Inkassoloven og de andre lovene: hvem bestemmer hva?

Inkassoloven sier hvordan et forfalt krav skal drives inn: hvilke varsler du skal ha, hvilke frister du har og hva det kan koste. Men mye av det som avgjør en inkassosak, står i andre lover. Forsinkelsesrenten følger av forsinkelsesrenteloven, foreldelsen av foreldelsesloven, betalingsanmerkningen av kredittopplysningsloven og utlegget av tvangsfullbyrdelsesloven. Har kravet sitt utspring i et lån eller et kredittkort, kommer finansavtaleloven i tillegg.

Inkassoloven sier selv at den må vike: «Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov» (inkassoloven § 1). Vil du forstå kravet ditt, må du derfor vite hvilken lov som svarer på hvilket spørsmål. Denne artikkelen er kartet.

Kartet: sju lover og hva de avgjør

Lov	Hva den avgjør i en inkassosak	Regelen du oftest trenger
Inkassoloven og inkassoforskriften	Varsler, frister, salær, gebyrer, god inkassoskikk, bevilling	Minst 14 dagers frist i inkassovarselet; inkassosats 750 kr
Forsinkelsesrenteloven	Renten etter forfall og hvilke gebyrer som kan kreves av forbrukere	12,25 % fra 1. juli 2026; § 4 b
Foreldelsesloven	Når kravet faller bort, og hva som avbryter fristen	3 år fra forfall; 10 år etter dom
Kredittopplysningsloven	Når et inkassokrav kan bli en betalingsanmerkning	Tidligst én måned etter rettslige skritt (§ 10)
Finansavtaleloven	Heving av lån og kreditt, gebyrer fra banken	To ukers frist før heving (§ 3-51)
Tvisteloven og rettsgebyrloven	Forliksrådet og hva det koster	Forliksklage 2 071 kr i 2026
Tvangsfullbyrdelsesloven	Utlegg, trekk i lønn og tvangssalg	Varsel to uker før begjæring (§ 4-18); utlegg 928 kr

Inkassoloven: reglene for selve innkrevingen

Inkassoloven gjelder «inndriving av forfalte pengekrav». Den gjelder både for inkassobyråer og for kreditorer som krever inn selv, men den sier ingenting om hvorvidt kravet er riktig. Om du faktisk skylder pengene, avgjøres av avtalen og av lovene som gjelder for kjøpet, leieforholdet eller lånet. Inkassoloven tar over først når kravet har forfalt.

Beløpene står ikke i loven, men i inkassoforskriften: inkassosatsen på 750 kr, gebyret på 38 kr for purring og inkassovarsel og salærtabellen med sju trinn. Hvordan loven er bygget opp, står i artikkelen hva er inkassoloven.

Forsinkelsesrenteloven: renten – og forbudet mot andre gebyrer

Forsinkelsesrenten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt på forhånd (forsinkelsesrenteloven § 2). Satsen fastsettes hvert halvår og er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026. Renten regnes av hovedstolen.

For forbrukere har loven en regel som gjør den til inkassolovens nærmeste slektning. Kreditor kan i tillegg til forsinkelsesrente ikke kreve «andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløp som kan kreves i medhold av inkassoloven §§ 17 til 20» (§ 4 bokstav b). Et «forsinkelsesgebyr» eller «administrasjonsgebyr» utenom satsene i inkassoforskriften har derfor ikke hjemmel. Hvordan de to lovene spiller sammen, står i artikkelen om inkassoloven og forsinkelsesrenteloven.

Mellom næringsdrivende kan kreditor i stedet kreve en standardkompensasjon på 40 euro, 430 kr fra 1. juli 2026 (§ 3 a). Den kan ikke kreves i tillegg til salær; det ene trekkes fra det andre (inkassoforskriften § 2-6).

Foreldelsesloven: når kravet faller bort

Et vanlig pengekrav foreldes etter tre år, regnet fra forfall (foreldelsesloven §§ 2 og 3). Har kreditor fått dom eller rettsforlik, løper en ny frist på ti år (§ 21).

Det viktigste å vite i en inkassosak: Brev fra kreditor eller byrå stopper ikke klokken. Purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring står ikke blant avbruddsgrunnene i foreldelsesloven §§ 14 til 18. Fristen avbrytes når du erkjenner kravet – for eksempel ved å betale avdrag eller love å betale – og når kreditor tar ut forliksklage, stevner eller begjærer utlegg. Les mer i artikkelen inkassoloven og foreldelse.

Kredittopplysningsloven: når inkasso blir betalingsanmerkning

Et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring gir ingen betalingsanmerkning. For privatpersoner kan inkassoopplysninger først brukes av kredittopplysningsforetakene én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 10). Unntaket er brudd på en nedbetalingsavtale du har inngått med inkassoforetaket.

Et omtvistet krav skal ikke gi anmerkning (§ 11), og når kravet er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes (§ 24). Detaljene står i artikkelen om inkassoloven og kredittopplysningsloven § 10.

Finansavtaleloven: lån, kredittkort og heving

Når kravet gjelder et lån eller en kreditt, er det finansavtaleloven som bestemmer når hele lånet kan kreves inn. Er du forbruker, kan banken bare heve avtalen hvis du har fått en frist på to uker til å rette forholdet (§ 3-51 fjerde ledd). Banken kan heller ikke kreve gebyrer som ikke er skriftlig avtalt (§ 5-10). Inkassolovens varsler kommer i tillegg. Samspillet er forklart i artikkelen finansavtaleloven møter inkassoloven.

Tvisteloven og rettsgebyrloven: forliksrådet

Bestrider du kravet, skal saken som hovedregel behandles i forliksrådet før den kan gå til tingretten (tvisteloven § 6-2). Forliksrådet kan avsi dom når en av partene ber om det og tvistesummen er under 200 000 kr (§ 6-10).

Gebyrene står i rettsgebyrloven. Rettsgebyret er 1 345 kr i 2026. En forliksklage koster 1,54 rettsgebyr, rundet ned til 2 071 kr. Kreditor legger ut gebyret, men kan kreve det dekket av deg som sakskostnader dersom kreditor vinner. For kostnader ved rettslig inndriving viser inkassoloven nettopp til «rettergangslovgivningens regler om sakskostnader» (inkassoloven § 21).

Tvangsfullbyrdelsesloven: utlegg og trekk

Utlegg, trekk i lønn og tvangssalg følger tvangsfullbyrdelsesloven. Kreditor trenger et tvangsgrunnlag – en dom, et forlik eller et særlig tvangsgrunnlag. Et særlig tvangsgrunnlag kan være en skriftlig meddelelse kreditor selv har sendt deg, og som viser kravets grunnlag og omfang (§ 7-2 bokstav f).

Før et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres fullbyrdet, må du ha fått et skriftlig varsel, og det må ha gått to uker (§ 4-18). Det er et annet varsel enn inkassovarselet i inkassoloven § 9, med en annen frist i en annen lov. En begjæring om utlegg koster 0,69 rettsgebyr, 928 kr i 2026. Les mer om varselet om tvangsfullbyrdelse.

Fra forfall til utlegg: hvilken lov gjelder når?

Steg i saken	Lov som styrer
Fakturaen forfaller, renten begynner å løpe	Avtalen; forsinkelsesrenteloven § 2
Purring, tidligst 14 dager etter forfall (38 kr)	Inkassoforskriften § 1-2
Inkassovarsel med minst 14 dagers frist	inkassoloven § 9
Betalingsoppfordring og inkassosalær	inkassoloven § 10; inkassoforskriften kap. 2
Forliksklage eller utleggsbegjæring	Tvisteloven; tvangsfullbyrdelsesloven; rettsgebyrloven
Foreldelsesfristen avbrytes	Foreldelsesloven §§ 15 og 17
Betalingsanmerkning, én måned etter rettslige skritt	Kredittopplysningsloven § 10
Ny frist på ti år etter dom	Foreldelsesloven § 21

Når inkassoloven ikke gjelder i det hele tatt

Krav fra det offentlige følger ofte egne regler. Når Skatteetaten, Nav eller kommunen krever inn selv, gjelder ikke inkassolovens varsler og salær; da gjelder egne regler, blant annet innkrevingsloven. Hvilke krav dette er, står i artikkelen om offentlige krav.

Gjeldsregisteret er heller ikke en del av inkassosystemet. Registeret viser usikret gjeld fra finansforetak, som kredittkort og forbrukslån – ikke inkassosaker.

Den nye inkassoloven endrer også de andre lovene

Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Når den trer i kraft, endrer den henvisninger i forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven og konkursloven, slik at de viser til de nye paragrafene (ny lov § 56). Departementet skriver at terminologiendringene «medfører ikke realitetsendringer» (Prop. 3 L (2025–2026) s. 362). Reglene om foreldelse, betalingsanmerkning og heving av lån ligger utenfor reformen.