Hva er inkassoloven? Reglene som styrer all inndriving av gjeld

Inkassoloven er loven som bestemmer hvordan en ubetalt regning kan kreves inn før saken havner i forliksrådet eller hos namsfogden. Den sier hvilke varsler du skal få, hvor lange fristene skal være, når du må betale for inndrivingen, og hvem som får drive inkasso. Loven som gjelder i dag, er fra 13. mai 1988 og trådte i kraft 1. oktober 1989.

Kort sagt: Ingen kan sende kravet ditt til et inkassoforetak før du har fått et skriftlig inkassovarsel med minst 14 dagers frist. Betaler du innen fristen, kan du ikke bli krevd for inkassosalær. Bryter kreditor eller inkassoforetaket reglene, kan kostnadene falle bort. Selve gjelden forsvinner ikke, men det kan bli mye billigere.

Hva gjelder loven for?

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Første setning i inkassoloven § 1 sier nettopp det, og ikke noe mer. Kravet må altså ha forfalt: en faktura som ennå ikke har passert forfallsdatoen, kan ikke drives inn etter inkassoloven.

Ordlyden er bredere enn mange tror. Loven gjelder ikke bare inkassobyråer. Den gjelder også når en nettbutikk, en håndverker eller en utleier selv krever inn sine egne ubetalte regninger. Noen av reglene retter seg bare mot inkassoforetakene, men de grunnleggende pliktene, som god inkassoskikk og inkassovarselet før saken går videre, gjelder alle.

To avgrensninger følger av samme paragraf:

• Omtvistede krav er ikke inkasso. Loven sier at «rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving». Er du uenig i kravet og har en grunn som ikke er åpenbart grunnløs, hører saken hjemme i forliksrådet eller domstolene, ikke i en vanlig inkassoprosess. Dette er utdypet i artikkelen om omtvistede krav.
• Andre lover går foran. «Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov.» Derfor gjelder ikke inkassoloven når Skatteetaten, Nav eller kommunen krever inn penger etter egne innkrevingsregler. Se offentlige krav.

Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den skal gjelde der, men det er ikke gjort.

Hva er inkassoloven til for?

Loven fra 1988 har ingen egen formålsparagraf. Formålet må leses ut av reglene, og det er i hovedsak to ting som skal balanseres: kreditor skal få pengene sine på en effektiv måte, og skyldneren skal ha rettssikkerhet underveis. Arbeidsgruppen som Justisdepartementet satte ned i 2018, beskrev det som en «vanskelig balansegang» mellom de to hensynene.

I praksis betyr det at loven gjør tre ting:

1. Den bremser. Du skal ha varsler med frister før kostnadene vokser, og før saken kan tas til forliksrådet eller namsfogden.
2. Den setter tak. Skyldneren skal erstatte kreditors nødvendige kostnader, men beløpene har et tak i inkassoforskriften.
3. Den rydder i bransjen. Bare foretak med bevilling fra Finanstilsynet kan drive inkasso for andre, og de må stille sikkerhet og holde kundenes penger adskilt fra sine egne.

Lovens ni kapitler – hva hvert av dem betyr for deg

Loven går fra § 1 til § 35, med to innskutte paragrafer (§ 3 a og § 30 a), fordelt på ni kapitler. Tabellen viser hvor du finner hva, og hvem regelen først og fremst beskytter.

Kapittel	Paragrafer	Hva det handler om	Viktigst for
I	§§ 1–3 a	Virkeområde, definisjoner, hva som kan avtales bort, elektronisk kommunikasjon	Alle
II	§§ 4–7	Krav om bevilling, vilkår for bevilling, plikter for bevillingshavere og advokater	Kreditorer og bransjen
III	§ 8	God inkassoskikk	Skyldnere
IV	§§ 9–13	Inkassovarsel, betalingsoppfordring, plikter før rettslig inndriving, unntak, betaling til inkassoforetaket	Skyldnere
V	§§ 14–16	Inkassoforetakets forhold til oppdragsgiveren og behandling av klientmidler	Kreditorer
VI	§§ 17–21	Hva skyldneren må erstatte av kostnader, og når kostnadene faller bort	Skyldnere og kreditorer
VII	§§ 22–27	Nemndsbehandling av tvister	Skyldnere
VIII	§§ 28–32	Taushetsplikt, sikkerhetsstillelse, tilsyn, inndragning av bevilling og straff	Alle
IX	§§ 33–35	Ikrafttredelse og overgangsregler	–

For den som har fått et inkassokrav, er det kapittel III, IV og VI som teller mest. Der står reglene som avgjør om kravet er riktig fremmet, og om kostnadene kan kreves.

Hvordan beskytter loven deg som skylder penger?

Beskyttelsen ligger i noen få regler som henger tett sammen.

Varsel før inkasso. Før et inkassoforetak kan sette i gang, skal kreditor eller foretaket ha sendt deg et skriftlig inkassovarsel etter forfall, med en betalingsfrist på minst 14 dager fra det ble sendt (inkassoloven § 9). Betalingen regnes som gjort i tide når banken har mottatt betalingsoppdraget innen fristen.

Betalingsoppfordring med innsigelsesrett. Når saken er hos inkassoforetaket, skal du få en betalingsoppfordring med ny frist på minst 14 dager. Den skal be deg enten betale eller komme med innsigelser, og den skal vise hva som er hovedkrav og hva som er renter og kostnader (inkassoloven § 10). Se hva betalingsoppfordringen skal inneholde.

Varsel før rettslige skritt. Før saken tas til forliksrådet eller namsfogden, må du ha fått varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk. Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen, må du få en ny (inkassoloven § 11).

God inkassoskikk. Ingen som driver inn penger, får utsette deg for «urimelig påtrykk, skade eller ulempe» (inkassoloven § 8). Regelen gjelder også kreditor som driver inn selv.

Kostnadene kan falle bort. Du skal ikke betale inndrivingskostnader hvis du hadde en rimelig grunn til å bestride kravet, hvis du betalte innen fristen i inkassovarselet, eller hvis reglene om god inkassoskikk og varsling er brutt (inkassoloven § 17). Hvert av tilfellene er gjennomgått i artikkelen om når kreditor mister retten til salær og gebyrer.

Rett til nemnd. Er du forbruker, kan du kreve at en tvist med et inkassoforetak behandles i nemnd, og den retten kan du ikke avtale deg bort fra (inkassoloven § 22). I dag er det Finansklagenemnda som behandler inkassosakene.

Taushetsplikt. Inkassoforetaket har taushetsplikt om det de får vite om deg (inkassoloven § 28). Unntaket er opplysninger som lovlig går til kredittopplysningsforetak.

Og hva får kreditor ut av loven?

Loven er ikke bare et vern for skyldneren. Den gir kreditor rett til å få dekket nødvendige kostnader ved inndrivingen, også når kreditor gjør jobben selv. Kreditor kan ta gebyr for purring og inkassovarsel (38 kr hver i 2026) og for en egen betalingsoppfordring (113 kr), og et inkassoforetak kan kreve salær innenfor tabellene i forskriften.

Loven beskytter også kreditor mot inkassoforetaket. Foretaket skal holde innkrevde penger på en klientkonto adskilt fra egne midler og betale dem ut snarest. Det skal stille sikkerhet, minst 2,5 millioner kroner, som dekker ansvar overfor både kreditorer og skyldnere (inkassoloven § 29). Og det skal holde kreditor orientert om saken. For deg som har penger til gode, er egeninkasso og valg av inkassobyrå de naturlige neste stegene.

Hvem gjelder reglene for – kreditor, byrå eller advokat?

Ikke alle reglene gjelder alle. Dette er hovedlinjene i loven slik den står i dag:

Hvem driver inn	Bevilling?	God inkassoskikk	Inkassovarsel og frister	Tilsyn
Kreditor som krever inn egne krav	Nei	Ja	Ja, kan sende inkassovarsel selv	Ikke offentlig tilsyn
Inkassoforetak (for andre)	Ja, fra Finanstilsynet	Ja	Ja, i tillegg betalingsoppfordring og varsel før rettslige skritt	Finanstilsynet
Oppkjøpsforetak (kjøpte krav)	Ja, egen type bevilling	Ja	Ja	Finanstilsynet
Advokat	Nei, advokatbevillingen holder	Ja	Ja	Advokattilsynet

Bevillingsplikten står i inkassoloven § 4, og vilkårene i § 5. Hvem som faktisk kan drive inkasso i Norge, og hva det koster å bryte reglene, står i artikkelen hvem kan drive inkasso.

Hva er forskjellen på inkassoloven og inkassoforskriften?

Loven gir reglene. Forskriften gir beløpene. Inkassoloven sier at skyldneren skal erstatte nødvendige kostnader, og at Kongen kan fastsette standardbeløp og maksimalsatser i forskrift (inkassoloven § 19 og paragrafen etter den). Inkassoforskriften av 14. juli 1989 fyller ut dette.

Beløp i inkassoforskriften (2026)	Kroner
Inkassosats	750 kr
Purring (sendt tidligst 14 dager etter forfall)	38 kr
Inkassovarsel (sendt tidligst 14 dager etter forfall)	38 kr
Betalingsoppfordring sendt av kreditor selv	113 kr
Lett salær, forbruker, krav til og med 500 kr	187,50 kr
Lett salær, forbruker, krav over 250 000 kr	5 400 kr
Tillegg ved avdragsordning med mer enn fire avdrag	1 125 kr

Inkassosatsen justeres ikke automatisk. Den sto på 700 kr fra 2017 til 2025 og ble hevet til 750 kr fra 1. januar 2026 ved en egen endringsforskrift. Hele salærtabellen, med tungt salær og tillegg for næringsdrivende, står i artikkelen om inkassosalær. Regner du heller enn å lese, bruk kalkulatoren for inkassosalær.

Lovene rundt inkassoloven

Inkassoloven står sjelden alene. Fire andre lover dukker opp i nesten alle inkassosaker:

• Forsinkelsesrenteloven gir kreditor rett til rente fra forfall, 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026. I forbrukerforhold kan det ikke kreves andre gebyrer enn det inkassoloven tillater (§ 4 bokstav b).
• Foreldelsesloven gir en frist på tre år. Inkassovarsel, purring og betalingsoppfordring stopper ikke den fristen; det gjør derimot en erkjennelse fra deg, en forliksklage eller en begjæring om utlegg.
• Kredittopplysningsloven § 10 bestemmer når en inkassosak kan gi betalingsanmerkning: for privatpersoner tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller ved brudd på en nedbetalingsavtale med foretaket.
• Tvangsfullbyrdelsesloven tar over når saken går til namsfogden, blant annet med kravet om varsel to uker før utlegg etter § 4-18.

Hvordan disse lovene griper inn i hverandre, er samlet i artikkelen inkassoloven og de andre lovene du møter.

Hvem passer på at loven følges?

Finanstilsynet gir og trekker tilbake inkassobevillinger og fører tilsyn med inkassoforetakene (inkassoloven § 30). Tilsynet kan pålegge et foretak å endre praksis, og det kan inndra bevillingen (inkassoloven § 31). Finanstilsynet tar likevel ikke stilling i den enkelte saken din. Den rollen har Finansklagenemnda, der behandlingen i sekretariatet er gratis for forbrukere.

Advokater som driver inkasso, er under Advokattilsynet, ikke Finanstilsynet. Kreditorer som krever inn egne krav, er ikke under offentlig tilsyn i det hele tatt, men de er bundet av god inkassoskikk.

Loven har også straff. Den som driver inkasso uten bevilling, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Brudd på reglene om god inkassoskikk, inkassovarsel, betalingsoppfordring og varsel før rettslige skritt er straffbare når de skjer gjentatte ganger eller er grove (inkassoloven § 32).

Hvor gammel er loven, og hva er endret?

Loven er snart 40 år, men den er endret flere ganger. Før 1988 fantes ingen egen inkassolov; inkasso var regulert sammen med auksjons- og rettshjelpsvirksomhet, med kommunale bevillinger. De viktigste endringene etterpå:

I kraft	Endring
1.10.1989	Loven og inkassoforskriften trer i kraft
1.1.2002	Oppkjøp av forfalte krav blir bevillingspliktig inkassovirksomhet
1.1.2003	Nytt kapittel om nemndsbehandling av tvister
1.1.2006	Krav om egnethet for styre, daglig leder og større eiere
18.4.2017	Varsler kan sendes elektronisk når det skjer på en betryggende måte (inkassoloven § 3 a)
1.1.2023	Klager på Finanstilsynets vedtak kan avgjøres av en klagenemnd
1.1.2025	Henvisningene tilpasset den nye advokatloven

I tillegg er beløpene i forskriften endret mange ganger, med de største kuttene i 2010 og 2020. Hele historien står i artikkelen om inkassolovens historie.

Den nye inkassoloven: vedtatt, men ikke i kraft

Stortinget vedtok i april 2026 en helt ny inkassolov, og den ble sanksjonert 22. mai 2026 (lov 22. mai 2026 nr. 19). Den er ikke satt i kraft. Lovdata viser fortsatt at 1988-loven gjelder, og departementet har sagt at loven ikke kan tre i kraft før en ny inkassoforskrift er fastsatt. Per 28. oktober 2026 er ingen slik forskrift sendt på høring.

Så lenge 1988-loven gjelder, har loven ingen formålsparagraf, den gjelder ikke på Svalbard, og en kreditor kan selv sende både inkassovarsel og betalingsoppfordring og ta gebyr for dem.

Ellers lovfester den nye loven blant annet faste kontakttider for inkassoforetakene, en svarfrist på én uke og egne regler for mindreårige skyldnere og skyldnere i en særlig vanskelig situasjon. Maksimalsatsene for salær erstattes av «standardisert erstatning», men beløpene er ikke fastsatt. Status og alle hovedgrepene står i artikkelen om den nye inkassoloven.

Hvor stor er inkasso i Norge?

Inkassoforetakene fikk 11,7 millioner nye saker i 2025, og ved utgangen av året var 6,7 millioner saker under arbeid. Nesten fire av ti saker mot forbrukere gjaldt krav der den opprinnelige gjelden var under 500 kroner. Tallene teller saker, ikke personer, og de dekker bare inkassoforetakene, ikke kreditorer som krever inn selv. Mer i artikkelen om inkassotall.

Har du fått et krav du ikke klarer å betale, kan du få gratis råd på Navs telefon for økonomi og gjeld, 55 55 33 39. Det er også gratis å be Finansklagenemnda om veiledning hvis du lurer på om et inkassoforetak har fulgt reglene.