Offentlige krav: når inkassoloven ikke gjelder

Når staten krever inn penger gjennom Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, gjelder ikke inkassoloven. Det står uttrykkelig i innkrevingsloven § 4: «Inkassoloven gjelder ikke for Innkrevingsmyndighetens virksomhet etter denne loven.» Det betyr ingen inkassovarsel etter inkassoloven, ingen inkassosalær og ingen klage til Finansklagenemnda. Til gjengjeld kan Innkrevingsmyndigheten selv ta utlegg i lønn og eiendeler, uten å gå via namsfogden.

Kommunale krav er mer sammensatt. Eiendomsskatt og kommunale avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing har lovbestemt pant i eiendommen. Andre kommunale regninger – barnehage, SFO eller kommunal husleie – kan kommunen sende til et vanlig inkassoforetak, og da gjelder inkassoloven fullt ut.

Hvilke krav kreves inn av staten selv?

Innkrevingsmyndigheten krever inn de kravene den i lov eller forskrift er pålagt å kreve inn (innkrevingsloven § 2). Skatteetaten beskriver sammenslåingen slik: Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og innkreving av skatte- og avgiftskrav ble samlet til én innkrevingsmyndighet. Typiske krav er:

Krav	Hvem fastsetter kravet	Hvem krever inn
Restskatt, forskuddsskatt, merverdiavgift	Skatteetaten	Innkrevingsmyndigheten
Tilbakebetaling av feilutbetalt stønad	Nav (folketrygdloven § 22-15)	Innkrevingsmyndigheten
Underholdsbidrag	Nav / avtale	Innkrevingsmyndigheten
Oppsagt studielån	Lånekassen	Innkrevingsmyndigheten
Eiendomsskatt og kommunale avgifter	Kommunen	Lovbestemt pant i eiendommen (panteloven § 6-1)
Barnehage, SFO, kommunal husleie	Kommunen	Kommunen selv eller et inkassoforetak – inkassoloven gjelder

Studielånet har sine egne gebyrer og frister; se studielån og Lånekassen.

Slik skiller statlig innkreving seg fra inkasso

	Inkasso (inkassoloven)	Statlig innkreving (innkrevingsloven)
Varsel	Inkassovarsel og betalingsoppfordring, minst 14 dager hver	Varsel med minst tre ukers frist før utlegg eller avregning (§ 25)
Kostnader	Gebyrer og salær etter inkassoforskriften	Renter og gebyrer etter egne regler; ikke inkassosalær
Renter	Forsinkelsesrente fra forfall	Der annet ikke er fastsatt: forsinkelsesrente fra 30 dager etter varsel (§ 15)
Utlegg	Kreditor må begjære utlegg hos namsfogden	Innkrevingsmyndigheten beslutter utlegg selv (§ 23)
Motregning	Etter alminnelige regler	Egne regler om motregning og avregning (§§ 21–22)
Klage	Inkassoforetaket, deretter Finansklagenemnda	Forvaltningslovens regler; klage til tingretten ved utlegg

Inkassoloven sier selv at den «viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov» (inkassoloven § 1). Det er grunnen til at et offentlig krav kan ha andre gebyrer og frister enn et privat. Forholdet mellom inkassoloven og andre lover er forklart i inkassoloven og andre lover.

Hva Innkrevingsmyndigheten kan gjøre

Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav den har til innkreving, og som det foreligger tvangsgrunnlag for. Utlegget kan gå ut på utleggspant, utleggstrekk i lønn eller trygd, eller en beslutning om intet til utlegg (§ 23). Flere krav kan tas med i samme beslutning. Før utlegg eller avregning skal du varsles og få minst tre uker til å uttale deg (§ 25).

Skatteetaten skriver at den nye loven blant annet gjør det mulig å samle krav fra det offentlige i ett samlet trekk i inntekten. Innkrevingsmyndigheten gjennomfører også utleggstrekk som namsfogdene har etablert for private kreditorer (§ 28). De nye reglene om utlegg tas i bruk gradvis. Hvordan trekket beregnes, står i utleggstrekk i lønn og trygd.

Uenig i kravet? Klag til den som fastsatte det

Innkrevingsmyndigheten krever inn, men den bestemmer ikke om du skylder. Er du uenig i restskatten, klager du på skattefastsettingen. Er du uenig i et tilbakebetalingskrav fra Nav, klager du på Navs vedtak. Er du uenig i studielånet, tar du det med Lånekassen. Forvaltningsloven gjelder for Innkrevingsmyndigheten, med mindre innkrevingsloven sier noe annet (§ 4).

Nav kan kreve tilbake en feilutbetaling når du forsto eller burde forstått at utbetalingen skyldtes en feil, eller når du har gitt feil eller mangelfulle opplysninger (folketrygdloven § 22-15). Har du mottatt pengene i aktsom god tro, kan kravet begrenses til det som er i behold. Det er argumenter du må reise i klagen på vedtaket – ikke overfor innkrevingen.

Betalingsavtale og ettergivelse

Innkrevingsmyndigheten kan tilby betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, og den kan sette vilkår (innkrevingsloven § 17). Et krav kan ettergis helt eller delvis når du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette (§ 19). Krav som tilhører private kreditorer – for eksempel underholdsbidrag til den andre forelderen – kan ikke ettergis på denne måten.

Kommunale krav: pant foran alt annet

For eiendomsskatt og for avfallsgebyr, feieavgift og årsgebyr for vann og avløp har kommunen panterett i eiendommen «foran alle andre heftelser» (panteloven § 6-1). Pantet har rettsvern uten tinglysing. Det betyr at slike krav i praksis blir betalt når eiendommen selges – også ved tvangssalg – før banken med boliglånet. Gebyr.net har en gjennomgang av purregebyr og renter på kommunale avgifter.

Andre kommunale regninger er vanlige pengekrav. Kommunen kan drive dem inn selv eller bruke et inkassoforetak, og da gjelder inkassoloven: inkassovarsel, betalingsoppfordring, salærtak og klage til Finansklagenemnda. Én kommune, Indre Fosen, har til og med egen inkassobevilling fra Finanstilsynet.

Offentlige krav synes ikke i inkassostatistikken

Finanstilsynets inkassostatistikk bygger på rapportering fra inkassoforetakene. Krav hos den statlige innkrevingen og kommunale krav som kommunen krever inn selv, er derfor ikke med. Det samme gjelder Gjeldsregisteret, som bare viser usikret gjeld fra finansforetak. Vil du ha full oversikt, må du sjekke Skatteetaten, Lånekassen og kommunen i tillegg til inkassoforetakene – se slik får du oversikt over all inkassogjelden.