Straff for brudd på inkassoloven: bøter, fengsel og tapt bevilling

Brudd på inkassoloven kan få fire typer følger. Den som rammer byrået først, er økonomisk: Skyldneren plikter ikke å betale inndrivingskostnadene når god inkassoskikk eller varslingsreglene er brutt. Finanstilsynet kan dessuten gi pålegg, forby virksomheten og inndra bevillingen. Alvorlige brudd er straffbare med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Og Finansklagenemnda kan pålegge et byrå å betale nemndas kostnader i en sak. Overtredelsesgebyr – administrative bøter fra Finanstilsynet – finnes ikke i dag, men kommer med den nye inkassoloven.

Reaksjonene fra det minste til det største

Reaksjon	Hvem bestemmer	Hvem rammes	Hjemmel
Skyldneren slipper inndrivingskostnadene	Byrået selv, Finansklagenemnda eller domstolen	Kreditor og byrå i den enkelte saken	§ 17
Byrået må dekke nemndas kostnader	Finansklagenemnda	Byrået	§ 25
Pålegg om å endre praksis	Finanstilsynet	Foretak med bevilling	§ 30 tredje ledd
Forbud mot virksomheten	Finanstilsynet	Foretak som ikke oppfyller vilkårene	§ 30 fjerde ledd
Inndragning av bevilling	Finanstilsynet	Foretak og personer med bevilling	§ 31
Bøter eller fengsel inntil tre måneder	Påtalemyndigheten og domstolene	«Den som» overtrer – også personer	§ 32

Følgen du merker selv: kostnadene faller bort

For deg som skyldner er det sivile sanksjonssystemet det viktigste. inkassoloven § 17 fjerde ledd sier at du ikke plikter å erstatte kostnadene dersom kreditor, byrået eller andre som har hjulpet kreditor, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor deg, eller dersom byrået har unnlatt å følge et pålegg fra Finanstilsynet. Er reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring eller plikter før rettslig inndriving brutt, kan erstatning for byråets vederlag ikke kreves.

Sanksjonen er automatisk i den forstand at den følger av loven, men du må som regel påberope deg den. Hvordan, står i artikkelen når kreditor mister retten til salær.

Finanstilsynets verktøy: pålegg, forbud og inndragning

Finanstilsynet fører tilsyn med foretak som har inkassobevilling (inkassoloven § 30). Tilsynet kan

• gi pålegg om å endre praksis som medfører fare for lovbrudd,
• gi en eier med betydelig eierandel som ikke er egnet, pålegg om retting,
• forby inkassovirksomheten hvis vilkårene for bevilling ikke er oppfylt, eller gi en frist for å oppfylle dem.

Den strengeste administrative reaksjonen er inndragning. Etter inkassoloven § 31 kan en bevilling inndras når det er «utilrådelig» å la virksomheten fortsette fordi

1. bevillingshaveren ikke har overholdt pliktene sine,
2. vilkårene for bevillingen ikke lenger er til stede,
3. foretaket ikke har sluttet seg til en nemndsordning innen fristen tilsynet har satt, eller
4. det foreligger andre særlige grunner.

Når har Finanstilsynet tatt bevillingen?

Tilbakekall er sjeldent. Ifølge årsrapportene ble ingen tillatelser tilbakekalt i 2021 og 2022. Noen saker som er kjent fra Finanstilsynets publikasjoner:

• Teleperformance Norge AS (2020): Vedtak om tilbakekall fordi foretaket hadde ringt et «svært høyt antall» ganger til enkeltskyldnere – urimelig påtrykk i strid med god inkassoskikk. Vedtaket ble klaget inn for departementet; utfallet har vi ikke funnet opplyst.
• Collectia AS (2023): Vedtak om tilbakekall på grunn av svikt i risikostyring og internkontroll og langvarige regelbrudd. Klagenemnda for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker omgjorde vedtaket 7. desember 2023, og foretaket har fortsatt bevilling.
• Alfa Inkasso AS (2023–2024): Vedtak om tilbakekall knyttet til klientmidler ble opphevet etter klage, men med pålegg om revisoruttalelse.

Langt vanligere er pålegg og påpekninger i tilsynsrapporter. I 2022 fikk for eksempel Convene Collection AS pålegg om retting fordi foretaket drev inn fakturagebyr for fastleger og avtalespesialister uten individuell vurdering. Oversikten står i artikkelen om inkassobyråer som har mistet bevillingen og i Finanstilsynet og inkasso.

Straffebestemmelsen: hva er straffbart?

inkassoloven § 32 har to grupper overtredelser:

«Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som overtrer a. §§ 4, 5, 6, 28, forskrifter i medhold av §§ 6 eller 20, pålegg i medhold av § 30 tredje ledd eller forbud i medhold av § 30 fjerde ledd, eller b. §§ 8, 9, 10 eller 11, forutsatt at disse bestemmelsene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.»

Gruppe a er straffbar ved hver overtredelse: å drive inkasso uten bevilling, brudd på pliktene som følger med bevillingen, brudd på taushetsplikten, brudd på forskriften om maksimalsatsene og brudd på Finanstilsynets pålegg og forbud.

Gruppe b – god inkassoskikk, inkassovarsel, betalingsoppfordring og plikter før rettslig inndriving – er bare straffbar når bruddet er gjentatt eller grovt. Et enkelt glipp i et brev er ikke straffbart, men kan fortsatt føre til at kostnadene faller bort.

Uaktsomme overtredelser straffes med bøter. Straffebudet sier «den som», og retter seg altså mot personer, ikke bare mot foretaket.

Gjelder straffen også kreditor som krever inn selv?

Ja, for deler av den. God inkassoskikk gjelder ved inndriving av egne krav (inkassoloven § 8), og reglene om inkassovarsel retter seg mot både kreditor og byrå. Gjentatte eller grove brudd på disse reglene kan derfor være straffbare også for en kreditor som driver egeninkasso. Å kjøpe opp forfalte krav eller drive inn krav for andre uten bevilling er straffbart etter gruppe a. Grensene for egeninkasso står i artikkelen om egeninkasso.

Advokater og nemnda

Advokater som driver inkasso i kraft av advokatbevillingen, er ikke under Finanstilsynet, men under Advokattilsynet. Reaksjoner mot dem følger advokatloven.

Finansklagenemnda kan ikke straffe, men to regler gir avgjørelsene tyngde. Har byrået brutt god inkassoskikk, kan nemnda pålegge det å betale nemndas omkostninger i saken (inkassoloven § 25). Og nemnda skal sende uttalelser om brudd på inkassoloven til Finanstilsynet (inkassoloven § 24). En klage fra deg kan altså ende som et signal i tilsynet. Se slik klager du til Finansklagenemnda.

Den nye inkassoloven innfører overtredelsesgebyr

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, er reaksjonene pålegg, forbud, inndragning av bevilling og straff etter inkassoloven § 32. Finanstilsynet kan ikke ilegge overtredelsesgebyr. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

En viktig forskjell: Etter dagens lov er også simpel uaktsomhet straffbar med bøter. Etter den nye loven kreves grov uaktsomhet for straff, mens overtredelsesgebyret skal være det vanlige virkemiddelet. Les mer i artikkelen om ny inkassolov for inkassoforetak.