Hva den nye inkassoloven ikke løste: salæret, langtidsovervåkning og nemnda

Den nye inkassoloven (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Den løser mye: kontakttider, svartid, regler for sårbare skyldnere og mindreårige, samlet inndriving og overtredelsesgebyr. Men det spørsmålet folk bryr seg mest om, hvor mye inkasso skal koste, står ikke i loven. Det skal avgjøres i en ny inkassoforskrift som ikke er sendt på høring. Og noen temaer er ikke regulert i det hele tatt: langtidsovervåkning, betalingsanmerkninger og selve nemndsordningen.

Denne artikkelen går gjennom hullene, med kilde for hvert punkt. Det som faktisk endres, står i oversikten over den nye inkassoloven.

Løst og uløst i én tabell

Spørsmål	Hva den nye loven gjør
Hvor mye kan inkasso koste?	Overlatt til forskrift. Loven sier bare at standardiserte beløp skal dekke rimelige kostnader «for et flertall av sakene».
Langtidsovervåkning av gamle krav	Ikke regulert, verken i 1988-loven eller den nye.
Betalingsanmerkninger	Ikke regulert i inkassoloven; følger kredittopplysningsloven.
Nemndsordningen	Videreført nesten ordrett; reglene er ikke gjennomgått.
Pay-back-modeller	Forslag om forbud ble ikke vedtatt.
Menneskelig kontroll før rettslig inndriving	Forslag ble ikke vedtatt.
Kostnadsdeling mellom kreditor og skyldner	Forslag ble ikke vedtatt.
Når loven gjelder, og for hvilke saker	Ikke avklart; avhenger av ny forskrift og overgangsregler.
Solgte banklån over landegrensene (NPL)	Regulert i kapittel 7, men direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Kilder: lovteksten (Lovdata), Prop. 3 L (2025–2026) og Innst. 192 L (2025–2026).

Salæret: flyttet til en forskrift som ikke finnes

Departementet er enig med arbeidsgruppen og høringsinstansene i at nødvendighetskravet og systemet med maksimalsatser «ikke har fungert etter hensikten», og vil ha et gebyrbasert system. Den nye loven sier at standardiserte erstatningsbeløp skal dekke rimelige inndrivingskostnader for et flertall av sakene. Men det står ikke ett kronebeløp i loven. Departementet skriver selv at hvilke beløp som kan kreves, hører under forskrift.

Per 28. oktober 2026 er det ikke sendt noen ny inkassoforskrift på høring. Departementet har sagt at loven ikke kan tre i kraft før forskriften er på plass. Den politiske striden om nivået er dermed ikke avgjort, bare utsatt:

• Ap og Sp vil ikke gjeninnføre ren KPI-justering av inkassosatsen, fordi det «potensielt kan føre til en overkompensasjon».
• FrP vil at gebyrnivået skal «reflektere reelle og dokumenterbare kostnader».
• MDG og KrF ville at gebyrene i mindre grad skal gjøre inkasso lønnsomt i standardiserte volumsaker, og foreslo kostnadsdeling mellom kreditor og skyldner.

Departementet avviste samtidig den svenske modellen med en fast inkassoavgift rett etter forfall. Inntil videre gjelder inkassoforskriften fra 1989 med inkassosats på 750 kr. Mer i fra inkassosalær til standardisert erstatning og i debatten om inkassosalærene er for høye.

Langtidsovervåkning: gamle krav uten egne regler

Krav som ikke lar seg drive inn med en gang, kan bli liggende hos inkassoforetaket i årevis og tas opp igjen senere. Det kalles langtidsovervåkning eller overvåkningsinkasso. Verken 1988-loven eller den nye loven har regler om dette. Ordet forekommer i proposisjonen bare i et sitat fra Finanstilsynets statistikk om at foretak kan ha inntekter av «andel av innkassert opprinnelig gjeld (hovedstol) i inkassosaker på langtidsovervåkning».

Finanstilsynets statistikk har heller ingen egen tabell for slike saker. Det nærmeste er at 261 217 kredittkortsaker og 254 604 forbrukslånssaker hadde vært til inndriving i mer enn 18 måneder ved utgangen av 2024. Hva det betyr for deg, står i langtidsovervåkning.

Betalingsanmerkninger: regulert et annet sted

Den nye loven sier ingenting om når et inkassokrav kan gi betalingsanmerkning. Det følger fortsatt av kredittopplysningsloven § 10: tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller ved brudd på en nedbetalingsavtale. Proposisjonen kobler temaet bare til kommunikasjonsreglene: Det vil være «lite etterrettelig» å gi usaklige eller ukorrekte opplysninger om konsekvenser i form av betalingsanmerkning. Se gir inkasso betalingsanmerkning?

Nemnda: videreført uten gjennomgang

Departementet skriver at alle reglene i inkassoloven «bortsett fra reglene om nemndsbehandling» er gjennomgått. Kapitlet om nemnd er videreført nesten ordrett. Det betyr at begrensningene består:

• Finansklagenemnda inkasso kan ikke ta stilling til hovedkravet, bare til inkassokostnadene og om reglene er fulgt.
• Bare forbrukere kan klage.
• Avgjørelsene er rådgivende, selv om foretaket er bundet hvis det ikke varsler at det ikke aksepterer.

Én ting er nytt: Tilslutning til en godkjent tvisteløsningsordning blir et lovfestet bevillingsvilkår. Hvilke saker nemnda ikke behandler, står i hva Finansklagenemnda ikke kan behandle.

Forslag som ble stemt ned

MDG og KrF fremmet i Stortinget flere forslag som ikke ble lov: forbud mot pay-back-modeller (avtaler der inkassoforetaket gir oppdragsgiveren tilleggsytelser knyttet til oppdraget, som Finanstilsynet har hatt egne retningslinjer for siden 2014), krav om menneskelig kontroll før rettslig inndriving og gjeldsforebygging i formålsparagrafen. FrP foreslo en egen versjon av regelen om samlet inndriving. Den vedtatte lovteksten er på disse punktene identisk med regjeringens forslag. Om Stortinget fattet anmodningsvedtak ved siden av loven, har vi ikke kontrollert.

Ikrafttredelse og overgang: fortsatt åpent

Loven skal gjelde fra den tiden Kongen bestemmer, og bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid. Bransjen opplyser at myndighetene har signalisert 1. januar 2027, men vi har ikke funnet den datoen i noen myndighetskilde. Departementet har bare skissert overgangsreglene: Reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon bør gjelde uavhengig av når kravet forfalt, mens reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring og kostnader trolig bare skal gjelde for nye krav. Det er en intensjon, ikke en vedtatt regel. Se gammel eller ny lov.

NPL: regler for solgte banklån, men EØS-sporet henger

Loven har et eget kapittel om grensekryssende inndriving av misligholdte banklån etter EU-direktivet om kredittforvaltere og kredittkjøpere. Men lovteksten har fortsatt plassholdere for henvisningen til EØS-avtalen, fordi direktivet ikke var tatt inn da loven ble vedtatt. Delen om kredittkjøpere ligger dessuten i finanslovgivningen og er fortsatt under behandling. Detaljene står i NPL-direktivet og ny inkassolov.

Hva betyr hullene for deg?

For skyldnere og kreditorer er konsekvensen enkel: Inntil forskriften kommer, vet ingen hva inkasso vil koste etter den nye loven, og alt du betaler i dag, regnes etter 1988-loven og inkassoforskriften. Rettighetene du har nå, gjelder fullt ut. Står det i et brev at «den nye loven» gir byrået rett til noe, kan du be om å få oppgitt hvilken paragraf som er i kraft.

Hvem som mente hva i høringene, står i hva bransjen og forbrukersiden mente om ny inkassolov.