Fremmedinkasso eller oppkjøp? 64 og 8 foretak – forskjellen

Et fremmedinkassoforetak driver inn kravet på vegne av den du skylder penger. Kreditor eier fortsatt kravet. Et oppkjøpsforetak har kjøpt kravet etter at det forfalt, og er dermed selv blitt kreditor. I Finanstilsynets register har 64 foretak tillatelse til fremmedinkasso og 8 til oppkjøp og egen inndriving (oktober 2026).

For deg er reglene i hovedsak de samme. Inkassoloven gjelder begge typene, salærtabellen er den samme, og du kan klage til Finansklagenemnda uansett. Forskjellen ligger i hvem du forhandler med, og hvem som bestemmer over kravet.

Forskjellen i én tabell

	Fremmedinkasso	Oppkjøp og egen inndriving
Hvem eier kravet?	Den opprinnelige kreditoren	Foretaket som har kjøpt det
Hvem bestemmer om rabatt og avtaler?	Kreditor, innenfor fullmakten byrået har fått	Kjøperen selv
Antall foretak med tillatelse (okt. 2026)	64	8
Krav til faktisk leder	Personlig inkassobevilling	Ikke krav om personlig bevilling
Sikkerhetsstillelse	Ja	Nei
Inkassolovens regler om varsler, salær og god inkassoskikk	Gjelder	Gjelder
Klage til Finansklagenemnda	Ja, når foretaket er tilsluttet	Ja, når foretaket er tilsluttet

Kravene til bevilling står i inkassoloven § 5. Et fremmedinkassoforetak må stille sikkerhet fordi det håndterer andres penger. Et oppkjøpsforetak krever inn sine egne penger og har ikke den plikten.

De åtte oppkjøpsforetakene – og hvorfor de store mangler

Disse foretakene har tillatelse til oppkjøp og egen inndriving: AS Porta, Aurora Platebar Sigmunn Salomonsen, Kansler AS, Kansler II AS, Neofinans AS, Opposite Lock AS, Two B2B AS og Vindico AS. I tillegg har 14 enkeltpersoner en personlig tillatelse av samme type. Hele registeret står i listen over inkassobyråer i Norge.

Ingen av de kjente navnene som kjøper store porteføljer av misligholdte forbrukslån og kredittkort, er blant de åtte. Grunnen er unntaket for finansforetak. De som kjøper porteføljene, er typisk finansforetak som kan kjøpe uten inkassobevilling. Inndrivingen overlater de til et foretak med fremmedinkassobevilling, ofte i samme konsern. Finanstilsynet skriver at finansieringsforetak som kjøper porteføljer av misligholdte forbrukslån, «som hovedregel» overlater inndrivingen til inkassoforetak.

Et eksempel: PRA Group Norge AS har fremmedinkassobevilling. Selskapet opplyser selv at det hovedsakelig driver inn porteføljer som AK Nordic AB har kjøpt, og AK Nordic AB står i Finanstilsynets virksomhetsregister som svensk foretak med banktillatelse. Se profilen av PRA Group Norge.

Hvor mange krav er solgt?

Mange. Finanstilsynets statistikk skiller ut inkassosaker på kredittkort og forbrukslån der oppdragsgiveren har kjøpt kravet:

Per 31.12.	Kjøpte saker (kredittkort og forbrukslån)	Hovedstol
2022	338 703	17,6 mrd. kr
2023	362 398	19,1 mrd. kr
2024	407 164	18,8 mrd. kr
2025	425 301	18,9 mrd. kr

Ved utgangen av 2024 var 60 prosent av inkassosakene mot forbrukere på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp av finansieringsforetak, målt i antall saker. Målt i hovedstol var andelen 53,8 prosent. Har du gammel forbruksgjeld på inkasso, er det altså mer sannsynlig enn ikke at den er solgt. Tallene er gjennomgått i oppkjøpte porteføljer i tall.

Hva betyr det for deg at kravet er solgt?

Salget i seg selv gjør ikke kravet større, og inkassoloven gjelder like fullt for den nye eieren. Det får likevel noen praktiske følger:

• Betal til den som står i det siste brevet. Etter et salg skal du betale til den nye kreditoren eller byrået som driver inn for den. Sjekk at foretaket står i registeret og at kontonummeret stemmer med det foretaket oppgir på sitt eget nettsted.
• Nye kontaktpunkter. Avtaler du hadde med den forrige kreditoren, bør du be om å få bekreftet skriftlig av den nye.
• Mva-tillegget følger den opprinnelige kreditoren. Finanstilsynet endret 5. august 2026 forståelsen av inkassoforskriften § 2-2: Om du kan avkreves et tillegg tilsvarende merverdiavgift på salæret, avhenger bare av den opprinnelige kreditorens mva-status – også når kravet er solgt. Tilsynet skrev at den tidligere praksisen bygde på en uriktig regelforståelse.
• Gamle krav gir ofte rom for forhandling. Fordringer selges ofte for mye mindre enn pålydende, noe et representantforslag på Stortinget pekte på allerede før oppkjøp ble bevillingspliktig. Hvordan du kan bruke det, står i hvorfor gamle krav ofte er lettere å få redusert.

Mer om situasjonen etter et salg står i artikkelen kravet ditt er solgt – hva betyr det?

Finanstilsynet har funnet feil hos oppkjøperne

I juni 2026 publiserte Finanstilsynet et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak. To foretak sendte betalingsoppfordringer uten alle opplysningene loven krever. Tre foretak hadde krevd for høye beløp: to hadde beregnet for høy forsinkelsesrente, og ett hadde krevd for høy standardkompensasjon. Får du krav fra et oppkjøpsforetak, er det derfor like viktig å kontrollere renten og salæret som når kravet drives inn av et vanlig byrå. Sjekklisten står i er inkassokravet riktig?

Hvorfor oppkjøp ble bevillingspliktig

Da inkassoloven trådte i kraft i 1989, gjaldt bevillingsplikten bare inndriving for andre. Den som kjøpte forfalte krav, kunne drive dem inn uten tillatelse og uten tilsyn. Et representantforslag i Stortinget (Dok. nr. 8:76 (1999–2000)) pekte på at fordringer ofte ble solgt for svært lite i forhold til pålydende, og at kjøperne verken trengte offentlig tillatelse eller var under tilsyn. Fra 1. januar 2002 ble oppkjøp og egen inndriving av forfalte krav inkassovirksomhet med krav om bevilling.

Den nye inkassoloven, som er vedtatt men ikke satt i kraft, viderefører todelingen: Et foretak kan ha bevilling til fremmedinkasso eller til oppkjøpsinkasso, ikke begge. Loven forbyr i tillegg fremmedinkassoforetak å kjøpe krav. Hva som ellers endres, står i den nye inkassoloven.

Kredittstyring.no forklarer forskjellen fra skyldnerens side i egeninkasso og fremmedinkasso: hvem du faktisk skylder.