusler om at familie eller venner får vite om gjelden, oppsøking på jobben, telefoninkasso sent på kvelden eller på helligdager, inndriving av omtvistede krav, betalingsanmerkning på omtvistede krav og tilbud om lån for å dekke kravet.
• Klageveien. Først til kreditor eller byrået, skriftlig – gjerne med Forbrukerrådets klagebrev. Deretter Finansklagenemnda Inkasso. Datatilsynet for personopplysninger og betalingsanmerkninger.

Forbrukerrådet presiserer også et poeng mange overser: Bryter byrået god inkassoskikk, faller kostnadene ved inndrivingen bort, men «sjølve kravet fell ikkje bort av den grunn».

To ting Forbrukerrådets side sier som er utdatert

Da vi leste siden 28. oktober 2026, sto det at inkassosatsen «pr. 1.1.2021» var 700 kr. Det var riktig da, men satsen er 750 kr fra 1. januar 2026. Purregebyret er dermed 38 kr og gebyret for kreditors egen betalingsoppfordring 113 kr. Se inkassosatsen 2026.

Siden sier også at behandlingen i Finansklagenemnda «er gratis». Det gjelder behandlingen i sekretariatet, der de fleste sakene avgjøres. Vil du ha sekretariatets avgjørelse eller en avvisning prøvd i selve nemnda, betaler du et klagegebyr på 250 kr. Hele saksgangen står i Finansklagenemnda inkasso: slik klager du.

Gruppesøksmålet om fakturagebyr

Forbrukerrådets mest konkrete inngrep i inkassofeltet de siste årene er saken om fakturagebyr ved parkering. Søksmålet ble varslet 30. november 2024 og gjelder gebyret for å få parkeringen fakturert, ikke selve parkeringsavgiften. Det er reist mot Riverty Norway AS, som kjøpte fakturaene – et annet selskap enn inkassoforetaket Riverty Services Norway AS.

Dato	Hva skjedde
Høsten 2023	Forbrukertilsynet følger opp fire foretak med fakturagebyr på 71–79 kr. Etter varsel om tvangsmulkt settes gebyrene ned.
20. mars 2024	Finanstilsynet skriver til alle inkassoforetak at det er i strid med god inkassoskikk å drive inn fakturagebyr som er høyere enn den faktiske kostnaden.
30. november 2024	Forbrukerrådet varsler gruppesøksmål.
2025	Søksmålet godkjennes av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett.
18. desember 2025	Markedsrådet opphever Forbrukertilsynets vedtak mot tre parkeringsselskaper (ikke enstemmig). Forbrukerrådet «reagerer kraftig».
10. september 2026	Forbrukerrådet melder at Oslo tingrett har gitt det medhold i at Riverty har krevd inn for høye fakturagebyrer.

Forbrukerrådet anslår «over fem millioner tilbakebetalingskrav» og et samlet beløp «opp mot 300 millioner kroner». Om dommen er rettskraftig, avhenger av om den blir anket; det har vi ikke fått bekreftet per 28. oktober 2026. Status følges i artikkelen om fakturagebyr og purregebyr og i profilen av Riverty.

Forbrukerrådet om inkassosalærene

Forbrukerrådet har i flere år ment at salærene er for høye. I rapporten «Ja til svenske inkassotilstander!» fra 1. juli 2020 skrev det at de norske salærene «er uforholdsmessig høye og fører til kunstig høy etterspørsel og står i veien for reell priskonkurranse». Tidligere samme år støttet det arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov og skrev at deler av forbrukslånsbransjen etter Forbrukerrådets syn bruker inkassobyråene som «en slags garanti» for å gi lån til folk som ikke kan betale.

Forbrukerrådet var også med i arbeidsgruppen Justisdepartementet oppnevnte i 2018, som la grunnlaget for den nye inkassoloven. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Hva bransjen og forbrukersiden mente om den, står i høringssvar og kritikk, og debatten om nivået på salærene i er inkassosalærene for høye?

Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet – og hvor du klager

Navnene er like, men rollene er forskjellige. Forbrukerrådet er en interesseorganisasjon for forbrukere som gir råd og kan føre saker. Forbrukertilsynet er en tilsynsmyndighet som kan fatte vedtak mot selskaper, slik det gjorde i fakturagebyrsakene. Ingen av dem avgjør din inkassoklage.

1. Klag skriftlig til inkassobyrået eller kreditor. Bruk gjerne Forbrukerrådets klagebrev.
2. Klag til Finansklagenemnda Inkasso på finkn.no hvis du ikke får medhold.
3. Gjelder det betalingsanmerkninger eller personopplysninger: Datatilsynet.
4. Er du uenig i selve kravet: forliksrådet.

Rekkefølgen er forklart i slik klager du på et inkassoselskap. Trenger du hjelp med økonomien, er Navs økonomi- og gjeldsveiledning gratis på 55 55 33 39.