Sikkerhet og klientmidler: minst 2,5 mill. bak hvert byrå

Betaler du et inkassokrav til byrået som har fått saken, er du ferdig med kravet. Det gjelder selv om byrået aldri sender pengene videre til kreditor. Kreditor er på sin side beskyttet på to måter: Byrået må holde innbetalte penger på en klientkonto atskilt fra sine egne midler, og det må ha stilt sikkerhet – en garanti fra en bank eller et forsikringsselskap – på minst 2,5 millioner kroner, og mer for store byråer.

Reglene står i inkassoloven § 16 og inkassoloven § 29, med detaljene i inkassoforskriften kapittel 3 og 4. De gjelder foretak som driver inn krav for andre. Denne artikkelen forklarer hvordan ordningen virker, hvem den beskytter, og hva Finanstilsynet finner når det kontrollerer.

Er det trygt å betale til inkassobyrået?

Ja, så lenge byrået faktisk har fått i oppdrag å drive inn kravet. inkassoloven § 13 sier at du «med frigjørende virkning» kan betale til en inkassator som har fått oppdraget. Innsigelser du har satt fram overfor byrået, har samme virkning som om du hadde satt dem fram overfor kreditor, og en nedbetalingsavtale du inngår med byrået, binder kreditor. Det gjelder uavhengig av hva du visste om avtalen mellom byrået og kreditor.

Risikoen for at pengene forsvinner hos byrået, ligger altså på kreditor, ikke på deg. Den risikoen er det sikkerhetsstillelsen og klientmiddelreglene skal dempe. Vil du være sikker på at brevet kommer fra et ekte byrå med bevilling, kan du følge stegene i artikkelen er det trygt å betale til et inkassobyrå?

Klientmidlene: pengene skal holdes atskilt

inkassoloven § 16 har to hovedregler. Innkasserte midler skal «snarest» utbetales til kreditor, og byrået kan holde tilbake et beløp som svarer til vederlaget sitt. Og byrået «plikter å holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter, adskilt fra egne midler».

Inkassoforskriften § 4-1 fyller ut den andre regelen:

• Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en egen konto for klientmidler.
• Kontoen skal stå i byråets navn og hete «klientkonto».
• Banken må skriftlig ha forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav den har mot byrået.
• Bare bevillingshavere med den faglige ledelsen av virksomheten – eller noen med skriftlig fullmakt fra dem – kan disponere kontoen.
• Uttak kan bare gjøres for utbetaling til en klient, for byråets vederlag der det er adgang til motregning, og for feilinnbetalinger.

Paragrafen kan ikke fravikes ved avtale mellom kreditor og byrå. Hvor raskt kreditor skal få pengene, kan derimot avtales annerledes, se artikkelen om hva som kan avtales bort.

Hvem får renten på klientkontoen?

Renten tilfaller klientene, med mindre noe annet er avtalt (forskriften § 4-2). Byrået trenger likevel ikke betale ut renter som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret – 1 345 kr i 2026. Regelen kan fravikes i oppdragsavtalen, og mange kreditorer vil finne svaret der.

Sikkerhetsstillelsen: en garanti for byråets ansvar

Et byrå som driver inn krav for andre, «skal stille sikkerhet», og sikkerheten «hefter for ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere» (inkassoloven § 29). Den dekker altså både kreditor som ikke får pengene sine, og deg som skyldner hvis byrået påfører deg et tap det er ansvarlig for.

Sikkerheten stilles ved at en erklæring fra en bank, et skadeforsikringsselskap eller et tilsvarende foretak i EØS deponeres hos Finanstilsynet (forskriften § 3-2). Den må være på plass før virksomheten starter og så lenge den pågår (§ 3-1).

Slik regnes størrelsen ut

Inkassoforskriften § 3-4 setter tre minstekrav. Sikkerheten skal være minst

1. 1/40 av fordringsmassen byrået har til inndriving,
2. det dobbelte av klientmidlene, og
3. alltid minst 2 500 000 kr.

Det høyeste av de tre tallene gjelder. To regneeksempler:

	Lite byrå	Stort byrå
Fordringsmasse til inndriving	40 000 000 kr	2 000 000 000 kr
1/40 av fordringsmassen	1 000 000 kr	50 000 000 kr
Klientmidler på rapporteringstidspunktet	600 000 kr	12 000 000 kr
To ganger klientmidlene	1 200 000 kr	24 000 000 kr
Minstebeløp	2 500 000 kr	2 500 000 kr
Påkrevd sikkerhet	2 500 000 kr	50 000 000 kr

Tallene er eksempler, ikke opplysninger om noe bestemt byrå. Finanstilsynet kan kreve høyere sikkerhet i enkelttilfeller. Faller sikkerheten under kravet ved en rapportering, har byrået to måneder på å rette det.

Kan du kreve penger direkte fra garantisten?

Ja. Forskriften § 3-5 sier at skadelidte kreditorer og skyldnere «kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren». Garantisten kan bare komme med de samme innsigelsene som byrået selv kunne hatt. Sier garantisten opp sikkerheten, får det først virkning overfor de skadelidte to måneder etter at Finanstilsynet har fått melding. Det gir tilsynet tid til å reagere før et byrå står uten dekning.

Hvem omfattes ikke?

• Oppkjøpsforetak som bare driver inn krav de selv eier, har ikke krav om sikkerhet etter § 29. De forvalter i utgangspunktet sine egne penger.
• Advokater som driver inkasso, stiller sikkerhet etter advokatloven § 5 og står under Advokattilsynet, ikke Finanstilsynet.
• Kreditorer som krever inn selv, har verken klientmidler eller sikkerhetsplikt.

Forskjellene mellom byråtypene er forklart i artikkelen hvem kan drive inkasso.

Hva Finanstilsynet finner

Klientmidler er et av temaene Finanstilsynet oftest tar opp i tilsyn. Noen eksempler fra de publiserte rapportene: mangler ved benevnelse og fullmakt på klientkonto (Alektum AS, 2025), svikt i avstemmingen av klientmidler (Kravia AS, 2024), feil håndtering av rettsgebyr som klientmidler (Oflow AS, 2026) og avvik i transaksjoner mellom klientkontoer (Kredinor AS, 2026). Tilsynet vedtok også å tilbakekalle bevillingen til Alfa Inkasso AS på grunn av forholdene rundt klientmidlene; etter klage og fornyet vurdering ble vedtaket opphevet, men foretaket fikk pålegg om revisoruttalelse (rapport publisert januar 2024). Oversikten over tilsynene står i artikkelen dette finner Finanstilsynet hos inkassobyråene.

Hva endres med den nye inkassoloven?

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, skal innkasserte midler utbetales «snarest», med mindre kreditor og byrå har avtalt noe annet, og sikkerheten følger inkassoforskriften kapittel 3. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Hva som ellers endres for kreditorer, står i artikkelen om ny inkassolov for kreditorer.