Inkassobransjen i Norge: færre byråer, flere saker

Inkassobransjen i Norge består av rundt 60–70 foretak med tillatelse fra Finanstilsynet, men en håndfull av dem står for det meste av arbeidet. Antallet fremmedinkassoforetak falt fra 93 ved utgangen av 2019 til 65 ved utgangen av 2024, og antall årsverk fra 2 121 til 1 684. I samme periode økte antallet saker. Bransjen gjør altså mer med færre folk – i stor grad gjennom automatisering.

For deg som har fått et inkassokrav, betyr det at brevet ofte kommer fra ett av de store selskapene, og at mye av saksbehandlingen skjer maskinelt. For deg som skal velge byrå, betyr det at markedet har både store konsern og små, lokale foretak.

Hvem driver inkasso i Norge?

Aktør	Hva de gjør	Tillatelse og tilsyn
Fremmedinkassoforetak	Driver inn forfalte krav for andre	Bevilling og tilsyn fra Finanstilsynet (inkassoloven § 4)
Oppkjøpsforetak	Kjøper forfalte krav og driver dem inn selv	Egen type bevilling fra Finanstilsynet
Finansforetak som kjøper porteføljer	Kjøper misligholdte lån; lar som regel et inkassoforetak drive dem inn	Konsesjon som finansforetak – trenger ikke inkassobevilling
Advokater	Driver inkasso i medhold av advokatbevillingen	Advokattilsynet
Kreditorer selv (egeninkasso)	Sender purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring på egne krav	Ingen bevilling og ikke under offentlig tilsyn

Forskjellen mellom de to første er forklart i fremmedinkasso og oppkjøp, og reglene for hvem som kan drive inkasso, i hvem kan drive inkasso? De store porteføljekjøperne har gjerne et inkassoforetak med fremmedinkassobevilling i Norge, mens porteføljene eies av andre selskaper.

Fra 103 til 61 foretak på ti år

Finanstilsynets årsrapporter viser hvor mange foretak tilsynet hadde ansvar for ved utgangen av hvert år:

31. desember	Fremmedinkassoforetak	Oppkjøpsforetak
2016	103	3
2018	101	8
2019	93	4
2020	90	5
2021	81	5
2022	76	6
2023	71	5
2024	63	6
2025	61	7

Kildene teller ulikt. Justisdepartementet oppgir 65 foretak ved utgangen av 2024 med henvisning til Finanstilsynet, inkassostatistikken teller foretak som rapporterer, og registeret teller alle med bevilling i dag. Derfor møter du tall som 61, 63, 65 og 72 – alle riktige for sitt formål. Den fullstendige listen står i inkassobyråer i Norge.

Hvorfor ble det færre byråer?

Finanstilsynet peker på to forklaringer. Den første er inntektene. Fra 1. oktober 2020 ble gebyrene og salærene for de minste kravene halvert, og inkassosatsen sto på 700 kr fra 2017 til 2025. Tilsynet skrev i årsrapporten for 2021 at salærreduksjonen hadde gitt «en generell nedgang i inntektene», og at det trolig var en medvirkende årsak til at det det året var «betydelig flere oppkjøp og fusjoner» enn før.

Den andre er teknologien. Antall saker under utførelse er nesten doblet på 12–14 år, mens årsverkene har gått ned. Finanstilsynet forklarer det med digitalisering og automatisering – inkludert «ringeroboter» som ringer eller sender SMS og setter over til en saksbehandler når noen svarer.

Utviklingen er beskrevet år for år i inkasso i Norge i tall 2016–2025.

Få store, mange små

Basert på foretakenes rapportering per 30. juni 2022 hadde de ti største foretakene 86 prosent av markedet målt i fordringsmasse, men bare i underkant av 65 prosent av årsverkene. Tallet var 85,2 prosent i 2020 og 86 prosent i 2021. Bransjen er altså sterkt konsentrert, og de største er mer automatisert enn de små.

Hvem de største er, målt i driftsinntekter og ansatte, står i de største inkassoselskapene i Norge.

Hvor ligger byråene?

Av de 72 foretakene i registeret har 32 forretningsadresse i Oslo. Deretter følger Trøndelag (7), Akershus (6), Buskerud og Vestland (5 hver) og Nordland (4). To foretak har utenlandsk tilsynsmyndighet: Euler Hermes, som er under tilsyn i Belgia, og Eurocredit AB, under tilsyn i Sverige. Blant foretakene med bevilling er også en kommune – Indre Fosen.

Halvparten av bevillingene er fra 2016 eller senere

Registeret viser når hvert foretak fikk sin nåværende bevilling registrert. Tallene sier noe om hvor mye bransjen har endret seg:

Registrert	Antall foretak
2002–2003	17
2005–2015	19
2016–2020	17
2021–2026	19
Sum	72

Toppen i 2002 henger sammen med lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2002, da det ble krav om foretaksbevilling i tillegg til personlig bevilling. Datoen kan også skyldes omorganiseringer: Et selskap som har skiftet juridisk enhet, får ny registreringsdato. Fem foretak har fått bevilling i 2026, blant dem Pair Finance Norway AS, Vest Inkasso AS og Audun Collection AS.

Økonomien: store penger, svingende lønnsomhet

Mål	2024	2025
Samlede inntekter	5,09 mrd. kr	5,01 mrd. kr
Inkassoinntekter	3,82 mrd. kr	3,87 mrd. kr
Foretak med negativt driftsresultat	20 (30,7 %)	17 (27,4 %)
Innkassert for kreditorene	51,2 mrd. kr	56,5 mrd. kr

Kilde: Finanstilsynets inkassostatistikk. Inkassosalæret er bransjens viktigste inntekt, men tre av fire foretak har også inntekter fra annen virksomhet, som fakturaservice. Av de 56,5 milliardene som ble innkassert i 2025, var rundt 2,9 milliarder utenrettslige inndrivingskostnader. Hvordan tallene brukes i debatten om salærnivået, står i bransjens inntekter og resultater.

Organisert i to organisasjoner

De fleste inkassoforetak er medlem av enten Finans Norge eller Virke. Virke oppgir at det har rundt 50 inkassoselskaper som medlemmer. Begge er avtaleparter bak Finansklagenemnda. Finans Norges medlemmer autoriserer inkassorådgiverne sine gjennom FinAut og følger bransjenormen «God skikk for inkasso». Se bransjeorganisasjonene for inkasso.

Hva endrer den nye inkassoloven for bransjen?

Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft. For bransjens struktur er tre grep viktigst: Et foretak kan ikke ha både fremmedinkasso- og oppkjøpsbevilling (§ 6), fremmedinkassoforetak får ikke kjøpe krav av fordringshaverne sine (§ 32), og «personlig inkassobevilling» erstattes av godkjente fagansvarlige med krav om utdanning og prøver (§ 10). I tillegg får Finanstilsynet adgang til overtredelsesgebyr. Konsekvensene for foretakene står i ny inkassolov for inkassoforetak.