Porteføljekjøp: forbrukslån selges for 80–85 % – hvem tjener?

Et porteføljekjøp betyr at en bank eller et annet selskap selger en samling misligholdte krav til et finansieringsforetak, som så tar over som kreditor. Ifølge Finanstilsynets kartlegging fikk långiverne i en periode betalt 80–85 prosent av hovedstolen for misligholdte forbrukslån. For småkrav som parkeringsavgifter lå prisen opp mot 90–95 prosent, og i ett tilfelle over pålydende. Kjøperen tjener på det den får inn utover kjøpesummen: resten av hovedstolen, renter og inndrivingskostnader.

For deg som skylder, endrer salget ikke selve gjelden. Du skylder det samme, og du har de samme innsigelsene som før. Det som er omstridt, er om modellen gjør inkasso dyrere og hardere enn den trenger å være. Under står tallene og argumentene fra begge sider, med kilde og dato.

Hvor stort er markedet for solgte krav?

Stort, og det har vokst. Finanstilsynets inkassostatistikk viser at antallet oppkjøpte saker på kredittkort og forbrukslån har økt hvert år siden 2022, mens hovedstolen har holdt seg rundt 19 milliarder kroner.

Tidspunkt	Oppkjøpte saker (kredittkort og forbrukslån)	Hovedstol
31.12.2022	338 703	17,6 mrd. kr
31.12.2023	362 398	19,1 mrd. kr
31.12.2024	407 164	18,8 mrd. kr
31.12.2025	425 301	18,9 mrd. kr

Kilde: Finanstilsynets bakgrunnstall til inkassostatistikken. Ved utgangen av 2024 var over halvparten av forbrukernes inkassosaker på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp av finansieringsforetak: 60,0 prosent målt i antall saker og 53,8 prosent målt i hovedstol. Tilsynet skriver at kjøperne «som hovedregel» overlater inndrivelsen til et inkassoforetak. Flere tall står i artikkelen om oppkjøpte porteføljer i tall.

Selve handelen er også betydelig. Finanstilsynet kartla salg av misligholdte lån i perioden 30. september 2018 til 30. september 2019: porteføljer for 9,0 milliarder kroner ble solgt, hvorav 5,2 milliarder var utlån i Norge. Til sammenligning ble det solgt for 5,2 milliarder i 2017 og 7,7 milliarder i 2018. Tallene er gjengitt i Prop. 3 L (2025–2026) side 221.

Hvem tjener hva i et porteføljekjøp?

Tre parter deler verdien av et solgt krav: selgeren, kjøperen og inkassoforetaket som driver kravet inn. Regnestykket under bruker Finanstilsynets prisnivå for forbrukslån og et tenkt lån på 50 000 kr i hovedstol.

Part	Hva parten får	Eksempel: lån på 50 000 kr
Banken som selger	Kjøpesummen, og slipper å følge opp kravet	40 000–42 500 kr (80–85 %)
Kjøperen (finansieringsforetak)	Det som blir betalt av hovedstol og renter utover kjøpesummen	Inntil 7 500–10 000 kr av hovedstolen, pluss renter
Inkassoforetaket	Inkassosalæret, som skyldneren betaler	Lett salær 1 500 kr, tungt 3 000 kr (med mva-tillegg)

Salæret i eksemplet følger salærtabellen for et krav mellom 10 000 og 50 000 kr. Fordi utlån er unntatt fra merverdiavgift (merverdiavgiftsloven § 3-6), kommer et tillegg på 25 prosent. Finanstilsynet slo 5. august 2026 fast at det er den opprinnelige kreditorens mva-status som avgjør tillegget, også etter at kravet er solgt. Se merverdiavgift på inkassosalæret.

Regnestykket viser hvorfor kjøperen tar en risiko: Betaler skyldneren ingenting, har kjøperen tapt hele kjøpesummen. Betaler skyldneren alt med renter over mange år, blir kjøpet lønnsomt. Det er nettopp lengden på løpet som gjør oppkjøpte krav og langtidsovervåkning til to sider av samme sak.

Hvorfor kan kjøperen betale mer enn kravet er verdt?

Svaret ligger i salæret. Arbeidsgruppen som forberedte den nye inkassoloven, beskrev i 2020 en organisering der ett selskap i et konsern kjøper porteføljene, mens et søsterselskap med bevilling for fremmedinkasso driver kravene inn. Ifølge arbeidsgruppen hørte mellom 15 og 20 inkassoforetak til slike konsern.

Poenget er forskjellen mellom to kostnadsnivåer. Driver et finansieringsforetak inn sine egne oppkjøpte krav, kan det ta egeninkassogebyrer, som etter forskriftens kapittel 1 er høyst 189 kr for et krav i en seksmånedersperiode. Sendes kravet til et søsterselskap med fremmedinkassobevilling, kan det kreves fullt inkassosalær. Arbeidsgruppen skrev at porteføljen da kan prises høyere fordi konsernet kan regne inn forventet fortjeneste fra salæret, «i tillegg til gevinst på selve porteføljen».

Finanstilsynet er kjent med at en portefølje av kontrollavgifter ble kjøpt for 103 prosent av pålydende. Kjøperen brukte et selskap i samme konsern til å drive inn avgiftene som vanlig fremmedinkasso. For krav med lav hovedstol kan salæret bli like stort som, eller større enn, selve kravet. Det er derfor slike porteføljer kan selges til full pris.

Kritikken: et smutthull som gir mer kredittsalg

Forbrukerrådet har vært den tydeligste kritikeren. I høringen om NPL-direktivet, med frist 10. februar 2025, skrev rådet:

«Dagens lovmessige smutthull for å kreve høye fremmedinkassosalærer på oppkjøpte krav har utvilsomt bidratt til å gjøre kredittsalg mer utbredt.»

Begrunnelsen er at kreditor får bedre betalt for å selge fordringene enn for å kreve inn gjelden selv. Det gir, ifølge rådet, «unødvendige negative ringvirkninger» for skyldnerne og for det offentlige hjelpeapparatet. Allerede i høringen om arbeidsgrupperapporten i 2020 skrev Forbrukerrådet at muligheten for fremmedinkassosalær på oppkjøpte krav motiverer foretakene til å sende «uforholdsmessig mange krav til inkasso».

Foreningen Gode Betalere pekte i samme høring på en annen virkning: Når et selskap har betalt mye for et krav, kan det bli vanskeligere å få en løsning. Kjøperen «risikerer å tape sin investering hvis de lemper på f.eks. forsinkelsesrente», skrev foreningen, som ba om at inkassoforetakenes uavhengighet blir forskriftsfestet.

Arbeidsgruppen trakk også fram tilsynserfaringer. Finanstilsynet hadde sett avtaler der et søsterforetak kjøper krav som forgjeves var forsøkt inndrevet, og dagen etter instruerer inkassoforetaket om å gå direkte til rettslig inndriving. Tilsynet hadde også fått klager fra skyldnere som mente innsigelsene deres ikke ble behandlet forsvarlig, fordi inkassoforetaket forholdt seg til søsterselskapets syn.

Bransjens svar: samme regler, samme tilsyn

Finans Norge og Virke gikk imot å endre kostnadsreglene for slike krav. Hovedargumentet er at et inkassoforetak i et konsern har de samme pliktene, det samme tilsynet og de samme kostnadene som et frittstående foretak. Virke skrev at det ikke er dokumentert at foretak som driver inn konserninterne krav, oftere bryter god inkassoskikk enn andre, og kalte flertallsforslaget om lavere gebyrer «helt urimelig».

Finans Norges representant i arbeidsgruppen la fram markedstall: Porteføljeselskapenes andel ble antatt å utgjøre minst 50 prosent av et samlet inkassovolum på rundt 100 milliarder kroner. Et så stort marked burde ikke endres uten en nærmere utredning, mente mindretallet. Både Finans Norge og Virke reiste dessuten spørsmålet om lavere satser for konsernforetak ville stride mot EØS-reglene om fri bevegelse av tjenester.

Bransjen pekte også på en tilfeldighet for skyldneren. Virke ga et eksempel med to like krav fra to nettbutikker, der kostnadene ville blitt forskjellige bare fordi det ene kravet var solgt til et selskap i samme konsern som inkassoforetaket. Arbeidsgruppens flertall brukte selv et lignende argument da det foreslo unntak for salær som allerede var påført før salget.

Hva departementet og Stortinget gjorde

Departementet tok ikke endelig stilling. I Prop. 3 L (2025–2026) skrev det at det er «mye som kan tale for» særlige kostnadsregler for konserninterne krav, men at det ikke er dokumentert at slike krav drives inn mer pågående enn andre. Løsningen ble en hjemmel i den nye loven (§ 19 femte ledd) til å fastsette lavere erstatningsbeløp i forskrift. Hva forskriften skal si, er ikke bestemt. Brukes ikke hjemmelen, gjelder Finanstilsynets praksis med gjennomskjæring fortsatt.

Etter inkassoloven fra 1988 skal en inkassobevilling avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving (inkassoloven § 4). Hva et konsernforetak kan kreve av skyldneren, avgjøres i dag av Finanstilsynets gjennomskjæringspraksis: Er selskapskonstruksjonen i vesentlig grad motivert av muligheten til å kreve salær, kan salæret bli satt til side.

Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og forskriften er ikke sendt på høring. Bakgrunnen for de nye kostnadsreglene er forklart i artikkelen om standardisert erstatning.

Er oppkjøp nytt? Debatten er fra 1999

Nei. Inkassoloven fra 1988 omfattet opprinnelig ikke oppkjøp av krav. I et representantforslag fra 1999–2000 (Dokument nr. 8:76) ble det påpekt at fordringer «selges ofte til et svært lavt beløp i forhold til fordringenes pålydende», og at kjøperne verken trengte tillatelse eller var under tilsyn. Fra 1. januar 2002 ble oppkjøp og egen inndriving av forfalte krav inkassovirksomhet med bevillingsplikt (inkassoloven § 2). Historien er fortalt i artikkelen om inkassolovens historie.

Finanstilsynet fører fortsatt tilsyn med oppkjøpsforetakene. I et tematilsyn publisert 24. juni 2026 fant tilsynet at to foretak manglet lovpålagte opplysninger i betalingsoppfordringene, og at tre hadde krevd for høye beløp, blant annet for høye forsinkelsesrenter.

Hva betyr salget for deg som skylder?

Rettighetene dine følger med kravet. Det gjelder uansett hvem som eier det nå:

• Samme innsigelser. Når et pengekrav etter finansavtaleloven overdras, kan du gjøre gjeldende «de samme innsigelser og motkrav» overfor kjøperen som overfor banken (finansavtaleloven § 2-14).
• Tidligere innsigelser teller. Finansklagenemnda har lagt til grunn at kjøperen av et krav må sørge for å bli informert om innsigelser du allerede har fremmet (FinKN 2018-011).
• Samme frister og satser. Foreldelse, maksimalsatser og kravene til varsler er de samme. Et salg avbryter ikke foreldelsen.
• Betal til riktig sted. Betaler du til den gamle kreditoren før du vet om salget, blir du som hovedregel fri for det beløpet (gjeldsbrevloven § 27).

At kjøperen har betalt mindre enn pålydende, gir deg ingen rett til rabatt. Men det kan forklare hvorfor gamle krav noen ganger lar seg forhandle ned, se hvorfor gamle krav ofte er lettere å få redusert. Hva du gjør når brevet kommer, står i kravet ditt er solgt, og gjeldsordning.org har en egen gjennomgang av solgt gjeld. Står du med flere slike krav, kan Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 hjelpe deg å få oversikt.