NPL-direktivet og ny inkassolov: inndriving av solgte banklån over grensen

NPL-direktivet, direktiv (EU) 2021/2167, regulerer kjøp og salg av misligholdte lån fra banker og kredittforetak, og hvordan lånene skal følges opp etter salget. «NPL» står for non-performing loans, misligholdte lån. Norge har tatt inndrivingsdelen av direktivet inn i den nye inkassoloven, kapittel 7 (§§ 47–48). Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og direktivet var ifølge proposisjonen ikke tatt inn i EØS-avtalen da loven ble fremmet i oktober 2025.

For deg som skylder penger, betyr det at ingenting er endret i dag. Et misligholdt lån i Norge drives inn etter inkassoloven fra 1988, og den som driver inn, må ha norsk inkassobevilling eller være et finansforetak med rett til det.

Hva direktivet handler om

Departementet beskriver direktivet slik i Prop. 3 L (2025–2026): Det «legger til rette for salg av misligholdte lån fra kredittinstitusjoner (det vil si banker og kredittforetak)», og er en del av EUs arbeid med å redusere bankenes beholdning av slike lån. Direktivet har to hovedgrupper av regler:

• Kredittkjøpere: de som kjøper misligholdte lån fra banker.
• Kredittjenestefirmaer: de som driver inn og forvalter lånene for kjøperen. Direktivet krever bevilling, tilsyn og regler for opptreden overfor låntakeren, og gir rett til å drive virksomhet i andre EØS-land med bevillingen fra hjemlandet.

Direktivet gjelder altså ikke alle inkassokrav. En strømregning, en tannlegefaktura eller en parkeringsavgift er ikke en misligholdt kredittavtale fra en bank. Hva som skal regnes som «krav som er omfattet av direktivet», skal etter den nye loven fastsettes i forskrift (§ 47 syvende ledd).

Slik har Norge delt opp gjennomføringen

Direktivet gjennomføres i tre spor, under to departementer:

Del av direktivet	Hvor i norsk rett	Status 28.10.2026
Inndriving (kredittjenestefirmaer)	Ny inkassolov: § 5 bokstav i, § 6 andre ledd, § 26 syvende ledd, § 46, kapittel 7 (§§ 47–48)	Vedtatt 22.5.2026, ikke i kraft
Kredittkjøpere	Finansforetaksloven og -forskriften (Finansdepartementet)	Høring 30.6.2025, frist 10.10.2025, «Under behandling»
Låntakers rettigheter i finansavtaleloven (art. 10, 17 andre ledd, del VI)	Justis- og beredskapsdepartementet	Høring varslet «vinteren 2025/2026»; ikke funnet i høringslisten

Høringen om kredittkjøpere inneholdt blant annet et forslag om at inkassoforetak kan være «administrasjonsforetak» ved verdipapirisering av misligholdte lån.

Valget om å bruke inkassoloven er ikke selvsagt. Departementet viser i proposisjonen til at Sverige vurderte det som uhensiktsmessig å gjennomføre direktivets inndrivingsregler i inkassolagen og laget en egen lov, og at Danmark har unntatt kredittjenestevirksomhet fra sin inkassolov. Norge har valgt å samle reglene i én lov, slik at de samme reglene om god inkassoskikk, varsler og kostnader gjelder for direktivkrav og andre krav.

Kapittel 7: norske foretak i andre EØS-land

Et norsk inkassoforetak som vil drive inn direktivkrav i et annet EØS-land, skal etter den nye § 47 melde fra til Finanstilsynet. Meldingen skal blant annet opplyse om vertslandet, landet der kreditten ble gitt, filial eller kontraktsmedhjelper i vertslandet, hvem som leder inndrivingen der, tilpasninger i internkontrollen, hvitvaskingstiltak, språk, og om foretaket har bevilling til fremmedinkasso eller oppkjøp og til å behandle klientmidler.

Steg	Frist etter § 47
Foretaket sender fullstendig melding til Finanstilsynet	Før inndrivingen starter
Finanstilsynet oversender til vertslandets myndighet	Senest 45 arbeidsdager etter fullstendig melding
Inndrivingen kan starte	Når vertslandet har bekreftet mottak, eller to måneder etter oversendelsen hvis ingen bekreftelse kommer

Foretak som hører hjemme på Svalbard eller Jan Mayen, kan ikke drive inn direktivkrav i andre EØS-land.

Kapittel 7: utenlandske foretak i Norge

Den nye § 48 gir foretak med bevilling etter direktivet i et annet EØS-land rett til å drive inn direktivkrav i Norge, innenfor bevillingen og «ellers gjeldende regler». Prosessen er speilvendt: Hjemlandets myndighet melder fra til Finanstilsynet, Finanstilsynet bekrefter, og etter bekreftelsen eller to måneder kan inndrivingen begynne. Foretaket kan ikke drive inn på Svalbard og Jan Mayen.

De norske reglene for inkassoforetak gjelder «så langt de passer». Skyldneren skal altså ha de samme varslene og den samme beskyttelsen. Bryter foretaket reglene, kan Finanstilsynet forby videre inndriving til hjemlandets myndighet har reagert. Finanstilsynets offentlige register skal også vise utenlandske foretak som driver slik inndriving i Norge (§ 46).

I dag finnes det ingen slik ordning. Den som driver inkasso i Norge, må ha bevilling fra Finanstilsynet (inkassoloven § 4), med unntak for advokater, for finansforetak som kjøper opp og driver inn forfalte krav, og for midlertidig virksomhet etter yrkeskvalifikasjonsloven. Enkelte utenlandske foretak har i dag norsk inkassobevilling. Se utenlandske inkassobyråer i Norge.

To mindre regler som også kommer fra direktivet

Kvittering: Betaler du på et direktivkrav, skal inkassoforetaket gi deg en kvittering på papir eller et annet varig medium (ny § 26 syvende ledd).

Avgrenset bevilling: Et inkassoforetak som ikke har Norge som hjemland, skal få en norsk bevilling som ikke gir rett til å drive inn direktivkrav (ny § 6 andre ledd). Slike krav skal da følge direktivets egen ordning med bevilling i hjemlandet.

Hvorfor EØS-statusen avgjør

Lovens definisjon av direktivet i § 5 bokstav i viser til direktivet «som inntatt i EØS-avtalen vedlegg [IX] kapittel [II] punkt [x]». Klammene er plassholdere: Da loven ble kunngjort, var punktnummeret i EØS-avtalen ikke kjent. Proposisjonen sa i oktober 2025 at arbeidet med EØS-komiteens beslutning «pågår». Vi har ikke kunnet bekrefte at beslutningen er fattet etter det.

Finanstilsynet og Advokatforeningen ba om at reglene om grensekryssende inndriving skal tre i kraft samtidig med nye tilsynsregler, og departementet sa seg enig. Det er derfor mulig at kapittel 7 settes i kraft senere enn resten av loven; § 55 tillater det. Hva som er kjent om overgangen, står i gammel eller ny lov.

Hva betyr dette for deg som har et misligholdt lån?

Det som oftest skjer i Norge i dag, er at en bank selger en portefølje med forbrukslån eller kredittkortgjeld til et oppkjøpsforetak, som så driver inn kravene selv eller gjennom et inkassoforetak. Det er lovlig etter dagens regler, og du har de samme rettighetene overfor kjøperen som overfor banken. Se kravet ditt er solgt – hva betyr det? og fremmedinkasso og oppkjøpsforetak.

Når kapittel 7 gjelder, kan kjøperen eller inndriveren være et foretak med bevilling i et annet EØS-land. Tre ting er verdt å sjekke hvis du får et slikt krav:

1. Står foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister? Se slik sjekker du om byrået har tillatelse.
2. Har du fått inkassovarsel og betalingsoppfordring med norsk frist på minst 14 dager?
3. Får du kvittering for innbetalingene?

Krav som kommer fra et utenlandsk byrå i dag, uten NPL-ordningen, er omtalt i inkasso fra utlandet. EU-sporet i et bredere perspektiv: EU og inkasso.