Oppkjøpte porteføljer i tall: 425 301 saker, 18,9 mrd kr

Ved utgangen av 2025 var 425 301 inkassosaker på kredittkort og forbrukslån eid av noen som hadde kjøpt kravet, ikke av banken som ga kreditten. Hovedstolen i disse sakene var 18,9 milliarder kroner. Det svarer til 63 prosent av alle inkassosaker på usikret forbruksgjeld og 54,5 prosent av hovedstolen.

Tallene kommer fra Finanstilsynets inkassostatistikk. De sier noe viktig til deg som skylder: Er gjelden din på et kredittkort eller et forbrukslån som har gått til inkasso, er det mer vanlig at kravet er solgt enn at banken fortsatt eier det. Det endrer ikke hva du skylder, men det forklarer hvorfor navnet på brevene ofte er et annet enn navnet på banken.

Utviklingen 2022–2025

31. desember	Saker, kredittkort og forbrukslån	Hovedstol	Snitt hovedstol per sak	Boliglånsaker
2022	338 703	17,56 mrd kr	51 839 kr	3 687
2023	362 398	19,06 mrd kr	52 603 kr	1 419
2024	407 164	18,81 mrd kr	46 202 kr	1 289
2025	425 301	18,93 mrd kr	44 500 kr	1 151

Kilde: Finanstilsynets bakgrunnstall (Excel), tabell 5.9.1 for 2022–2024 og 6.3.1 for 2025. Snittet er vår utregning: hovedstol delt på antall saker.

På tre år økte antallet oppkjøpte saker med 26 prosent, mens hovedstolen økte med bare 8 prosent. Fra 2023 til 2024 kom det 45 000 flere saker, samtidig som hovedstolen gikk litt ned. Kravene som kjøpes, er altså blitt flere og mindre. Snittet falt fra rundt 52 600 kr til 44 500 kr per sak. Statistikken sier ikke hvorfor. Den kan skyldes at det er solgt porteføljer med mindre lån, at eldre saker med store beløp er nedbetalt eller avskrevet, eller begge deler.

Oppkjøpte boliglån er derimot nesten borte fra statistikken: fra 3 687 saker i 2022 til 1 151 i 2025.

Oppkjøpte krav er mindre enn bankenes egne

Ved utgangen av 2025 var det 674 994 inkassosaker mot forbrukere på kredittkort og forbrukslån til sammen, med en hovedstol på 34,7 milliarder kroner. Trekker vi fra de oppkjøpte, står det igjen 249 693 saker som fortsatt ble drevet inn for den opprinnelige långiveren, med 15,8 milliarder i hovedstol.

31.12.2025	Saker	Hovedstol	Snitt per sak
Kjøpt opp	425 301	18,93 mrd kr	44 500 kr
Ikke kjøpt opp	249 693	15,81 mrd kr	63 312 kr
Sum	674 994	34,73 mrd kr	51 459 kr

En oppkjøpt sak har i snitt 30 prosent lavere hovedstol enn en sak banken fortsatt eier. Hvorfor, sier ikke statistikken noe om.

Rentene gjør gjelden nesten dobbelt så stor

Hovedstolen er bare en del av det skyldnerne blir krevd for. Statistikken skiller ikke ut rentene i de oppkjøpte sakene, men den viser hvor tungt renten veier i forbruksgjelden som helhet. Ved utgangen av 2025 så det slik ut for alle inkassosaker mot forbrukere på disse to kravstypene:

Kravstype	Saker	Hovedstol	Påløpte renter	Samlet fordringsmasse
Kredittkort	279 539	8,96 mrd kr	8,61 mrd kr	19,41 mrd kr
Forbrukslån (usikret)	395 455	25,78 mrd kr	17,85 mrd kr	45,75 mrd kr

På kredittkortgjelden utgjorde de påløpte rentene 44,4 prosent av fordringsmassen, ifølge Finanstilsynet. Det er et tegn på at mange av sakene har stått lenge. Per 31. desember 2024 hadde 261 217 kredittkortsaker og 254 604 forbrukslånsaker vært til inndriving i mer enn 18 måneder regnet fra forfall. Statistikken krysser ikke de to tallene, så hvor mange av de gamle sakene som er kjøpt opp, vet vi ikke. Mer om de gamle sakene i langtidsovervåkning i tall.

Hvem kjøper – og hvem driver inn?

Finanstilsynet beskriver modellen slik i inkassostatistikken for 2024: Det er finansieringsforetak som kjøper porteføljer av misligholdte forbrukslån, og de overlater «som hovedregel» inndrivingen til inkassoforetak. Kjøperen eier kravet; et fremmedinkassoforetak sender brevene. Det er derfor tallene over står i inkassostatistikken, som bygger på inkassoforetakenes rapportering.

Ved siden av finansieringsforetakene finnes det egne oppkjøpsforetak med inkassobevilling. Per 28. oktober 2026 hadde åtte foretak bevilling til oppkjøps- eller egeninkasso i Finanstilsynets virksomhetsregister, alle små. Etter gjeldende lov kan et foretak ha bevilling til fremmedinkasso eller til oppkjøp, men ikke begge deler (inkassoloven § 4). Reglene står i oppkjøp av forfalte krav.

Hva tilsynet har funnet hos kjøperne

Finanstilsynet gjennomførte et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak og publiserte rapporten 24. juni 2026. Betalingsoppfordringen manglet lovpålagte opplysninger hos to foretak. Tre foretak hadde krevd for høye beløp – to av dem for høye forsinkelsesrenter, ett for høy standardkompensasjon.

Tilsynet har også endret syn på et punkt som har direkte betydning for solgte krav. 5. august 2026 skrev Finanstilsynet at tidligere praksis bygde på en uriktig forståelse av inkassoforskriften § 2-2: Om skyldneren kan avkreves tillegg tilsvarende merverdiavgift på salæret, avhenger bare av den opprinnelige kreditorens mva-status, også når kravet er solgt. Mer om det i merverdiavgift på inkassosalæret.

Hvorfor oppkjøp ble bevillingspliktig

Fram til 2002 kunne hvem som helst kjøpe forfalte krav og drive dem inn uten tillatelse. Representantforslaget som førte til endringen, Dokument nr. 8:76 (1999–2000), pekte på at fordringer «selges ofte til et svært lavt beløp i forhold til fordringenes pålydende», og at kjøperne verken trengte tillatelse eller var under tilsyn. Fra 1. januar 2002 ble oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer inkassovirksomhet. Hva slike porteføljer koster i dag, finnes ikke i offentlig statistikk. Debatten om hvem som tjener på dem, står i porteføljekjøp: hvem tjener på gamle krav?

Hva tallene betyr for deg som skylder

• Kravet er det samme. Den nye eieren får ikke bedre rett enn banken hadde. Innsigelser du hadde mot banken, kan du fremme mot kjøperen.
• Fristene løper videre. Et salg gir ingen ny foreldelsesfrist.
• Har du betalt til banken før du fikk vite om salget, er det i utgangspunktet betalt.
• Klageveien er den samme. Inkassoforetaket som driver inn kravet, kan klages inn for Finansklagenemnda hvis det er tilsluttet. Nemndas praksis om solgte krav står i nemndpraksis: oppkjøpte krav.

Fikk du nettopp brev om at kravet er solgt, finner du en sjekkliste i kravet ditt er solgt – hva betyr det?