Oppkjøp av forfalte krav: bevilling kreves, og to roller er forbudt

Den som kjøper opp forfalte pengekrav og driver dem inn selv, driver inkassovirksomhet og må ha bevilling fra Finanstilsynet. Bevillingen må avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving – et foretak kan ikke ha begge deler. Begrunnelsen er god inkassoskikk: Et byrå som driver inn krav for andre, skal ikke selv ha økonomisk interesse i kravene. Banker og andre finansforetak kan likevel kjøpe opp forfalte krav uten inkassobevilling.

For deg som skyldner endrer et salg ikke reglene. Kravet er det samme, varslene og fristene er de samme, og innsigelsene dine følger med. Det som endres, er hvem du skylder pengene til.

Hva sier loven om oppkjøp?

Definisjonen i inkassoloven § 2 er grunnmuren. Inkassovirksomhet er «ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse.» Setningen om oppkjøp kom inn med en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2002. Før det var oppkjøpsinkasso ikke bevillingspliktig.

inkassoloven § 4 første ledd sier deretter at inkassobevillingen «skal avgrenses til å gjelde enten inndriving av forfalte pengekrav for andre eller oppkjøp og egen inndriving av forfalte pengekrav». Det er denne setningen som skiller de to rollene.

	Fremmedinkasso	Oppkjøpsinkasso
Hva foretaket gjør	Driver inn krav på vegne av kreditor	Kjøper forfalte krav og driver dem inn som eier
Hvem eier kravet	Den opprinnelige kreditoren	Foretaket
Faktisk leder med personlig inkassobevilling	Ja	Nei
Sikkerhetsstillelse (§ 29)	Ja, minst 2,5 mill. kr	Nei
Antall foretak 28.10.2026	64	8

Vilkårene for oppkjøpsbevilling står i inkassoloven § 5 tredje ledd: egnethet, politiattest og fast forretningssted innenfor EØS. Det er færre krav enn for fremmedinkasso, fordi foretaket i hovedsak forvalter egne penger.

Hvorfor kan ikke et inkassobyrå kjøpe kravene selv?

Forbudet mot å kombinere rollene ble innført samtidig med bevillingsplikten for oppkjøp. Departementet skrev i Ot.prp. nr. 26 (2000–2001) at en kombinasjon av fremmedinkasso og oppkjøp «kan etter departementets syn være i strid med kravet om god inkassoskikk», og at «et inkassobyrå ikke bør kunne kjøpe opp fordringer som det senere inndriver».

Bakgrunnen er tillitsforholdet til kreditor. Et byrå som både driver inn krav for kreditor og kunne kjøpe dem selv, ville hatt en egeninteresse i at innkrevingen gikk dårlig – da kunne det kjøpe kravet billigere. Inkassolovutvalget skrev allerede i 1983 at tillitsforholdet mellom inkassator og oppdragsgiver «lett» kommer i fare dersom inkassator selv er økonomisk engasjert i saken.

Unntaket for banker og finansforetak

inkassoloven § 4 fjerde ledd sier at inkassovirksomhet som gjelder oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer, kan drives uten bevilling av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven. Unntaket forklarer hvorfor det er så få oppkjøpsforetak i registeret, selv om oppkjøp er utbredt.

Finanstilsynets inkassostatistikk viser at 60 prosent av inkassosakene mot forbrukere på kredittkort og forbrukslån var kjøpt opp av finansieringsforetak ved utgangen av 2024. Per 31.12.2025 gjaldt det 425 301 saker med en samlet hovedstol på 18,9 milliarder kroner. Tilsynet skriver at slike kjøpere «som hovedregel» overlater inndrivingen til inkassoforetak. Kravet eies da av ett selskap og drives inn av et annet, som har fremmedinkassobevilling. Tallene står i artikkelen om oppkjøpte porteføljer i tall.

Hva betyr det for deg at kravet er solgt?

Inkassolovens regler gjelder fullt ut. Kjøperen må følge reglene om god inkassoskikk, inkassovarsel og betalingsoppfordring, enten den krever inn selv med oppkjøpsbevilling eller bruker et fremmedinkassoforetak.

Kjøperen overtar kravet slik det er. For gjeldsbrev sier gjeldsbrevloven § 25 at den som får kravet, «ikkje [får] betre rett enn avhendaren». Har du en innsigelse mot kravet – at det er betalt, at varen var mangelfull, eller at kravet er foreldet – kan du bruke den også mot den nye eieren. Foreldelsesfristen fortsetter å løpe fra det opprinnelige forfallet; et salg gir ikke ny frist.

Mva-tillegget følger den opprinnelige kreditoren. Finanstilsynet endret 5. august 2026 sin forståelse av inkassoforskriften § 2-2: Om du kan kreves for et tillegg tilsvarende merverdiavgift, avhenger «utelukkende» av den opprinnelige kreditorens mva-status, også når kravet er solgt. Se artikkelen om mva på inkassosalæret.

Du kan ikke klage på prisen kjøperen betalte. At et krav er kjøpt billig, gir deg ingen rett til rabatt. Gamle krav er likevel ofte lettere å forhandle ned, se hvorfor gamle krav ofte er lettere å få redusert.

Mer om hva du gjør når du får brev fra et selskap du ikke kjenner, står i artikkelen kravet ditt er solgt – hva betyr det?

Hva Finanstilsynet har funnet hos oppkjøpsforetakene

Finanstilsynet publiserte 24. juni 2026 en rapport fra et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak. Hos to foretak manglet betalingsoppfordringen lovpålagte opplysninger. Tre foretak hadde krevd for høye beløp: to hadde beregnet for høy forsinkelsesrente, og ett for høy standardkompensasjon. Har du et oppkjøpt krav, er det verdt å kontrollere renteberegningen. Fremgangsmåten står i sjekklisten for inkassokrav.

Oppkjøp er ikke det samme som factoring

Inkassolovens regler om oppkjøp gjelder forfalte krav. Når en bedrift selger fakturaer før forfall til et factoringselskap, er det finansieringsvirksomhet, ikke oppkjøpsinkasso. Kommer en slik faktura senere til inkasso, gjelder inkassolovens vanlige regler for innkrevingen. Kreditorsiden av saken er forklart i artikkelen selge fordringer eller sende til inkasso?

Den nye inkassoloven skjerper skillet

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, må bevillingen avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving, og finansforetak kan kjøpe opp forfalte krav uten inkassobevilling. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Finans Norge ba under lovarbeidet om at samme foretak skulle kunne ha begge bevillingene. Departementet avviste det og viste til at det har «gode grunner for seg» å holde rollene adskilt (Prop. 3 L (2025–2026) punkt 6).