Hva Norge kan lære av andre land: åtte inkassoregler vi ikke har
Norge har allerede noen av de mest skyldnervennlige fristene i Europa. Men andre land har løsninger Norge ikke har, og noen av dem er aktuelle når den nye inkassoforskriften skal skrives. Her er åtte, med kilde og status i norsk rett.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Norge gjør flere ting bedre enn nabolandene: 14 dagers frist i inkassovarselet, ingen salær hvis du betaler innen fristen og gratis klagebehandling i Finansklagenemnda. Men andre land har regler Norge mangler, som et absolutt tak på kostnadene per krav (Finland), rett til å kreve saken overført til domstol (Finland), rett til å be byrået slutte å kontakte deg (USA) og et lovfestet pusterom for skyldnere med gjeldsproblemer (England og Wales). Noen av disse hullene tetter den nye inkassoloven, andre ikke.
Reglene under gjelder i de landene som er nevnt, ikke i Norge. Vi beskriver hva de går ut på og hva som taler for og mot, ikke hva Norge bør gjøre. Landene sammenlignes side om side i Norge mot Norden.
Åtte regler i én tabell
| Regel | Land og kilde | Status i Norge |
|---|---|---|
| Absolutt tak på samlede kostnader per krav | Finland: 60, 120 eller 210 euro etter hovedstol (perintälaki 10 d §) | Tak per trinn i salærtabellen, men tungt salær dobler det |
| Grense for antall gebyrbelagte brev | Finland: kostnader for høyst to inkassokrav og én betalingsplan per krav (10 c §) | Grense for kreditors egne gebyrer (inkassoforskriften § 1-3), ikke for byråets salær |
| Rett til å flytte saken til domstol | Finland: skyldneren kan kreve at utenrettslig inkasso stanses (4 c §) | Ingen slik rett; omtvistede krav skal likevel til forliksrådet |
| Rett til å stoppe kontakt | USA: skriftlig beskjed stanser kontakten (15 U.S.C. § 1692c(c)) | Ønske om å slippe telefon skal respekteres så langt mulig (rundskriv) |
| Grense for antall anrop i lov eller forskrift | USA: høyst sju på sju dager (12 CFR 1006.14) | 1/5/15-regel i rundskriv; tidspunkter lovfestes i ny lov |
| Pusterom fra kreditorene | England og Wales: «breathing space» i inntil 60 dager | Nei; ny lov krever tilpasning ved sykdom og betalingsvansker |
| Uregistrert byrå kan ikke kreve betaling | Nederland: skyldneren trenger ikke betale (Wet kwaliteit incassodienstverlening art. 18) | Straff for å drive uten bevilling; kostnader faller bort ved brudd |
| Flere krav i ett brev | Nederland: lovfestet (BW 6:96 sjuende ledd) | Rundskriv 1/2018; lovfestes i ny lov § 22 |
1. Et tak som ikke kan overskrides
I Finland kan det for et forbrukerkrav aldri kreves mer enn 60 euro i inkassokostnader når hovedstolen er inntil 100 euro, 120 euro når den er inntil 1 000 euro, og 210 euro over det. Høyere kostnader kan bare kreves når inndrivingen har vært uvanlig vanskelig, og da med spesifisert begrunnelse til skyldneren.
I Norge er salæret også begrenset, men taket avhenger av hvor langt saken har kommet. For et krav på 800 kr er lett salær høyst 262,50 kr og tungt salær høyst 525 kr i 2026. Et absolutt tak gir forutsigbarhet for skyldneren. Motargumentet er at kreditor da får dårligere dekning i de tyngste sakene. Hvordan den nye forskriften skal utforme de standardiserte beløpene, er ikke kjent; se forskriften til den nye inkassoloven.
2. Retten til å si «ta det til retten»
En finsk forbruker kan be om at den utenrettslige inndrivingen stanses og saken overføres til rettslig inndriving. Fortsetter innkreveren likevel, kan det ikke kreves kostnader for tiltakene etter anmodningen. Ordningen gir skyldneren kontroll over når saken skal prøves av en nøytral instans. I Norge skal et krav som bestrides med rimelig grunn, behandles som omtvistet og gå til forliksrådet, men skyldneren har ingen generell rett til å kreve det.
3. Retten til å slippe kontakt
I USA kan skyldneren skriftlig be inkassatoren om å slutte å kontakte seg, og da skal kontakten opphøre, bortsett fra beskjeder om at innkrevingen avsluttes eller at bestemte rettsmidler vil bli brukt. Telefonhyppigheten er dessuten begrenset i en forskrift. I Norge står både ringetider og den anbefalte grensen på én oppringing om dagen, fem i uken og 15 i måneden i Finanstilsynets rundskriv 5/2022, ikke i lov. Den nye loven lovfester tidspunktene, men ikke hyppigheten. Mer i inkasso i USA.
4. Et pusterom for den som sliter
I England og Wales kan den som har problematisk gjeld, få et «breathing space» på inntil 60 dager. I perioden stanses de fleste tvangstiltak og henvendelser fra kreditorene, og de fleste renter og gebyrer fryses. Det finnes også en egen ordning ved psykisk krise. Norge har ingen tilsvarende pause. Den nye inkassoloven sier at inndrivingen i rimelig utstrekning skal tilpasses ved alvorlig sykdom, ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, men gir ingen fast frist og ingen rentestans.
5. Registrering med virkning for skyldneren
I Nederland trenger ikke skyldneren betale et krav til en inkassator som ikke er registrert, og det skyldes ikke inkassokostnader for et uregistrert byrås arbeid. Regelen gir skyldneren et direkte vern. I Norge er det straffbart å drive inkasso uten bevilling (inkassoloven § 32), men et krav du skylder, består uansett hvem som krever det inn. Se inkasso i Nederland.
6. Færre brev med gebyr
Finland begrenser hvor mange gebyrbelagte inkassokrav og betalingsplaner som kan kreves betalt per krav. Nederland krever at flere krav fra samme kreditor purres i ett brev. Norge har en grense for kreditors egne gebyrer: høyst tre gebyrbelagte brev, for eksempel purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring, til sammen 189 kr i 2026 (inkassoforskriften § 1-3). Den nye loven lovfester at flere krav mot samme skyldner fra samme kreditor skal drives inn samlet.
Det Norge allerede gjør bedre
Sammenligningen går ikke bare én vei. Fristen i det norske inkassovarselet er minst 14 dager. I Danmark er minstefristen i påkravsskrivelsen 10 dager, og Finansinspektionen i Sverige mener fristen i et inkassokrav ikke bør være kortere enn åtte dager ved post. Betaler du innen fristen i det norske inkassovarselet, kan det ikke kreves salær (inkassoloven § 17 tredje ledd). Og i Norge koster det ingenting å få sekretariatet i Finansklagenemnda til å vurdere klagen, og 250 kr hvis saken går videre til nemnda.
Hvorfor Norge ikke bare kopierer
Justisdepartementet vurderte den svenske modellen da den nye loven ble laget, og avviste den. I Sverige kan en inkassoavgift på 180 svenske kroner kreves rett etter forfall, mens Norge hadde et gebyr på 35 kr for purring og inkassovarsel i 2025. Departementet pekte på at en svært stor andel av kravene skyldes forglemmelser og blir betalt etter en purring eller et inkassovarsel. Forbrukerrådet tok i 2020 til orde for svenske tilstander, med lavere salær, mens bransjen har vist til at mange foretak går med underskudd. Debatten om nivået står i er inkassosalærene for høye?
Mange av reglene over hører hjemme i forskrift, ikke lov. Når den nye inkassoforskriften sendes på høring, er det der spørsmålene om tak, antall brev og nivå blir avgjort. Hva den nye loven ikke tok stilling til, står i hva den nye inkassoloven ikke løste.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket land har de strengeste reglene for inkassokostnader?
Blant landene vi har sett på, har Finland det strammeste systemet for forbrukerkrav: lave gebyrer per brev, grenser for antall brev og et samlet tak på 60, 120 eller 210 euro per krav.
Kan jeg be et norsk inkassobyrå slutte å kontakte meg?
Du kan be om å slippe telefon, og Finanstilsynets rundskriv sier at slike ønsker så langt mulig skal respekteres. Det finnes ingen lovfestet rett til å stanse all kontakt slik som i USA.
Har Norge en ordning med pusterom for skyldnere?
Nei, ikke en fast ordning som i England og Wales. Den nye inkassoloven sier at inndrivingen skal tilpasses ved alvorlig sykdom og betalingsvansker, men den er ikke satt i kraft.
Hvorfor har ikke Norge en fast inkassoavgift som Sverige?
Departementet avviste modellen i arbeidet med ny lov, blant annet fordi mange krav betales etter purring eller inkassovarsel, og en avgift rett etter forfall ville gjort disse sakene dyrere.
Kilder
- Perintälaki 513/1999 (Finlex)
- 15 U.S.C. § 1692c (Cornell LII)
- 12 CFR 1006.14 (Cornell LII)
- Gov.uk: Debt Respite Scheme (Breathing Space) guidance
- Wet kwaliteit incassodienstverlening (wetten.overheid.nl)
- Lag (1981:739) om ersättning för inkassokostnader m.m.
- Prop. 3 L (2025–2026)
- Finanstilsynet: Rundskriv 5/2022 Telefonisk inkassoverksemd
- Forbrukerrådet: Ja til svenske inkassotilstander (2020)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.