EU og inkasso: NPL-direktivet gjelder bare misligholdte banklån

EU har ingen felles inkassolov. Gebyrer, varsler, frister og tilsyn for vanlig inkasso av strømregninger, nettkjøp og parkeringsavgifter bestemmes av hvert land. Det EU-regelverket som treffer inkasso mest direkte, er NPL-direktivet, direktiv (EU) 2021/2167 om kredittforvaltere og kredittkjøpere. Det gjelder bare misligholdte kredittavtaler fra banker, og det skal sikre at slike lån kan selges og drives inn over landegrensene under felles regler.

Sverige, Danmark, Finland og Tyskland har gjennomført direktivet. Norge har tatt inndrivingsdelen inn i den nye inkassoloven, som er vedtatt, men ikke satt i kraft. Ifølge proposisjonen var direktivet heller ikke tatt inn i EØS-avtalen da loven ble fremmet i oktober 2025, og vi har ikke funnet at det har skjedd senere.

Hva regulerer NPL-direktivet?

«NPL» står for non-performing loans, misligholdte lån. Direktivet lager et felles rammeverk for to typer aktører som tar over en banks rettigheter etter et misligholdt lån:

Aktør	Hva den gjør	Krav etter direktivet
Kredittkjøper	Kjøper lånet fra banken	Trenger ikke tillatelse
Kredittforvalter (credit servicer)	Forvalter og driver inn lånet for kjøperen	Tillatelse i hjemlandet, tilsyn og regler for opptreden overfor låntakeren; kan drive i andre EU-land med hjemlandets tillatelse

Begrunnelsen for at kjøperne slipper tillatelse, står i fortalen punkt 98: «It is therefore not justified to require credit purchasers to apply for an authorisation.» Det er forvalteren som har kontakten med låntakeren, og som derfor må være under tilsyn.

Direktivet gjelder ikke vanlig inkasso. En tannlegefaktura, en mobilregning eller et krav fra en nettbutikk er ikke en kredittavtale fra en bank. Det er også derfor direktivet har begrenset betydning for de fleste som får et inkassokrav. Men forbrukslån og kredittkort fra banker er nettopp den typen krav som selges i porteføljer, se porteføljekjøp.

Slik gjennomførte nabolandene direktivet

Fristen for å vedta nasjonale regler var 29. desember 2023, og reglene skulle brukes fra 30. desember 2023. Foretak som allerede drev kredittforvaltning, kunne fortsette fram til 29. juni 2024 eller til de fikk tillatelse.

Land	Lov	Hvem gir tillatelse
Sverige	Lag (2023:714) om förvärv och förvaltning av nödlidande kreditavtal	Finansinspektionen
Danmark	Lov om kreditservicevirksomheder og kreditkøbere	Finanstilsynet; slike foretak er unntatt fra inkassoloven fra 30.12.2023
Finland	Laki luotonhallinnoijista ja luotonostajista 161/2025	Unntatt fra den vanlige registreringsordningen for inkasso
Tyskland	Kreditzweitmarktgesetz	(ikke kontrollert)
Norge	Ny inkassolov (vedtatt 2026, ikke i kraft)	Finanstilsynet

Sverige og Danmark valgte egne lover ved siden av inkassoreglene. Norge har samlet reglene i den nye inkassoloven, slik at de samme reglene om god inkassoskikk, varsler og kostnader skal gjelde for direktivkrav og andre krav. Detaljene i den norske gjennomføringen står i artikkelen om NPL-direktivet og ny inkassolov.

Hvor står Norge i EØS-løpet?

Direktivet må tas inn i EØS-avtalen før det binder Norge. I Prop. 3 L (2025–2026), fremmet 7. oktober 2025, skrev departementet at arbeidet med en EØS-komitébeslutning «pågår». Den vedtatte loven viser til direktivet «som inntatt i EØS-avtalen vedlegg [IX] kapittel [II] punkt [x]». Hakeparentesene er plassholdere som skal fylles ut når innlemmelsen er på plass.

Gjennomføringen er delt i tre spor:

• Inndriving: i den nye inkassoloven (Justis- og beredskapsdepartementet). Vedtatt 22. mai 2026, ikke satt i kraft.
• Kredittkjøpere: endringer i finansforetakslovgivningen (Finansdepartementet). Høring 30. juni 2025, status «Under behandling» 28. oktober 2026.
• Låntakers rettigheter i finansavtaleloven: Departementet varslet høring «vinteren 2025/2026». Vi har ikke funnet den i høringslisten.

Hva endres for et lån som drives inn over grensen?

Her endrer den nye loven svaret. Spørsmålet er om et foretak med tillatelse etter NPL-direktivet i et annet EØS-land kan drive inn et misligholdt banklån fra en låntaker i Norge.

Etter inkassoloven fra 1988 kan inkassovirksomhet i Norge bare drives av foretak med bevilling fra Finanstilsynet, med unntak for advokater, for finansforetak som kjøper opp og driver inn forfalte krav, og for midlertidig virksomhet etter yrkeskvalifikasjonsloven (inkassoloven § 4). En tillatelse fra et annet EØS-land gir ikke i seg selv rett til å drive inkasso her. Et utenlandsk foretak trenger norsk bevilling og fast forretningssted i EØS (inkassoloven § 5).

Tilsvarende kan et norsk inkassoforetak etter den nye loven drive inn direktivkrav i et annet EØS-land etter melding til Finanstilsynet (§ 47). Hvilke krav som regnes som direktivkrav, skal fastsettes i forskrift.

Det andre EU-direktivet: 40 euro ved forsinket betaling

Direktiv 2011/7/EU om bekjempelse av forsinket betaling gjelder kjøp av varer og tjenester mellom foretak og mellom foretak og offentlige myndigheter. Forbrukere er ikke omfattet. Direktivet er gjennomført i forsinkelsesrenteloven, som gir kreditor rett til en standardkompensasjon tilsvarende 40 euro, fra 1. juli 2026 430 kr (§ 3 a). Kompensasjonen kommer til fradrag i inkassosalæret (inkassoforskriften § 2-6).

Direktivet tillater medlemslandene å ha regler som er gunstigere for kreditor, så det hindrer ikke de norske salærsatsene. EU arbeider med en forordning (COM/2023/533) som etter forslaget skal erstatte direktivet. Den samme 40-euroregelen finnes i Finland og Tyskland, og England har en tilsvarende ordning med £40–100. Se forsinkelsesrente og 40 euro-kompensasjon.

Kan EØS-retten hindre norske inkassoregler?

Spørsmålet ble reist i lovarbeidet. Da arbeidsgruppens flertall foreslo lavere satser for inkassoforetak som driver inn krav for selskaper i samme konsern, viste Virke til EØS-avtalens regler om fri bevegelse av tjenester og etableringsfrihet. Virke pekte på at EU-domstolen i sak C-3/95 (Reisebüro Broede) har lagt til grunn at inkasso er en tjeneste. Finans Norge mente forslaget harmonerte dårlig med EU-retten.

Departementet tok ikke stilling til den konkrete regelen, men skrev at forholdet til EØS-retten må vurderes i forskriftsarbeidet. Finans Norge skrev i 2020, før direktivet var vedtatt, at det ikke fantes noen sektorregulering av inkassovirksomhet i EU. NPL-direktivet endret det for banklån, men bare for dem.

Hva betyr EU-reglene for deg?

For de fleste ingenting i dag. Får du et inkassokrav i Norge, er det inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften som gjelder, også om kreditoren er utenlandsk. Er det et misligholdt banklån som er solgt til et utenlandsk selskap, gjelder fortsatt norske regler for inndrivingen, og foretaket som driver inn, må ha rett til å drive inkasso i Norge. Sjekk det i Finanstilsynets virksomhetsregister, se utenlandske inkassobyråer i Norge. Hva den nye loven endrer for øvrig, står i ny inkassolov, og hvordan nabolandene regulerer vanlig inkasso, i Norge mot Norden.