Norge mot Norden: Finland har de strengeste inkassoreglene

Finland har de strengeste inkassoreglene i Norden når det gjelder kostnadene for forbrukere. Et inkassokrav kan koste skyldneren høyst 14 til 50 euro, og samlet kan inkassokostnadene aldri overstige 60, 120 eller 210 euro per krav, avhengig av beløpet. Sverige har en fast inkassoavgift på 180 svenske kroner uansett kravets størrelse. Norge og Danmark lar kostnadene stige med kravet. Til gjengjeld har Norge de lengste lovbestemte fristene før inkassosalær kan kreves.

Svaret på hvem som er «strengest» avhenger altså av hva du måler: kronebeløp, frister, betalingsanmerkning eller hvem som fører tilsyn. Tabellen og gjennomgangen under holder hvert lands regler adskilt. Bare de norske reglene gjelder for et norsk inkassokrav.

Sammenligningen i én tabell

	Norge	Sverige	Danmark	Finland
Hovedregelverk	Inkassoloven 1988 og inkassoforskriften	Inkassolag (1974:182) og lag (1981:739)	Inkassoloven, renteloven §§ 9 a–9 b og bekendtgørelse 601/2002	Perintälaki 513/1999
Hvem gir tillatelse	Finanstilsynet (bevilling)	Finansinspektionen (tillatelse, høyst ti år om gangen)	Politiet (autorisasjon)	Lupa- ja valvontavirasto (registrering)
Purregebyr	38 kr	Høyst 60 SEK, bare hvis avtalt på forhånd	Høyst 100 DKK per rykker, høyst tre	Høyst 5 euro
Inkassokostnad, lite forbrukerkrav	Salær etter tabell, fra 187,50 kr	Inkassoavgift 180 SEK, fast	Inkassogebyr høyst 100 DKK, pluss tabellbeløp etter kravets størrelse	Inkassokrav 14 euro (kapital t.o.m. 100 euro)
Tak per krav	Maksimalsatsene i forskriften	Bare de tre lovbestemte postene kan kreves	Tabell etter kravets størrelse	60 / 120 / 210 euro etter kapital
Varsel før inkassokostnader	Inkassovarsel, minst 14 dager	Inkassokrav med «skälig tid», normalt minst 8 dager ved post	Påkravsskrivelse, minst 10 dager	Påminnelse obligatorisk, inkassokrav tidligst 14 dager etter
Tvangsfullbyrdelse	Namsfogden	Kronofogden	Fogedretten	Ulosotto
Betalingsanmerkning, privatperson	Én måned etter rettslig skritt eller brudd på nedbetalingsavtale	Først når domstol eller myndighet har fastslått gjelden	Krever skriftlig erkjennelse eller rettslige skritt, og over 1 000 DKK	Kreditor kan melde forbrukerkreditt etter 60 dager og 21 dagers varsel

Island er ikke med, fordi vi ikke har kontrollert islandsk regelverk i primærkilder.

Hva koster et lite krav i hvert land?

Regnestykket under viser de lovbestemte maksimalbeløpene for et forbrukerkrav på rundt 1 000 norske kroner, før saken går til namsmannen. Utenlandske beløp er regnet om med Norges Banks kurser 27. oktober 2026.

Land	Hva kan kreves	Omregnet
Norge	Lett salær 262,50 kr. Tungt salær 525 kr når fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager.	262,50–525 kr
Sverige	Påminnelse 60 SEK (hvis avtalt) og inkassoavgift 180 SEK, til sammen 240 SEK	ca. 225 kr
Finland	Påminnelse 5 euro og inkassokrav 14 euro, til sammen 19 euro. Absolutt tak 60 euro.	ca. 197 kr, tak ca. 623 kr
Danmark	Rykkergebyr høyst 100 DKK per rykker, inkassogebyr høyst 100 DKK og inndrivelsesomkostninger inntil 500 DKK ekskl. moms ved fremmedinkasso	Se forbeholdet under

Kravet på 1 000 kr tilsvarer om lag 96 euro og 719 danske kroner, så det havner i de laveste trinnene i Finland og Danmark. For Danmark har vi ikke kunnet kontrollere i bekendtgørelsens grunntekst hvordan postene avregnes mot hverandre, og vi summerer dem derfor ikke.

Forskjellen øker med kravets størrelse. Et norsk krav på 60 000 kr gir et lett salær på 2 700 kr. I Sverige er inkassoavgiften fortsatt 180 SEK. I Finland er taket 210 euro for alle krav over 1 000 euro. Den norske salærtabellen er forklart i artikkelen om inkassosalær 2026.

Sverige: fast avgift, kort frist

Den svenske kostnadsloven, lag (1981:739) om ersättning för inkassokostnader, setter tre faste beløp: høyst 60 kronor for en skriftlig betalingspåminnelse, 180 kronor for et inkassokrav og 170 kronor for en avbetalingsplan. Beløpene har stått uendret siden 16. mars 2013. Andre inndrivelseskostnader kan ikke kreves, og avtalevilkår som utvider skyldnerens ansvar, er ugyldige.

Påminnelsesavgiften kan bare kreves hvis den var avtalt senest da gjelden oppsto. En påminnelse er heller ikke påkrevd før inkasso. Fristen i inkassokravet skal være «skälig»; Finansinspektionens allmänna råd fra 2025 sier minst åtte dager ved fysisk post og seks dager ved digital post.

For skyldneren er den store fordelen at et inkassokrav alene aldri gir betalingsanmerkning. Det skjer først når Kronofogden eller en domstol har fastslått gjelden. Kronofogden er én statlig etat som både behandler betalningsföreläggande, en forenklet prosess for å fastslå kravet, og gjennomfører utmätning. Mer i artikkelen om inkasso i Sverige.

Danmark: flere poster, korteste frist

I Danmark står gebyrreglene i renteloven. Et rykkergebyr kan være høyst 100 kroner, for høyst tre rykkere om samme ytelse, sendt med minst ti dagers mellomrom. Inkassogebyret er høyst 100 kroner. I tillegg kan kreditor kreve rimelige inndrivelseskostnader etter en tabell som ble oppjustert 1. juli 2024: ved fremmedinkasso høyst 500 kroner ekskl. moms for krav opptil 1 000 kroner, stigende til 7 700 kroner for krav mellom 250 001 og 500 000 kroner.

Før inndrivelsen starter, skal det sendes en påkravsskrivelse med minst ti dagers frist. Inkassovirksomhet krever autorisasjon fra politiet, og den som eier virksomheten personlig, må ha fylt 25 år. Klager på brudd på god inkassoskik behandles av Politiets Administrative Center. Se artikkelen om inkasso i Danmark.

Finland: tak, antallsgrenser og rett til domstol

Den finske perintälaki har de mest detaljerte begrensningene i Norden. For forbrukerkrav er påminnelsen høyst 5 euro, og inkassokravet 14, 24 eller 50 euro etter kapitalens størrelse. Samlet kan inkassokostnadene aldri overstige 60 euro for krav opptil 100 euro, 120 euro for krav opptil 1 000 euro og 210 euro for større krav. Som hovedregel kan det kreves kostnader for høyst to inkassokrav og én betalingsplan per krav.

Påminnelsen er obligatorisk, og det må gå minst 14 dager fra påminnelsen til inkassokravet. Skyldneren har dessuten en rettighet som ikke finnes i de andre landene: retten til å be om at den utenrettslige inkassoen stanses og saken overføres til rettslig inndriving. Fortsetter innkreveren likevel, kan det ikke kreves kostnader for tiltakene etterpå. Mer i artikkelen om inkasso i Finland.

Norge: lengst frister, kostnader som følger kravet

I Norge kan kreditor kreve 38 kr for purring og 38 kr for inkassovarsel. Inkassovarselet skal gi minst 14 dagers frist, og betaler skyldneren innen fristen, kan det ikke kreves salær til et inkassoforetak (inkassoloven § 17 tredje ledd). Først etter en betalingsoppfordring med ny frist på minst 14 dager påløper salær, og tungt salær først når fristen er oversittet med mer enn 28 dager. Ingen av nabolandene har en like lang lovbestemt vei før de høyeste kostnadene.

Til gjengjeld er salærene høyere for større krav, og det finnes ikke et absolutt tak per krav slik som i Finland. Næringsdrivende skyldnere betaler halvannen gang satsene, og det kommer 25 prosent i tillegg når kreditor ikke er mva-pliktig. Betalingsanmerkning kan registreres én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, se artikkelen om inkasso og betalingsanmerkning.

Fordeler og ulemper, land for land

Land	Fordel for skyldneren	Ulempe for skyldneren
Norge	Lange frister; ikke salær ved betaling innen fristen i inkassovarselet	Salæret stiger med kravet og kan dobles
Sverige	Fast, lav avgift; ingen anmerkning uten myndighetsavgjørelse	Påminnelse er ikke påkrevd, og fristen er kortere
Danmark	Strenge vilkår for å registrere privat gjeld hos kredittopplysningsbyrå	Flere kostnadsposter og minstefrist på 10 dager
Finland	Lave satser, absolutt tak, rett til å kreve saken til domstol	Kreditor kan selv melde betalingsanmerkning for forbrukerkreditt

For kreditorene er bildet speilvendt. De lave finske satsene gir dårlig kostnadsdekning for små krav, og de svenske beløpene har ikke vært justert siden 2013. Danmark og Norge gir høyere dekning når kravet er stort.

Hvorfor Norge ikke har kopiert Sverige

Forbrukerrådet ga i juli 2020 ut rapporten «Ja til svenske inkassotilstander!», der rådet skrev at de norske salærene er «uforholdsmessig høye». Justisdepartementet vurderte den svenske modellen i arbeidet med den nye inkassoloven, men avviste den. I Prop. 3 L (2025–2026) skrev departementet at det i Sverige «kan kreves 180 kroner rett etter forfall», og at «en svært stor andel av kravene som inndrives etter inkassoloven, skyldes forglemmelser og betales derfor etter en purring eller inkassovarsel».

Poenget er at den norske modellen med varsel og lang frist skal gi den som har glemt en regning, en billig vei ut. Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Beløpene i den nye ordningen skal fastsettes i en forskrift som ennå ikke finnes. Debatten er utdypet i artiklene er inkassosalærene for høye? og hva Norge kan lære av andre land.

Får du et krav fra et annet nordisk land?

Hvilket lands regler som gjelder når et krav krysser grensen, kan være et komplisert spørsmål. Står du med et svensk, dansk eller finsk inkassokrav, finner du utgangspunktene i artikkelen om inkassokrav fra et annet land. Gjeldsrådgivningen i Nav kan hjelpe med oversikten, også på telefon 55 55 33 39.