Konsolideringen av inkassobransjen: ti foretak har 86 prosent

Norge hadde 103 fremmedinkassoforetak ved utgangen av 2016 og 61 ved utgangen av 2025, ifølge Finanstilsynets årsrapporter. Samtidig har noen få selskaper fått det meste av markedet: de ti største hadde 86 prosent av fordringsmassen til inndriving i 2022. Konsolideringen skjer gjennom oppkjøp, fusjoner og at små foretak gir seg, mens antallet saker vokser.

Hvor mange byråer det var tidligere, er vanskelig å fastslå. Finanstilsynets eldre statistikk er ikke lenger tilgjengelig i en form vi har kunnet kontrollere, og vi oppgir derfor ingen tall før 2016. Det som står under, er hentet fra Finanstilsynet, Justisdepartementet og Brønnøysundregistrene.

Færre foretak, færre årsverk, flere saker

År (31.12)	Fremmedinkassoforetak	Oppkjøpsforetak	Saker under utførelse
2016	103	3	–
2018	101	8	5 567 843
2019	93	4	6 065 476
2020	90	5	5 980 109
2021	81	5	6 257 099
2022	76	6	6 059 555
2023	71	5	6 192 199
2024	63	6	6 510 614
2025	61	7	6 684 620

Kilder: Finanstilsynets årsrapporter (foretak under tilsyn) og bakgrunnstall for inkassostatistikken (saker). Inkassostatistikken teller litt annerledes og oppgir for eksempel 65 foretak ved utgangen av 2024. Justisdepartementet skrev i høringsnotatet om inkassosatsen 9. oktober 2025 at antallet inkassoårsverk i fremmedinkassoforetakene falt fra 2 121 ved utgangen av 2019 til 1 684 ved utgangen av 2024.

Færre foretak og årsverk har altså ikke betydd færre saker. Finanstilsynet har forklart misforholdet med digitalisering og automatisering: Antallet saker under utførelse nesten doblet seg på 12–14 år mens årsverkene gikk ned. Mer om hva det betyr for den enkelte sak, står i automatisert inkasso og rettssikkerhet.

Hvor stor er konsentrasjonen?

Finanstilsynet har målt hvor mye av fordringsmassen de ti største foretakene har:

• 2020: 85,2 prosent
• 2021: 86 prosent
• 2022: 86 prosent (per 30. juni)

De samme ti foretakene hadde i 2022 i underkant av 65 prosent av årsverkene. De største bruker altså færre ansatte per krone de driver inn enn de små. Regnskapene viser samme bilde: Av de rundt 70 norske foretakene med bevilling hadde 13 driftsinntekter på over 100 millioner kroner i 2025, mens 29 hadde under 10 millioner. Hvem de største er, står i de største inkassoselskapene.

Navnebytter og fusjoner som kan dokumenteres

Mange av dagens store aktører er resultatet av sammenslåinger og navneskifter. Tabellen viser bare det som står i Foretaksregisterets kunngjøringer eller i selskapenes egne historiske oversikter, med kilde.

År	Hva skjedde	Kilde
2005	Svea Finans AS innfusjonerte Nor Inkasso AS og Svea Finans Avidi AS	Foretaksregisteret
2006	Norsk Inkasso System AS skiftet navn til Alektum Inkasso AS (senere Alektum AS)	Foretaksregisteret
2008	Moneto Kapital AS skiftet navn til Sergel Norge AS	Foretaksregisteret
2013	IKAS Norge AS innfusjonerte Inkassosenteret AS	Foretaksregisteret
2016	IKAS Norge AS ble Axactor Norway AS og innfusjonerte blant annet IKAS Øst AS	Foretaksregisteret
2021	Lindorff AS ble Intrum AS, og Lindorff Obligations AS ble Intrum Obligations AS	Foretaksregisteret
2022	Kredinor SA ble oppløst, virksomheten overført til Kredinor AS fra 1. mai, i fusjon med SpareBank 1-eide Modhi Finance	Kredinor
2024	Fusjonsbeslutning: Intrum Obligations AS skal innfusjoneres i Intrum AS (ikke registrert gjennomført per oktober 2026)	Foretaksregisteret
2025	Gothia AS skiftet navn til Riverty Services Norway AS	Foretaksregisteret
2026	Alektum AS skiftet navn til Myntro Collect AS	Foretaksregisteret

Et navnebytte er ikke det samme som et oppkjøp, og tabellen sier ikke noe om hvem som eier selskapene. Men den forklarer hvorfor et brev fra «Riverty» kan gjelde et krav du husker som et Gothia-krav, eller hvorfor Lindorff-navnet er borte. Profilene av Intrum og Kredinor har detaljene.

Eierskiftene fortsetter. Ifølge Kredinor inngikk SpareBank 1 Gruppen og Kredinorstiftelsen i oktober 2026 avtale om å selge Kredinor AS til et konsortium ledet av Searchlight Capital Partners, med gjennomføring ventet i januar 2027 dersom myndighetene godkjenner.

Hvorfor slår byråene seg sammen?

Myndighetene har selv pekt på tre forklaringer:

1. Lavere salær. Gebyrene og salæret for de minste kravene ble halvert for krav som forfalt etter 1. oktober 2020. Finanstilsynet skrev i årsrapporten for 2021 at reduksjonen «har medført en generell nedgang i inntektene til inkassoforetakene», og at det må antas å være en medvirkende årsak til at det i 2021 var «betydelig flere oppkjøp og fusjoner i inkassobransjen enn tidligere».
2. Fryst inkassosats. Satsen sto på 700 kr fra 2017 til 2025. Justisdepartementet viste i 2025 til at en stor del av foretakene gikk med underskudd. I 2025 hadde 27,4 prosent av foretakene negativt driftsresultat.
3. Automatisering. Når en sak kan behandles maskinelt fra varsel til utlegg, faller kostnaden per sak med volumet. Det gir de store en fordel.

Strengere tilsyn kan også spille inn. Finanstilsynet har skjerpet kravene til styrene i fremmedinkassoforetakene (brev 17. desember 2024), og tilbakekalte i 2020 bevillingen til Teleperformance Norge. Om kravene har fått små foretak til å gi seg, sier kildene ingenting om, og vi trekker ingen slik slutning.

Nye foretak kommer likevel til

Konsolidering betyr ikke at døren er stengt. 17 av de 72 foretakene i Finanstilsynets register har stått der siden 2002–2003, da kravet om foretaksbevilling kom. Men 15 fikk bevilling i 2020–2024 og 8 i 2025–2026, blant dem Pair Finance Norway AS, Vest Inkasso AS og Audun Collection AS. Hva det krever å starte, står i skal du starte inkassobyrå?

Hva betyr konsolideringen for deg?

• Som skyldner møter du oftere de samme få avsenderne, og kravet kan ha byttet navn underveis. Sjekk alltid organisasjonsnummeret i listen over inkassobyråer. Reglene er de samme hos store og små.
• Som kreditor har du færre leverandører å velge mellom, men fortsatt over 60. Se slik velger du riktig inkassobyrå.
• For debatten betyr det at bransjens økonomi må leses i to deler: Snittet trekkes ned av mange små foretak med underskudd, mens flere av de største tjener godt. Den diskusjonen står i inkassobransjen under lupen.

Den nye inkassoloven, som er vedtatt, men ikke satt i kraft, stiller krav om fagansvarlige med utdanning og prøver, skriftlige rutiner og overtredelsesgebyr. Kravene gjelder likt for alle foretak. Hvordan de vil påvirke antallet foretak, er det for tidlig å si.