Kan inkassoloven avtales bort? Nesten aldri for forbrukere

Nesten ingenting i inkassoloven kan avtales bort. Loven har én paragraf som sier hva partene kan bli enige om å gjøre annerledes, og den er kort: Reglene om varsler og frister, den grunnleggende regelen om kostnadsansvar og gebyrreglene kan fravikes ved avtale mellom kreditor og skyldner – men aldri til skade for en forbruker. Alt annet i loven gjelder uansett hva som står i kontrakten.

For deg som privatperson betyr det at et vilkår i en kjøps- eller abonnementsavtale som gir deg dårligere vern enn loven, ikke binder deg. Er du næringsdrivende, har kreditor større frihet, men heller ikke da kan alt avtales bort.

Hva sier loven om å avtale seg bort fra reglene?

Hele inkassoloven § 3 er tre setninger:

«Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker. Bestemmelsene i §§ 14, 15 og 16 første ledd kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassatoren. For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.»

Paragrafen deler altså loven i tre. Noen regler kan endres i forholdet mellom kreditor og skyldner, noen i forholdet mellom kreditor og inkassobyrået, og resten kan ingen endre. Merk ordene «i medhold av»: Det som kan fravikes, omfatter også forskriftsreglene som er gitt med hjemmel i de nevnte paragrafene, for eksempel gebyrene for purring og inkassovarsel i inkassoforskriften kapittel 1.

Er du forbruker, kan ingenting avtales til din skade

Forbeholdet «ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker» gjør reglene i praksis ufravikelige for privatpersoner. En avtale kan gi deg bedre vilkår enn loven – for eksempel lengre betalingsfrist i inkassovarselet – men aldri dårligere.

Det avgjørende er i hvilken rolle du påtok deg forpliktelsen. Kjøpte du en sofa til stua, er du forbruker. Kjøpte du verktøy til enkeltpersonforetaket ditt, er du det ikke, selv om det er deg personlig kreditor sender kravet til. Inkassoloven fra 1988 har ingen egen definisjon av forbruker; den nye loven, som ikke er satt i kraft, definerer det som en fysisk skyldner som ikke hovedsakelig har inngått avtalen som ledd i næringsvirksomhet.

Typiske vilkår som ikke binder en forbruker:

• «Ved manglende betaling sendes kravet direkte til inkasso uten varsel.» Inkassovarselet med minst 14 dagers frist etter inkassoloven § 9 kan ikke avtales bort til skade for deg.
• «Betalingsfristen i inkassovarsel er 7 dager.» Fristen er minst 14 dager regnet fra varselet ble sendt.
• «Kunden dekker alle kostnader ved inndriving.» Du svarer bare for nødvendige kostnader, og aldri over maksimalsatsene i salærtabellen i inkassoforskriften.
• «Ved forsinket betaling påløper et administrasjonsgebyr på 150 kr.» Overfor forbrukere kan kreditor i tillegg til forsinkelsesrente bare kreve de erstatningsbeløpene som kan kreves etter inkassoloven §§ 17 til 20 (forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b). Slike gebyrer er gjennomgått i artikkelen om gebyrer som ikke er lov i inkassosaker.
• «Kunden gir avkall på retten til å klage til nemnd.» En forbruker kan ikke fraskrive seg retten til nemndsbehandling (inkassoloven § 22 fjerde ledd).

Hva kan avtales når skyldneren er en bedrift?

Mellom næringsdrivende kan kreditor og skyldner avtale seg bort fra varslingsreglene og deler av kostnadsreglene. Det åpner for vilkår som ville vært ugyldige overfor en privatperson.

Vilkår i en avtale mellom to bedrifter	Kan avtales?	Hvorfor
Kortere frist enn 14 dager i inkassovarselet	Ja	§ 9 kan fravikes
Kravet kan gå til inkasso uten eget inkassovarsel	Ja	§ 9 kan fravikes
Rettslige skritt uten ny betalingsoppfordring etter seks måneder	Ja	§ 11 kan fravikes
Andre gebyrsatser for purring enn forskriften	Ja, innenfor rammen nedenfor	§ 19 og forskriften kap. 1 kan fravikes
Salær over maksimalsatsene i forskriften kap. 2	Nei	Maksimalsatsene har hjemmel i § 20, som ikke står i § 3
Salær selv om skyldneren betalte innen fristen i inkassovarselet	Nei	§ 17 tredje ledd er ikke nevnt i § 3
Inndriving i strid med god inkassoskikk	Nei	§ 8 kan ikke fravikes

Departementet har beskrevet dagens ordning slik at bare § 17 første ledd og § 19 kan fravikes, og at kostnadsreglene ellers er ufravikelige (Prop. 3 L (2025–2026), merknaden til § 4). Det er grunnen til at vi leser maksimalsatsene som et tak også i næringsforhold. Taket er høyere der: Mot en næringsdrivende skyldner er satsene halvannen gang forbrukersatsene, se artikkelen om salær når skyldneren er næringsdrivende.

Hva kan kreditor og inkassobyrået avtale seg imellom?

Den andre setningen i inkassoloven § 3 gjelder forholdet mellom kreditor og byrået. Tre regler kan de endre i oppdragsavtalen:

• Disposisjonsretten (§ 14): hvilke tiltak byrået kan sette i verk uten å spørre kreditor først.
• Opplysningsplikten (§ 15): hvor ofte og hvordan byrået rapporterer om sakene.
• Oppgjøret (§ 16 første ledd): når innbetalte beløp skal utbetales, og retten til å holde tilbake vederlaget.

Plikten til å holde klientmidler adskilt fra byråets egne penger, i § 16 andre ledd, kan derimot ikke avtales bort. Inkassoforskriften § 4-1 om klientkontoen sier det samme uttrykkelig. Hvordan reglene virker i praksis, står i artikkelen om inkassobyråets plikter overfor kreditor.

Reglene ingen kan avtale seg bort fra

«For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.» Den siste setningen dekker resten av loven. Blant de viktigste:

• God inkassoskikk (inkassoloven § 8). Ingen avtale kan gi et byrå rett til å utsette deg for urimelig påtrykk.
• Betaling til byrået frigjør deg (inkassoloven § 13). Betaler du til inkassobyrået som har fått kravet, er du ferdig med kreditor. En nedbetalingsavtale du inngår med byrået, binder også kreditor.
• Når du slipper kostnadene (§ 17 andre til fjerde ledd): ved rimelig grunn til innsigelser, ved betaling innen fristen i inkassovarselet og ved brudd på god inkassoskikk eller varslingsreglene. Grunnene er samlet i artikkelen om når kreditor mister retten til salær.
• Gebyr for første faktura (inkassoloven § 18): I forbrukerforhold kan fakturagebyr bare kreves hvis det kunne vært krevd før forfall.
• Bevillingsplikt, taushetsplikt, sikkerhetsstillelse og tilsyn (inkassoloven § 4, § 28, § 29 og § 30).

Forsinkelsesrenteloven har en tilsvarende sperre: Reglene om forsinkelsesrente i forbrukerforhold kan ikke fravikes til skade for skyldneren (forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav c).

Når loven selv åpner for å hoppe over varslene

At varslene ikke kan avtales bort overfor en forbruker, betyr ikke at de alltid må sendes. Loven har egne unntak som gjelder uten avtale: krav knyttet til veksel eller sjekk, skyldnere som klart prøver å unndra seg, og bestridte krav som tas direkte til forliksrådet. De er forklart i artikkelen når inkassoen kan hoppe over varslene.

Hva gjør du hvis avtalen sier noe annet enn loven?

Er du forbruker, kan du forholde deg til loven og se bort fra vilkåret. Skriv til kreditor eller byrået, vis til inkassoloven § 3 og forklar hvilket vilkår du mener er uten virkning. Har du betalt et gebyr eller et salær som bygget på et slikt vilkår, kan du kreve beløpet tilbake.

Får du ikke medhold hos byrået, kan du klage til Finansklagenemnda inkasso. Behandlingen i sekretariatet er gratis. Nemnda tar stilling til inkassokostnadene, ikke til om selve fakturaen er riktig.

Den nye inkassoloven gjør kostnadsreglene ufravikelige

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, kan § 9 til § 11, § 17 første ledd og § 19 fravikes mellom kreditor og skyldner, men ikke til skade for en forbruker, og § 14, § 15 og § 16 første ledd kan fravikes mellom kreditor og byrå. Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Departementet begrunner endringen med at kostnadsreglene skal være ufravikelige, og at regelen om plikter før rettslig inndriving og byråets disposisjonsrett ikke videreføres. Hva som ellers endres, står i oversikten over den nye inkassoloven.