Inkassobyråets plikter overfor deg som kreditor

Et inkassobyrå som driver inn et krav for deg, har tre lovpålagte plikter overfor deg: Det skal holde deg orientert om saken og gi deg en skriftlig oppgave når oppdraget er avsluttet, det skal utbetale innkasserte penger snarest og holde dem atskilt fra sine egne, og det kan bare sette i verk tiltak som har naturlig sammenheng med oppdraget. Forliksklage og utlegg kan byrået sette i gang uten å spørre deg. Konkursbegjæring og andre tyngre rettslige skritt krever ditt uttrykkelige samtykke, med mindre saken haster.

Reglene står i inkassoloven § 14, § 15 og § 16. De fleste av dem kan justeres i oppdragsavtalen. Det byrået ikke kan, er å følge instrukser fra deg som bryter med reglene det har overfor skyldneren.

Hva kan byrået gjøre uten å spørre deg?

inkassoloven § 14 gir byrået rett til å sette i verk «de tiltak som har naturlig sammenheng med inkassooppdraget». Det omfatter purringer, betalingsoppfordringer, telefonkontakt, avtaler om nedbetaling og utsettelse, og to rettslige skritt: å ta ut forliksklage og å begjære utlegg.

Annen rettslig inndriving kan byrået bare sette i verk med ditt uttrykkelige samtykke, eller «i påtrengende tilfelle». Det gjelder for eksempel konkursbegjæring og begjæring om tvangssalg. Grunnen er at slike skritt koster mer, tar lengre tid og kan påvirke kundeforholdet ditt mer enn et vanlig utlegg.

Tiltak	Trenger byrået samtykke fra deg?
Inkassovarsel, betalingsoppfordring, telefon og SMS	Nei
Nedbetalingsavtale eller betalingsutsettelse med skyldneren	Nei – og avtalen binder deg
Forliksklage	Nei
Begjæring om utlegg	Nei
Konkursbegjæring	Ja, med mindre saken er påtrengende
Begjæring om tvangssalg	Ja, med mindre saken er påtrengende

Rammene kan avtales annerledes. Vil du for eksempel godkjenne hver forliksklage før den sendes, eller la byrået begjære konkurs mot bedriftskunder uten å spørre, bør det stå i avtalen. Les mer i artikkelen om kontrakten med inkassobyrået.

Avtaler byrået gjør, binder deg

Det er lett å overse at fullmakten går begge veier. Etter inkassoloven § 13 kan skyldneren betale til byrået med frigjørende virkning, innsigelser som er satt fram overfor byrået, har samme virkning som om de var satt fram overfor deg, og du er bundet av nedbetalingsordninger byrået avtaler med skyldneren. Regelen kan ikke avtales bort.

Avtaler byrået en nedbetaling over tolv måneder, kan du altså ikke selv kreve hele beløpet med en gang. Har skyldneren bestridt kravet i en telefon med byrået, regnes kravet som bestridt også overfor deg.

Hva har du krav på å få vite?

Byrået skal «holde fordringshaveren orientert om inkassosakens utvikling» (inkassoloven § 15). Loven sier ikke hvor ofte eller hvordan; det er vanlig å regulere i avtalen, og mange byråer gir tilgang til en kundeportal.

Når oppdraget er avsluttet, har du krav på en skriftlig oppgave som viser

• hva skyldneren er krevd for,
• hva skyldneren har betalt, og
• hvilket vederlag byrået krever for arbeid og kostnader.

Sluttoppgaven er nyttig for regnskapet og for å kontrollere at salæret skyldneren har betalt, er avregnet riktig mot det du eventuelt skal betale byrået. Hva inkasso koster deg som kreditor, er gjennomgått i artikkelen hva koster inkasso for kreditor?

Når skal du få pengene?

Byrået skal «snarest» utbetale innkasserte midler og kan holde tilbake et beløp som svarer til sitt vederlag (inkassoloven § 16). «Snarest» er ikke tallfestet, og tidspunktet kan avtales. Mens pengene står hos byrået, skal de være på en klientkonto atskilt fra byråets egne midler, og byrået må ha stilt sikkerhet som dekker ansvaret overfor deg. Det er forklart i artikkelen om sikkerhetsstillelse og klientmidler.

Renten på klientkontoen tilfaller deg som klient hvis ikke noe annet er avtalt, men byrået trenger ikke betale ut renter som i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, 1 345 kr i 2026 (inkassoforskriften § 4-2).

Hvor går grensen for hva du kan be byrået om?

Byrået er din representant, men det har egne plikter overfor skyldneren som ingen avtale kan endre. Det skal følge god inkassoskikk (inkassoloven § 8) og vurdere om kravet er rettmessig før betalingsoppfordringen sendes (inkassoloven § 10 første ledd). Finanstilsynet har skrevet at inkassobevilling «kun» gir adgang til å inndrive uomtvistede krav, og at en høy andel bestridte krav fra en oppdragsgiver krever tiltak fra byrået (rundskriv 20/2016).

For deg som kreditor betyr det:

• Bestrider kunden kravet med en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal byrået stoppe vanlig inkasso. Saken må da til forliksrådet. Se omtvistede krav.
• Feil fra din side kan felle salæret. Finansklagenemnda har lagt til grunn at kreditor og byrå i slike vurderinger identifiseres, slik at det byrået burde visst fra kreditor, regnes mot byrået (FinKN 2026-1102).
• Byrået kan ikke presse kunden hardere fordi du ber om det. Brudd på god inkassoskikk gjør at kunden ikke skal betale kostnadene (inkassoloven § 17 fjerde ledd).

Byråets faktiske leder har et særlig ansvar her. Finanstilsynets rundskriv 9/2012 sier blant annet at den faktiske lederen skal kontrollere avtalene med oppdragsgiverne, også om eventuelle ytelser tilbake til oppdragsgiveren holder seg innenfor det tillatte.

Hva gjør du hvis byrået ikke følger pliktene?

Finansklagenemnda behandler bare klager fra forbrukere som skyldnere, ikke fra kreditorer. Som kreditor står du derfor med de vanlige kontraktsrettslige virkemidlene:

1. Krev skriftlig redegjørelse og sluttoppgave etter § 15.
2. Si opp avtalen og hent sakene hjem eller flytt dem til et annet byrå, etter oppsigelsesreglene i avtalen.
3. Krev erstatning for tap byrået er ansvarlig for. Har byrået ikke betalt ut innkasserte penger, kan du kreve dekning direkte fra den som har stilt sikkerhet for byrået (inkassoforskriften § 3-5).
4. Gi Finanstilsynet beskjed. Tilsynet behandler ikke enkeltsaker, men følger opp byråer som bryter reglene. Se tips til Finanstilsynet.

Den nye inkassoloven: skriftlig oppdragsavtale og fast utbetalingsfrist

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, følger byråets plikter overfor deg av inkassoloven § 14, § 15 og § 16. Det er ikke krav om skriftlig oppdragsavtale. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Departementet foreslo ikke å videreføre regelen om byråets disposisjonsrett, fordi oppdragsavtalen skal regulere det samme. Hva reformen betyr for deg, står i artikkelen om ny inkassolov for kreditorer.