Er inkassosalærene for høye? Argumentene på begge sider

Svaret avhenger av hvilket krav du ser på. For en regning på noen hundre kroner kan inkassosalæret utgjøre mer enn selve regningen; for et stort krav er det en liten prosent. Forbrukerrådet mente i 2020 at de norske salærene var «uforholdsmessig høye». Justis- og beredskapsdepartementet har på sin side satt inkassosatsen opp fra 700 til 750 kr fra 2026, fordi satsen hadde stått stille siden 2017 og mange foretak gikk med underskudd. Samtidig har departementet avvist den svenske modellen med én fast, lav avgift.

Under går vi gjennom argumentene på begge sider, slik de er fremmet i offentlige kilder. Dette nettstedet tar ikke stilling i debatten. Hva salæret er i ditt tilfelle, står i inkassosalær 2026: maksimalsatser forklart.

Hva koster inkasso i Norge og Sverige?

Krav (privatperson, kreditor med mva-plikt)	Norge: lett salær	Norge: tungt salær	Sverige: inkassoavgift
300 kr	187,50 kr	375 kr	180 SEK (ca. 169 kr)
4 000 kr	600 kr	1 200 kr	180 SEK (ca. 169 kr)
60 000 kr	2 700 kr	5 400 kr	180 SEK (ca. 169 kr)

Norske beløp: inkassoforskriften kapittel 2 med inkassosats 750 kr. Svensk beløp: lag (1981:739) om ersättning för inkassokostnader m.m. 4 §, uendret siden 2013, omregnet med Norges Banks kurs 27. oktober 2026. I Sverige kan det i tillegg kreves 60 SEK for en påminnelse hvis det er avtalt, og 170 SEK for en nedbetalingsplan.

Sammenligningen har en viktig skjevhet: I Norge koster det ingenting i salær å betale innen fristen i inkassovarselet, og varselet koster 38 kr hvis kreditor sender det selv. I Sverige kan inkassoavgiften kreves når inkassokravet sendes, og det er ikke påkrevd med en påminnelse først. Hvordan systemene ellers skiller seg, står i inkasso i Sverige.

Argumentet for at salærene er for høye

Forbrukerrådet (1. juli 2020). I rapporten «Ja til svenske inkassotilstander!» skrev Forbrukerrådet at de norske inkassosalærene er «uforholdsmessig høye og fører til kunstig høy etterspørsel og står i veien for reell priskonkurranse». Slik vi forstår argumentet, er poenget at kreditor ikke betaler salæret selv og derfor har lite grunn til å velge det billigste byrået. Forbrukerrådet anbefalte et salærnivå som «ikke dekker innkrevingskostnadene fullt ut».

De små kravene. Fire av ti inkassosaker mot forbrukere gjelder en opprinnelig gjeld under 500 kr, ifølge Finanstilsynet. For en regning på 300 kr er lett salær 63 prosent av kravet og tungt salær 125 prosent. Se 40 prosent av inkassosakene gjelder under 500 kr.

Lønnsomheten hos de største. Regnskapsregisteret viser at flere av de største selskapene har solide resultater, for eksempel et driftsresultat på 662,5 millioner kroner for Kredinor-konsernet og 167,1 millioner for Intrum AS i 2025. Tallene viser at satsene gir rom for god inntjening hos noen av de største aktørene, selv om driftsinntektene også omfatter annen virksomhet enn inkasso.

På Stortinget mente MDG og KrF i innstillingen til ny inkassolov (Innst. 192 L (2025–2026)) at gebyrnivået i mindre grad bør gjøre inkasso lønnsomt i standardiserte volumsaker, og foreslo blant annet kostnadsdeling mellom kreditor og skyldner.

Argumentet for at salærene ikke er for høye

Departementet (9. oktober 2025). I høringsnotatet om å øke inkassosatsen pekte Justis- og beredskapsdepartementet på at satsen hadde stått stille siden 1. januar 2017, at den ville vært 890 kr i 2025 om den hadde fulgt prisstigningen, og at «en stor del av inkassoforetakene går med underskudd». Gebyrene og salærene ble i tillegg satt ned 1. oktober 2020, og departementet beregnet da at foretakenes inntekter fra maksimalsatsene ville falle med 25,5 prosent.

Bransjens tall. Ifølge Finanstilsynet hadde 30,7 prosent av inkassoforetakene negativt driftsresultat i 2024 og 27,4 prosent i 2025. Antallet fremmedinkassoforetak falt fra 93 ved utgangen av 2019 til 65 ved utgangen av 2024, og Finanstilsynet har knyttet en del av konsolideringen til salærkuttet i 2020. Se inkassobransjens inntekter og resultater.

Svensk modell avvist. I Prop. 3 L (2025–2026) vurderte departementet den svenske modellen og pekte på at det i Sverige kan kreves 180 kroner rett etter forfall, mot 35 kroner i Norge (2025-nivå). Departementets begrunnelse var at en svært stor andel av kravene skyldes forglemmelser og blir betalt etter en purring eller et inkassovarsel. For dem ville en fast avgift tidlig i prosessen bli dyrere, ikke billigere.

På Stortinget mente FrP at gebyrnivå og salærstruktur skal speile reelle og dokumenterbare kostnader. Ap og Sp holdt fast ved at den som misligholder, skal dekke nødvendige kostnader, men ville ikke gjeninnføre automatisk prisjustering av inkassosatsen fordi det kunne føre til overkompensasjon.

Hva begge sider er enige om

Departementet, arbeidsgruppen og høringsinstansene var enige om én ting: Systemet med «nødvendige kostnader» og maksimalsatser har ikke fungert etter hensikten. Den nye inkassoloven bytter derfor ut maksimalsatsene med standardisert erstatning. Beløpene skal fastsettes slik at de dekker rimelige inndrivingskostnader «for et flertall av sakene», og departementet skriver at de kan bli lavere enn kostnadene i enkelte saker.

Hvor høye de nye beløpene blir, er ikke bestemt. De skal stå i en ny inkassoforskrift som ennå ikke har vært på høring, og loven er vedtatt men ikke satt i kraft. Det er der debatten om nivået skal avgjøres. Mer i fra inkassosalær til standardisert erstatning og hva bransjen og forbrukersiden mente om ny inkassolov.

Spørsmålene tallene ikke svarer på

• Hva koster en sak? Ingen offentlig kilde viser hva det faktisk koster et inkassoforetak å behandle en sak på 300 kr eller 60 000 kr. Både kritikere og forsvarere argumenterer derfor ut fra samlede tall.
• Hvem skal bære kostnaden? Forbrukerrådets modell flytter noe av kostnaden til kreditor. Dagens lov legger den på den som ikke betaler. Det er et verdivalg, ikke et regnestykke.
• Hvor stor del er salær? I 2025 betalte skyldnerne 2,9 milliarder kroner i utenrettslige inndrivingskostnader av 56,5 milliarder som ble innkassert, om lag fem prosent. For de små kravene er andelen langt høyere.

Uansett hvor nivået ender: Betaler du innen fristen i inkassovarselet, slipper du salæret helt. Du kan regne på ditt eget krav i kalkulatoren for inkassosalær. Om bransjen mer generelt, se inkassobransjen under lupen.