Endringene i inkassoloven 1989–2026: tidslinje

Inkassoloven har blitt endret rundt 30 ganger siden den trådte i kraft 1. oktober 1989, ifølge endringsnotene på Lovdata. De fleste endringene er tekniske følgeendringer når andre lover er skrevet om. Fem lovendringer har forandret hvordan inkasso fungerer: oppkjøp og foretaksbevilling (2002), klagenemnd (2003), egnethetskrav (2006), elektronisk kommunikasjon (2017) og klagenemnd for Finanstilsynets vedtak (2023). Salæret er endret ved forskrift, med de største kuttene i 2010 og 2020.

I mai 2026 ble en helt ny inkassolov vedtatt. Den er ikke satt i kraft, og 1988-loven gjelder med alle endringene som er beskrevet her.

Tidslinjen: loven og forskriften

I kraft	Endring	Grunnlag
1.10.1989	Inkassoloven og inkassoforskriften trer i kraft. Salær og gebyrer måles i rettsgebyr.	Lov 13.5.1988 nr. 26, forskrift 14.7.1989 nr. 562
1993	Krav om at foretak med bevilling skal være suffisiente; høyere gebyrer ved egeninkasso under faglig ledelse av advokat	Lov 11.6.1993 nr. 83
1.1.2002	Oppkjøp av forfalte krav blir bevillingspliktig; foretak må ha egen bevilling	Lov 16.3.2001 nr. 8
1.3.2002	Inkassosatsen innføres (520 kr) i stedet for rettsgebyret	Forskrift 1.2.2002 nr. 97
1.1.2003	Nytt kapittel om nemndsbehandling; paragrafene flyttes	Lov 20.12.2002 nr. 106
1.1.2006	Egnethetskrav for styre, daglig leder og større eiere	Lov 17.6.2005 nr. 83
1.10.2008	Midlertidig inkasso fra foretak etablert i andre EØS-stater	Lov 19.9.2008 nr. 76
1.1.2010	Ny salærtabell med fem trinn, næringsdrivende × 1,5, tungt salær først etter 28 dager	Forskrift 4.9.2009 nr. 1151
16.3.2013	Regler om standardkompensasjon (40 euro) mot næringsdrivende	Forskrift 15.2.2013 nr. 175
18.4.2017	Elektronisk kommunikasjon med skyldneren (§ 3 a)	Lov 31.3.2017 nr. 14
1.1.2019	Inkassosatsen fryses på 700 kr	Forskrift 20.12.2018 nr. 2050
1.10.2020	Gebyrene halveres, ny salærtabell med sju trinn	Forskrift 19.6.2020 nr. 1248
1.1.2023	Klager på Finanstilsynets vedtak kan avgjøres av en klagenemnd (§ 30 a)	Lov 3.6.2022 nr. 33
1.1.2025	Henvisning til ny advokatlov i § 19	Lov 12.5.2022 nr. 28
1.1.2026	Inkassosatsen 750 kr, purregebyr 38 kr	Forskrift 19.12.2025 nr. 2709
22.5.2026	Ny inkassolov sanksjonert – ikke satt i kraft	Lov 22.5.2026 nr. 19

2002: Oppkjøperne kommer under tilsyn

Den største endringen i lovens første tiår kom etter et representantforslag fra Odd Einar Dørum, Dokument nr. 8:76 (1999–2000). Forslaget pekte på at forfalte fordringer ofte ble solgt til et svært lavt beløp, og at kjøperne verken trengte tillatelse eller var under tilsyn. Fra 1. januar 2002 ble oppkjøp og inndriving av forfalte krav inkassovirksomhet med bevillingsplikt.

Samtidig ble bevillingssystemet dobbelt. Fram til da hadde bare personer bevilling, og foretaket drev i kraft av den. Ble en personlig bevilling trukket tilbake, kunne foretaket fortsette med en ny leder. Nå må både foretaket og den faktiske lederen ha bevilling. Reglene står i oppkjøp av forfalte krav.

2003: Nemnda kommer – og paragrafene flytter

Lov 20. desember 2002 nr. 106 ga skyldnerne rett til å kreve nemndsbehandling av tvister med inkassoforetak. Formålet var å bedre skyldnerens stilling og motvirke uheldig inkasso. Bakgrunnen er beskrevet i Inkassoklagenemndas historie.

Endringen hadde en bivirkning som er nyttig å kjenne til når du leser eldre avgjørelser og litteratur: De nye paragrafene om nemnd ble satt inn som §§ 22–27, og paragrafene som sto der fra før, ble flyttet seks plasser. Taushetsplikten, som i dag står i inkassoloven § 28, var før 2003 § 22. Sikkerhetsstillelsen sto i § 23, tilsynet i § 24, inndragning av bevilling i § 25 og straff i § 26.

Regel	Paragraf før 2003	Paragraf fra 2003
Taushetsplikt	§ 22	§ 28
Sikkerhetsstillelse	§ 23	§ 29
Tilsyn	§ 24	§ 30
Inndragning av bevilling	§ 25	§ 31
Straff	§ 26	§ 32
Ikrafttredelse	§ 27	§ 33

2006 og 2008: Strengere til eierne, åpnere mot EØS

Fra 1. januar 2006 må styremedlemmer, daglig leder og eiere med betydelig eierandel i inkassoforetak være egnet, og Finanstilsynet kan gi pålegg til en uegnet eier (lov 17. juni 2005 nr. 83). I 2008 fikk loven en regel om at foretak som er lovlig etablert i en annen EØS-stat, midlertidig kan drive inkasso i Norge. Samme endring presiserte at inkassovirksomhet bare kan drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling.

2017: Fra brev til e-post og Digipost

Lov 31. mars 2017 nr. 14 ga loven en ny § 3 a om elektronisk kommunikasjon, med en teknologinøytral regel: Varsler kan sendes elektronisk når det skjer på en betryggende måte. Finanstilsynet registrerte mange klager i en periode etterpå, men skrev i årsrapporten for 2021 at det var nesten ingen klager på dette det året. Se e-post, SMS og Digipost i inkassosaker.

Salæret: endret i forskrift, ikke i lov

Lovteksten om kostnader i inkassoloven § 17 er nesten uendret siden 1988. Det er inkassoforskriften som har styrt beløpene. Tre grep skiller seg ut: inkassosatsen erstattet rettsgebyret som målestokk i 2002 fordi rettsgebyret hadde steget mye mer enn prisene; tabellen ble forenklet og tungt salær flyttet til 28 dager etter fristen i 2010; og i 2020 ble gebyrene halvert og salærene satt ned med 10 til 50 prosent, mest for de minste kravene. Departementet beregnet inntektsreduksjonen for foretakene til 25,5 prosent. Detaljene og alle årssatsene står i inkassosalærets historie og inkassosatsen år for år.

De stille endringene

Resten av endringslovene er følgeendringer. Da tvangsfullbyrdelsesloven kom i 1992, ble § 14 tilpasset. Finansavtaleloven fra 1999 og tvisteloven, som trådte i kraft i 2008, førte til endringer i henholdsvis § 9 og § 23. En samlelov fra 1998 byttet ut «Postverket» med «statens postselskap». Taushetsplikten i § 28 er justert flere ganger i takt med personopplysningsregelverket og kredittopplysningsloven fra 2019, og straffebestemmelsen i § 32 ble endret med virkning fra 1. oktober 2015, samme dag som den nye straffeloven trådte i kraft. Den siste endringen, i kraft 1. januar 2025, var en henvisning til den nye advokatloven i § 19.

2026: En ny lov i stedet for flere endringer

I 2018 satte Justisdepartementet ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom loven. Den leverte rapporten sin 27. januar 2020 og foreslo en helt ny lov. Regjeringen fremmet Prop. 3 L (2025–2026) 7. oktober 2025, Stortinget behandlet den i april 2026, og loven ble sanksjonert 22. mai 2026. Departementet har sagt at loven ikke kan tre i kraft før en ny inkassoforskrift er fastsatt. Hva som endres, står i ny inkassolov: hva endres, og når trer den i kraft?, og hvilke gamle paragrafer som svarer til de nye, står i paragrafnøkkelen.