Inkasso i Norge i tall 2016–2025: flere saker, færre byråer

Antallet inkassosaker under arbeid i Norge økte fra om lag 4,6 millioner i juni 2016 til 6,5 millioner i juni 2025, en vekst på 40 prosent. Fordringsmassen, altså samlet gjeld med renter og kostnader, økte enda mer: fra 75,9 til 129,5 milliarder kroner. I samme periode falt antallet inkassoforetak med bevilling til å drive inn for andre fra 103 til 61. Færre byråer håndterer altså langt flere saker.

Tallene under kommer fra Finanstilsynet, som har publisert statistikk basert på inkassoforetakenes rapportering siden 1990. Vi bruker to tidsserier fordi tilsynet har publisert dem slik: tall per 30. juni fra 2016 og helårstall per 31. desember fra 2018.

Saker og gjeld per 30. juni, 2016–2026

30. juni	Saker under utførelse	Fordringsmasse	Hovedstol	Innkassert 1. halvår
2016	ca. 4 639 000	75,9 mrd.	45,1 mrd.	14,6 mrd.
2017	ca. 4 948 000	80,0 mrd.	47,8 mrd.	16,0 mrd.
2018	5 352 346	89,0 mrd.	55,0 mrd.	17,9 mrd.
2019	5 781 693	100,0 mrd.	63,8 mrd.	19,6 mrd.
2020	6 100 738	114,5 mrd.	72,0 mrd.	21,5 mrd.
2021	6 280 858*	115,1 mrd.	70,7 mrd.	23,2 mrd.
2022	6 093 372	115,2 mrd.	69,5 mrd.	22,9 mrd.
2023	6 118 882	121,4 mrd.	73,0 mrd.	25,0 mrd.
2024	6 456 568	129,3 mrd.	78,0 mrd.	26,0 mrd.
2025	6 510 827	129,5 mrd.	77,9 mrd.	30,0 mrd.
2026	6 861 007	134,1 mrd.	79,3 mrd.	27,9 mrd.

Tallene for 2016 og 2017 er avrundet til nærmeste tusen i Finanstilsynets årsrapport for 2020. Fra 2018 er de hentet fra Excel-tidsserien i bakgrunnstallene. * Tallet for 2021 inkluderer 271 600 saker som ett av de større foretakene ved en feil ikke hadde rapportert tidligere. Uten dem ville økningen fra 2020 vært langt mindre.

Helårstall 2018–2025

31. desember	Saker under utførelse	Fordringsmasse	Hovedstol	Innkassert i året
2018	5 567 843	93,9 mrd.	58,1 mrd.	35,9 mrd.
2019	6 065 476	108,7 mrd.	68,7 mrd.	38,6 mrd.
2020	5 980 109	114,3 mrd.	71,3 mrd.	40,6 mrd.
2021	6 257 099	115,3 mrd.	70,0 mrd.	44,3 mrd.
2022	6 059 555	116,6 mrd.	70,2 mrd.	46,5 mrd.
2023	6 192 199	125,0 mrd.	75,4 mrd.	46,5 mrd.
2024	6 510 614	129,6 mrd.	78,0 mrd.	51,2 mrd.
2025	6 684 620	133,1 mrd.	79,1 mrd.	56,5 mrd.

Fra 2018 til 2025 økte antallet saker under utførelse med 20 prosent, fordringsmassen med 42 prosent og innkassert beløp med 58 prosent. Helårstallet for innkassert beløp stemmer med summen av de to halvårene i Excel-filene. De siste tallene, med fordeling på forbrukere og næringsdrivende, står i artikkelen om inkassotall for 2025.

Gjelden vokser raskere enn antallet saker

Mellom juni 2016 og juni 2025 økte saksmengden med 40 prosent, mens hovedstolen økte med 73 prosent. Gjennomsnittssaken er altså blitt større. Tallene alene forteller ikke hvorfor, men Finanstilsynets statistikk gir et spor: Forbruksgjeld med høye beløp og høye renter utgjør en stor del av fordringsmassen, og over halvparten av forbrukersakene på kredittkort og forbrukslån er kjøpt opp av finansieringsforetak.

Fra 2019 til 2022 sto antallet saker under utførelse nærmest stille ved nyttår, rundt seks millioner. Etter 2022 har det steget hvert år.

Byråene: fra 103 til 61 på ti år

31. desember	Fremmedinkassoforetak	Oppkjøpsforetak	Inkassosats
2016	103	3	670 kr
2017	99	7	700 kr
2018	101	8	700 kr
2019	93	4	700 kr
2020	90	5	700 kr
2021	81	5	700 kr
2022	76	6	700 kr
2023	71	5	700 kr
2024	63	6	700 kr
2025	61	7	700 kr

Foretakstallene er fra tabellen over foretak under tilsyn i Finanstilsynets årsrapporter. Inkassosatsen er den som gjaldt i året, etter inkassoforskriften. Fra 1. januar 2026 er satsen 750 kr. Hele satsrekken står i artikkelen inkassosatsen år for år.

Andre kilder teller annerledes. Finanstilsynets inkassostatistikk oppgir 65 foretak med fremmedinkassobevilling ved utgangen av 2024, mens årsrapporten sier 63. Justisdepartementet skrev i 2025 at antallet foretak var redusert fra 93 ved utgangen av 2019 til 65 ved utgangen av 2024, og at antallet inkassoårsverk var redusert fra 2 121 til 1 684 i samme periode. Oppgi derfor alltid kilde og dato når du bruker et eksakt antall.

Hvorfor ble det færre byråer?

Finanstilsynet har pekt på to forklaringer. Den første er salærkuttet fra 1. oktober 2020. Tilsynet skrev i årsrapporten for 2021 at reduksjonen «har medført en generell nedgang i inntektene til inkassoforetakene», og at det måtte antas at dette var «en medvirkende årsak» til at det i 2021 var betydelig flere oppkjøp og fusjoner i bransjen enn tidligere.

Den andre er automatisering. Ifølge årsrapportene for 2021 og 2022 nesten doblet antallet saker under utførelse seg på 12–14 år, mens årsverkene gikk ned. Tilsynet forklarer det med digitalisering. Samtidig sto inkassosatsen stille på 700 kr fra 2017 til og med 2025. Konsolideringen er beskrevet nærmere i artikkelen om konsolideringen av inkassobransjen.

Lønnsomheten svinger

År	Inkassoinntekter	Foretak med negativt driftsresultat
2021	3,5 mrd. kr	18
2022	3,3 mrd. kr	21
2023	3,3 mrd. kr	28
2024	3,82 mrd. kr	20
2025	3,87 mrd. kr	17

Andelen foretak med underskudd var høyest i 2023. Finanstilsynets egne rapporter oppgir den ulikt, 41,1 eller 38,9 prosent. I 2025 var andelen 27,4 prosent. Mer om regnskapene står i artikkelen om inkassobransjens inntekter og resultater.

Hva tidsserien ikke kan brukes til

• Antall personer med inkasso. Statistikken teller saker. Én person kan ha mange.
• Nye saker før 2022. Finanstilsynet kaller eldre tall for nye saker «usikre», og definisjonen ble endret i 2022. Vi har derfor ikke satt nye saker inn i tiårsserien.
• Forbruksgjeld før og etter 2020. Fra 30. juni 2020 rapporterer alle foretak halvårlig. Før det kom tallene for forbruksgjeld bare fra de 12–14 største.
• År før 2016. Finanstilsynets eldre tallutdrag var ikke tilgjengelige da vi kontrollerte kildene i oktober 2026. Vi publiserer ikke tall vi ikke har sett i kilden.

Klagene speiler ikke volumet. Finansklagenemnda fikk 701 klager på inkasso i 2025, mot 1 120 i 2019, mens saksmengden hos byråene økte. Nemndas egne tall er gjennomgått i artikkelen hvor mange får medhold i Finansklagenemnda.