Ny inkassolov for inkassoforetak: fagansvarlig, prøver og gebyr

Den nye inkassoloven (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Når den trer i kraft, skal hvert inkassoforetak ha fagansvarlige godkjent av Finanstilsynet, og fremmedinkassoforetak skal i tillegg ha godkjente prosessfullmektiger. Begge må bestå inkassofaglige prøver, og prøven må tas på nytt hvert tredje eller femte år. Styret får et lovfestet ansvar for skriftlige rutiner, foretaket må dokumentere kommunikasjonen i minst fem år, og Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr.

Mye av det som i dag ligger i Finanstilsynets rundskriv og tilsynspraksis, blir lovregler. Det som ikke står i loven, er tallene: hva prøvene skal inneholde, hvor høyt gebyret kan bli, og hvilke kostnader skyldneren skal dekke. Det kommer i en ny inkassoforskrift som ikke er sendt på høring per 28. oktober 2026.

Personlig inkassobevilling blir godkjenning som fagansvarlig

I dag skal den som «faktisk leder» et fremmedinkassoforetak, ha personlig inkassobevilling. Kravene er egnethet, politiattest og minst tre års praktisk erfaring med inndriving i løpet av de siste ti årene (inkassoloven § 5). Loven krever ingen eksamen og ingen utdanning, og bevillingen gjelder uten tidsbegrensning. Slik søker du i dag: personlig inkassobevilling.

Den nye loven skiller mellom rollene og stiller ulike krav etter hva slags foretak det er:

Rolle	Krav	Ny prøve
Fagansvarlig, fremmedinkassoforetak	Egnet og kvalifisert, godkjent prosessfullmektig, fullført godkjent ettårig høyere utdanning, bestått inkassofaglig prøve for fagansvarlige	Hvert tredje år
Fagansvarlig, oppkjøpsinkassoforetak	Egnet og kvalifisert, minst tre års arbeidserfaring med inndriving siste ti år, bestått prøve for prosessfullmektiger	Hvert femte år
Prosessfullmektig, fremmedinkassoforetak	Egnet og kvalifisert til alle slags inkassooppgaver, minst tre års arbeidserfaring siste ti år, bestått prøve for prosessfullmektiger	Hvert femte år

Prosessfullmektigen er den som kan opptre for foretaket i forliksrådet, hos namsfogden og i konkurssaker. Det er i dag knyttet til personlig inkassobevilling. Departementet skriver at terminologiendringen i de andre lovene «medfører ikke realitetsendringer».

Egnethet vurderes etter § 12: ikke straffedømt på en måte som tilsier at personen ikke kan ivareta stillingen, ikke under konkurs, konkurskarantene eller gjeldsordning, ingen atferd i tidligere stillinger som gir grunn til tvil, og åpenhet overfor tilsynsmyndigheter. Det kreves uttømmende politiattest og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene.

Hva prøvene skal inneholde, hvilke utdanninger som godkjennes og hvor mye det koster å søke, skal stå i forskrift (§ 13). Ingenting av dette er kjent. Status for forskriftsarbeidet følges i forskriften til den nye inkassoloven.

Hvorfor prøver? Arbeidsgruppens begrunnelse

Arbeidsgruppen som la grunnlaget for loven (rapport januar 2020), pekte på at personlig bevilling verken har en gyldighetstid eller krav til vedlikehold av kompetansen. Praktisk erfaring gir innsikt, men gruppen mente det trengs bedre dokumentasjon av at søkerne faktisk har kunnskapene. Gruppen skrev også at det gjennom tilsynsarbeid var blitt klart at flere søkere hadde lite eller ingen erfaring med klientmidler eller regnskap. Den gang hadde inkassoforetakene samlet 133 faktiske ledere, ifølge arbeidsgruppen.

Departementet fulgte opp med ulike krav for fremmedinkasso og oppkjøp. Begrunnelsen er at fremmedinkassoforetak forvalter andres penger og driver inn for mange oppdragsgivere, mens oppkjøpsforetak driver inn krav de eier selv.

Bevilling: to typer, aldri begge

Foretaksbevillingen skal gjelde enten fremmedinkasso eller oppkjøpsinkasso, og «det samme foretaket kan ikke ha begge typene bevillinger» (§ 6). Et fremmedinkassoforetak skal heller ikke kjøpe krav av fordringshavere, yte eller formidle lån til skyldnere eller kjøpe eiendeler av dem utenom alminnelige vilkår (§ 32).

Bevillingsvilkårene i § 7 omfatter et tilstrekkelig antall godkjente fagansvarlige, egnede styremedlemmer, ledere og eiere, fast forretningssted i EØS og tilslutning til en godkjent tvisteløsningsordning, i praksis Finansklagenemnda. Nemndstilknytning kan i dag settes som vilkår; etter den nye loven er det et lovkrav. Fremmedinkassoforetak må i tillegg stille sikkerhet og ha forsvarlig økonomi: betale forpliktelser ved forfall, ha eiendeler som overstiger forpliktelsene og forsvarlig egenkapital (§§ 8–9).

Skifte av styremedlemmer, daglig leder og betydelige eierandeler skal meldes uten ugrunnet opphold. Skifte av fagansvarlig skal meldes før det skjer (§ 45).

Styret får ansvaret for rutinene

Styret skal påse at det finnes forsvarlige, skriftlige rutiner, og skriftlig bekrefte overfor Finanstilsynet at det er gjort (§ 33). Rutinene skal minst dekke:

• risikostyring og internkontroll
• god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere
• forebygging av inndriving av urettmessige krav (§ 24)
• behandling av innsigelser og klager (§ 25), med en offentlig tilgjengelig beskrivelse

Den fagansvarlige har «et særlig ansvar» for at virksomheten følger reglene, kan kreve styrebehandling, har møte- og talerett i styret og kan få dissens protokollert (§ 34). Har foretaket flere kontorer, skal fagansvarlige være til stede på hvert sted i tilstrekkelig omfang. Utkontraktering er lov i forsvarlig omfang, men bevillingspliktige oppgaver kan bare settes ut til foretak med bevilling, og kontraktsmedhjelpere kan ikke håndtere klientmidler (§ 35).

Nye plikter i den daglige saksbehandlingen

Kapittel 3 gjør flere krav som i dag følger av god inkassoskikk og rundskriv, til konkrete lovregler:

Plikt	Ny lov	I dag
Svar på henvendelser	Senest innen en uke, ellers foreløpig svar og vurdering av berostillelse (§ 17)	Ikke lovregulert
Kontakttider	Man–fre 08–21, lør 09–15, ikke helligdager (§ 15)	Rundskriv 5/2022 med samme tider
Telefon	Skal være tilgjengelig; nummer og telefontid i varsler og på nettsiden (§ 15)	Ikke lovregulert
Tvil om kravet	Stanse inndrivingen; frasi seg saken hvis kreditor ikke svarer (§ 24)	Undersøkelsesplikt, rundskriv 20/2016
Innsigelser og klager	Skriftlig begrunnet svar, registrering av innsigelser (§ 25)	God inkassoskikk, tilsynspraksis
Flere krav	Samlet inndriving som hovedregel (§ 22)	Rundskriv 1/2018
Klientmidler	Innbetalt hovedkrav til kreditor senest 14 dager etter mottak (§ 26)	«snarest» (inkassoloven § 16)
Oppdragsavtale	Skriftlig, minimumsinnhold a–f (§ 31)	Ikke lovregulert
Dokumentasjon	Minst fem år etter oppdraget, høyst ti (§ 36)	Ikke lovregulert

Oppdragsavtalen er nyttig for begge parter: Kreditor kan ikke instruere foretaket om mer pågående tiltak enn avtalen sier, og foretaket kan si opp avtalen hvis kreditor i ikke ubetydelig grad sender urettmessige krav. Kreditorsiden er beskrevet i kontrakten med inkassobyrået. Reglene om flere krav står i flere fakturaer til samme byrå.

Regelbrudd koster mer: bortfall av kostnader

I dag faller skyldnerens kostnadsansvar bort ved brudd på god inkassoskikk, og inkassosalæret faller bort ved brudd på reglene om varsler og rettslig inndriving (inkassoloven § 17 fjerde ledd). Etter den nye loven kan kostnadene ikke kreves når en hvilken som helst regel i kapittel 3 er brutt, med to unntak: feil som ikke kan ha fått konsekvenser, og feil på skyldnerens side (§ 18). Kostnader kan heller ikke kreves når skyldneren har fremsatt en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, eller for krav skyldneren pådro seg som mindreårig. Behandlingen av innsigelser og klager kan aldri faktureres skyldneren.

For foretakene betyr det at feil i varsler, svartid eller kontakttider kan få direkte økonomisk virkning i den enkelte sak. Hva skyldneren skal betale når regelen følges, avgjøres av de standardiserte erstatningsbeløpene i forskriften: fra inkassosalær til standardisert erstatning.

Overtredelsesgebyr – også for ledelsen

Finanstilsynet kan i dag gi pålegg, forby virksomhet og inndra bevillinger, og overtredelser kan straffes med bøter eller fengsel (inkassoloven § 32). Den nye loven innfører overtredelsesgebyr (§ 52). Det kan ilegges foretaket ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av blant annet hele kapittel 3 om inndrivingen og §§ 31–37 om virksomheten. Morselskapet hefter subsidiært.

Styremedlemmer, daglig leder, fagansvarlig og eiere med betydelig eierandel kan også ilegges gebyr personlig, men bare ved forsett eller grov uaktsomhet. Departementet skriver at regler om gebyr for fysiske personer ikke var foreslått av arbeidsgruppen og var omstridt i høringen. Adgangen foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Utmålingen skal reguleres i forskrift, og § 53 lister momentene: blant annet grovhet, skyld, økonomisk evne, vinning og om overtredelsen er gjentatt.

Godkjenning som fagansvarlig eller prosessfullmektig kan trekkes tilbake eller suspenderes (§ 51). Straffebestemmelsen i § 54 viderefører strafferammen på bøter eller fengsel inntil tre måneder, men bøter for uaktsomhet krever nå grov uaktsomhet. Mer om reaksjonene: straff og sanksjoner.

Hva foretakene bør gjøre før loven trer i kraft

Departementet har skrevet at foretak, kreditorer og systemleverandører vil trenge tid til endringer i IT-systemer, opplæring og rutiner. Uten forskriften er det umulig å forberede seg på beløp og prøver, men mye kan gjøres på grunnlag av lovteksten alene:

1. Kartlegg hvem som skal søke om godkjenning som fagansvarlig og prosessfullmektig, og om de har ettårig høyere utdanning.
2. Gå gjennom rutinene for innsigelser, klager og urettmessige krav mot §§ 24–25, og lag en offentlig beskrivelse.
3. Sjekk at saksbehandlingssystemet kan registrere innsigelser med de opplysningene § 25 krever.
4. Kontroller at varselmalene kan ta inn telefontid, opprinnelig fordringshaver, fakturanummer og anslåtte kostnader (§ 20).
5. Gjennomgå oppdragsavtalene mot § 31.
6. Planlegg svartid på en uke og registrering av foreløpige svar.

Når de ulike reglene får virkning for saker som allerede er i gang, avhenger av overgangsreglene. Departementets foreløpige linje er at regler om bevilling, tilsyn og reaksjoner bør gjelde uavhengig av når kravet forfalt. Se gammel eller ny lov: hvilke saker følger hvilke regler? Foretak som skal drive inn misligholdte banklån i andre EØS-land, har egne meldeplikter i kapittel 7: NPL-direktivet og grensekryssende inndriving.