Hopp til hovedinnhold

Hva er inkasso – og når blir en regning en inkassosak?

Ikke alle brev om en ubetalt regning er inkasso. Her er grensen mellom purring, inkassovarsel og inkassosak, og hva hvert steg kan koste.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Hva er inkasso – og når blir en regning en inkassosak?

Ny inkassolov på vei. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft. Reglene i denne artikkelen følger inkassoloven fra 1988, som fortsatt gjelder (kontrollert 28. oktober 2026). Hva som endres, og når.

Inkasso er inndriving av en regning som ikke er betalt ved forfall. En regning blir en inkassosak når du har fått et skriftlig inkassovarsel, fristen på minst 14 dager er gått ut, og kravet er sendt videre til et inkassoforetak. Først da kan det kreves inkassosalær.

Alt som skjer før det, purringen og selve inkassovarselet, er forvarsler. De kan koste et lite gebyr, 38 kr hver i 2026, men de gir ingen betalingsanmerkning, og de gir deg tid. Mange tror at et inkassovarsel betyr at saken allerede er hos inkasso. Det gjør det ikke. Varselet er den siste muligheten til å betale uten salær.

Kort fakta: Inkasso krever at kravet har forfalt. Inkassovarsel med minst 14 dagers frist må være sendt før et inkassoforetak kan sette i gang (inkassoloven § 9). Betaler du innen fristen i varselet, kan det ikke kreves salær. Inkassoforetakene fikk 11,7 millioner nye saker i 2025.

Hva betyr ordet inkasso i loven?

I hverdagsspråket er inkasso det som skjer når noen krever deg for en regning du ikke har betalt. Loven er mer presis. Den skiller mellom inndriving, som er alt arbeid med å få inn en forfalt regning, og inkassovirksomhet, som er det man trenger bevilling for.

inkassoloven § 2 definerer inkassovirksomhet som «ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre». I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte krav og inndriving av dem. En «inkassator» er et foretak med bevilling til å drive slik virksomhet.

Når en bedrift krever inn sine egne regninger, er det altså inndriving, men ikke inkassovirksomhet. Bedriften trenger ingen bevilling. Den er likevel bundet av inkassoloven, blant annet av kravet om god inkassoskikk og reglene om inkassovarsel.

Fire former for inkasso

FormHvem krever degKjennetegn
EgeninkassoKreditor selv, for eksempel nettbutikken eller utleierenIngen bevilling. Kan ta gebyr for purring, inkassovarsel og egen betalingsoppfordring, men ikke salær.
FremmedinkassoEt inkassoforetak på vegne av kreditorKrever bevilling fra Finanstilsynet. Kan kreve inkassosalær etter tabellen i forskriften.
OppkjøpsinkassoEt foretak som har kjøpt kravet ditt etter forfallEgen type bevilling. Du skylder det samme beløpet; bare kreditor er byttet.
AdvokatinkassoEn advokat på vegne av kreditorAdvokatbevillingen holder. Samme kostnadsregler. Tilsyn ved Advokattilsynet.

For deg som skylder, er forskjellen mindre enn den ser ut. Fristene og grensene for hva du kan bli krevd for, er de samme. Det som skiller seg, er hvem du skal kontakte, og hvem du kan klage til. Forskjellen mellom å drive inn for andre og å kjøpe kravene er forklart i artikkelen om fremmedinkasso og oppkjøpsforetak. Er du selv kreditor, se egeninkasso.

Når blir regningen en inkassosak? Grensen går ved inkassovarselet

Inkassoloven setter grensen ved inkassovarselet. «Før en inkassator kan sette i verk inkassotiltak», skal kreditor eller inkassoforetaket ha gjort to ting: sendt deg et skriftlig varsel etter forfall om at inkasso vil bli satt i verk, og gitt deg en betalingsfrist som må ha løpt ut uten at du har betalt (inkassoloven § 9).

Tre detaljer avgjør mange saker:

  • Kravet må ha forfalt. Et varsel sendt før forfallsdatoen teller ikke. Finansklagenemnda ga en forbruker medhold i 2025 da salæret var regnet av hele saldoen på et kredittkort før kreditten var sagt opp og forfalt (FinKN 2025-240).
  • Fristen regnes fra sendingen. Den skal være minst 14 dager fra den dagen varselet ble sendt, ikke fra dagen du fikk det.
  • Betalt i tide er når banken har fått oppdraget. Det holder at betalingsoppdraget er mottatt av banken innen fristen, selv om pengene kommer fram senere.

Purring er ikke påkrevd. Kreditor kan gå rett på inkassovarselet, og Finansklagenemnda har slått fast at det heller ikke er galt å vente lenge med varselet, så lenge kravet ikke er foreldet (FinKN 2023-845). Artikkelen om inkassovarselet går gjennom kravene til innholdet og de vanligste feilene.

Tidslinje: fra forfall til inkassosak, dag for dag

Eksempelet gjelder en privatperson med en regning på 1 200 kr fra en mva-registrert kreditor, for eksempel et treningssenter. Kreditor bruker alle stegene loven tillater, og sender varslene så tidlig som reglene gir rom for. Mange kreditorer er tregere.

DatoHva skjerHøyeste kostnader utenom renter
1. september 2026Fakturaen forfaller. Forsinkelsesrenten begynner å løpe.0 kr
15. septemberPurring, tidligst 14 dager etter forfall, med 14 dagers frist38 kr
30. septemberInkassovarsel, frist 14. oktober76 kr
15. oktoberFristen er ute. Kravet sendes til et inkassoforetak. Nå er det en inkassosak.76 kr
19. oktoberBetalingsoppfordring fra inkassoforetaket, frist 2. november300 kr (lett salær)
1. desemberFristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager600 kr (tungt salær)
DeretterVarsel om rettslig inndriving, så forliksklage eller begjæring om utleggRettsgebyr kommer i tillegg

Salæret for et krav på 1 200 kr ligger i trinnet «til og med 2 500 kr» og er 300 kr lett og 600 kr tungt. Forskriften § 2-1 sier at kreditor «aldri» kan kreve høyere samlet erstatning for inndrivingskostnader enn tabellen. Slik vi leser ordlyden, skal derfor gebyrene for purring og inkassovarsel holdes innenfor taket når salæret kommer inn, og det er det tabellen viser. I tillegg løper forsinkelsesrenten, 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026, som her blir om lag 40 øre per dag.

Legg merke til hvor stor forskjellen er mellom 14. og 15. oktober. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, er de høyeste kostnadene 76 kr. Dagen etter kan saken gå til inkasso, og med det kommer salæret. Hele løpet, også det som skjer etter betalingsoppfordringen, er beskrevet i artikkelen om inkassoprosessen steg for steg.

Utenrettslig og rettslig inkasso

Det meste av inkasso er utenrettslig: brev, e-post, SMS og telefon med krav om betaling. Inkassoforetakets salær dekker dette arbeidet. Rettslig inkasso begynner når kreditor bruker domstolene eller namsfogden, typisk med forliksklage (2 071 kr i gebyr i 2026) eller begjæring om utlegg (928 kr).

Før det skjer, har inkassoforetaket egne plikter: Du skal ha fått varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, og kravet skal være vurdert (inkassoloven § 11). Det er også først etter et rettslig skritt at inkassosaken kan gi betalingsanmerkning for en privatperson, tidligst én måned etter at foretaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt. Unntaket er brudd på en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket. Se hva rettslig inkasso betyr.

Hva er ikke inkasso?

Tre typer krav ser ut som inkasso, men følger andre regler:

  • Omtvistede krav. Er du uenig i regningen av en grunn som ikke er åpenbart grunnløs, skal saken avgjøres i forliksrådet eller retten. Loven sier at rettshjelp ved omtvistete krav ikke regnes som inndriving (inkassoloven § 1). Les om omtvistede krav.
  • Offentlige krav. Skatt, Nav-krav og mange kommunale krav kreves inn etter egne lover, og inkassoloven viker for dem.
  • Krav som ikke har forfalt. En faktura med forfall om ti dager kan ikke sendes til inkasso, uansett hvor mange påminnelser du har fått.

Hvor vanlig er inkasso?

Inkassoforetakene fikk 11,7 millioner nye saker i 2025, og om lag 78 prosent av dem gjaldt forbrukere. Hele 7,5 millioner av de nye sakene var det Finanstilsynet kaller «før-inkassosaker»: krav som foretaket har fått etter forfall, men før det er sendt betalingsoppfordring. Mange kreditorer lar altså foretaket ta seg av purringer og inkassovarsler også.

De fleste sakene er små. Ved utgangen av 2025 gjaldt 39,9 prosent av sakene mot forbrukere krav der den opprinnelige gjelden var under 500 kroner. Finanstilsynet forklarer det med at det oftere gis kreditt for tjenester som før ble betalt kontant, som fastlegebesøk, parkering og bompasseringer. Tallene teller saker, ikke personer; én person kan ha mange saker.

Den nye inkassoloven endrer hvem som sender varslet

Etter dagens lov kan inkassovarselet sendes av «fordringshaveren eller inkassatoren». En nettbutikk kan altså selv sende varselet og ta 38 kr i gebyr, og saken blir en inkassosak først når fristen er ute og kravet er sendt til et inkassoforetak.

Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Hva som endres for deg som skylder penger, står i artikkelen ny inkassolov for skyldnere.

Har du fått et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring nå, finner du en handlingsliste for de første 14 dagene i artikkelen har du fått inkasso? Betalingsanmerkning.com har også en kort forklaring av egeninkasso og fremmedinkasso.

Ofte stilte spørsmål

Er et inkassovarsel det samme som inkasso?

Nei. Inkassovarselet er varselet om at kravet kan bli sendt til inkasso. Det gir deg minst 14 dager fra det ble sendt, og betaler du innen fristen, kan det ikke kreves inkassosalær.

Når kan en regning sendes til inkasso?

Når den har forfalt, du har fått et skriftlig inkassovarsel, og betalingsfristen i varselet på minst 14 dager er gått ut uten at du har betalt.

Må jeg ha fått purring før saken går til inkasso?

Nei. Purring er ikke påkrevd. Det som kreves, er et inkassovarsel med minst 14 dagers frist.

Hva er forskjellen på egeninkasso og fremmedinkasso?

Ved egeninkasso krever kreditor inn sine egne regninger, uten bevilling og uten salær. Ved fremmedinkasso gjør et inkassoforetak med bevilling jobben for kreditor, og da kan det kreves inkassosalær.

Gir inkasso betalingsanmerkning med en gang?

Nei. For privatpersoner kan en inkassosak gi betalingsanmerkning tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller hvis du bryter en nedbetalingsavtale med foretaket.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.