Ny inkassolov: hva Forbrukerrådet, Finans Norge og Virke mente

Forbrukerrådet ville at inkassosalærene skulle ned så mye at kreditorene må bære en del av kostnadene selv. Finans Norge ville beholde kreditors rett til å sende inkassovarsel og advarte mot at salærreglene, en «grunnpilar» i innfordringen, skulle bygges ned. Virke, som representerte inkassobransjen i høringen i 2020, støttet en ny lov, men mente forslaget var «noe ubalansert». Den vedtatte loven gir hver side noe og utsetter det største stridsspørsmålet, beløpene, til forskriften.

Sitatene her er hentet fra departementets gjengivelse av høringssvarene i Prop. 3 L (2025–2026) og fra organisasjonenes egne publikasjoner. De fleste svarene ble gitt i høringen av arbeidsgruppens rapport, som hadde frist 9. juni 2020.

Hovedspørsmålene og hvem som fikk gjennomslag

Spørsmål	Forbrukerrådet	Finans Norge	Virke	Resultat i loven
Skal kreditor fortsatt kunne sende inkassovarsel selv?	Pekte på mange feil i kreditors varsler	Ja, ville beholde dagens regel	Feil forekommer, «dog ikke ‘svært mye feil’»	Nei, bare inkassoforetak (§ 20)
Skal kravet om «nødvendige» kostnader fjernes?	Ja	Ikke særskilt gjengitt	Tok ikke til orde for å beholde det	Ja (§ 18)
Faste gebyrer i stedet for maksimalsatser?	Ja	Stilte spørsmål ved modellen	Stilte spørsmål ved modellen	Ja, standardisert erstatning (§ 19)
Skal skyldneren dekke alle kostnadene?	Nei, en «vesentlig andel»	Ja, en «hjørnesten»	Ja	Beløp for «et flertall av sakene»; nivået i forskrift
Svensk modell med høyere gebyr tidlig?	Lavere salær som i Finland	Mot sammenligningen	Svensk prosess «dyrere og tøffere»	Avvist av departementet

Forbrukerrådet: salærene skaper kunstig etterspørsel

Forbrukerrådet satt i arbeidsgruppen og skrev at det hadde «beveget den bredt sammensatte arbeidsgruppen i forbrukervennlig retning». I høringen gikk organisasjonen lenger enn gruppen på kostnadene. Kjernen i argumentet var at høye salærer gjør inkasso gratis for kreditor og dermed oppmuntrer til dårlig kredittgivning:

• De «høye inkassosalærene er bensin på forbrukslånsbålet og har bidratt til å forlenge gjeldsspiralens levetid».
• Nødvendighetskravet har skapt en «kunstig og skadelig høy etterspørsel etter inkassotjenester».
• Gratis inkassotjenester «oppmuntrer til slepphendt kredittgivning og unødvendig nidkjær inndriving av fordringer».
• Skyldneren bør bare dekke «en vesentlig andel av rimelige kostnader til utenrettslig inndriving», og salærnivået bør være «mer i linje med den finske modellen».

Forbrukerrådet pekte også på antallet saker: I 2019 var antallet inkassosaker per innbygger dobbelt så høyt i Norge som i Sverige, der salærnivået ifølge organisasjonen er «mer edruelig». Allerede 27. januar 2020, da rapporten kom, skrev Forbrukerrådet at deler av forbrukslånsbransjen bruker inkassobyråene «som en slags garanti». I rapporten «Ja til svenske inkassotilstander!» 1. juli 2020 kalte det de norske salærene «uforholdsmessig høye».

Om inkassovarselet skrev Forbrukerrådet at «Flere næringsdrivende synder» mot reglene, og at feilene ikke bare er formelle, men kan gjelde om kravet er rettmessig. Samtidig mente organisasjonen at det er lettere å avtale løsninger når kreditor selv driver inn kravet. Mer om organisasjonens rolle: Forbrukerrådet og inkasso.

Finans Norge: kostnadene må bæres av den som ikke betaler

Finans Norge deltok også i arbeidsgruppen og kalte arbeidsgruppens utredning «grundig og balansert». Organisasjonen skrev at det norske innfordringsregelverket er «ett av Europas mest effektive», og la vekt på at det har stor verdi for næringslivets likviditet.

På kostnadene var linjen klar. Salærreglene er en «grunnpilar i det norske innfordringsregelverket», og prinsippet om at skyldneren bærer kostnadene ved forsinket betaling har vært en «hjørnesten» siden regelverket ble til. I et notat til departementet 18. januar 2023 la Finans Norge til at det er urimelig å flytte kostnader over på dem som betaler i tide, og at det må utvises «forsiktighet og forutsigbarhet med salærreduksjonene». Arbeidsgruppens forslag var etter Finans Norges syn ikke et «smørgåsbord» der man kan plukke ut enkeltdeler.

Om kreditors inkassovarsel skrev Finans Norge at endringen «fratar mange bedrifter et viktig verktøy», og at kravene i praksis vil bli sendt til inkasso tidligere enn i dag. Det ville «fordyre innkrevingen i det store antallet saker hvor kunden nettopp betaler etter inkassovarsel er utsendt», og forslaget framsto som «merkverdig» i lys av kritikken mot kreditorer som sender krav til inkasso kort tid etter forfall.

Virke: ja til ny lov, men «noe ubalansert»

Virke representerte inkassobransjen i arbeidsgruppen og i høringen. Organisasjonen var positiv til en revisjon, men skrev at forslaget framsto «noe ubalansert» i vektingen av skyldneren, kreditor og inkassoforetaket, og at de samfunnsøkonomiske konsekvensene ikke var godt nok vurdert.

Virke var særlig kritisk til gebyrene. Organisasjonen kalte salærkuttene fra 2020 «svært uheldig» fordi de gikk lenger enn arbeidsgruppen foreslo, og mente at arbeidsgruppen var «i ferd med å forlate det erstatningsrettslige prinsipp» bak gebyrene. Virke pekte på at bransjen besto av rundt 100 aktører, de fleste små, og at nye plikter krever manuell saksbehandling som ikke kan automatiseres.

Om kreditors inkassovarsel skilte Virke seg fra Finans Norge. Virke bekreftet at feil forekommer, for eksempel i fristberegningen, og mente endringen ikke innebar store endringer fordi inkassoforetakene allerede sender varslene for mange kreditorer. Om den svenske modellen skrev Virke at prosessen der er «dyrere og tøffere» for skyldnerne. Mer om organisasjonene: Finans Norge og Virke.

Andre stemmer: Regelrådet og Jussbuss

Regelrådet mente forslaget ikke var tilstrekkelig utredet, at det burde vært gjort en full samfunnsøkonomisk analyse, og stilte spørsmål ved om et offentlig utvalg burde gått gjennom hele loven. Det ble ikke gjort; loven har ingen NOU bak seg.

Jussbuss, som gir gratis rettshjelp, støttet forslaget, men skrev at «Inkassonæringen har over lengre tid hatt for stort handlingsrom» og at små krav blir «uforholdsmessige store gjennom høye salærer og gebyrer». Jussbuss dokumenterte også inndriving av omtvistede krav gjennom ordinær inkasso, noe MDG tok med seg til Stortinget.

Hva departementet gjorde med innspillene

Departementet ga forbrukersiden rett i at nødvendighetskravet og maksimalsatsene «ikke har fungert etter hensikten», og at det skal lages et gebyrbasert system. Det ga bransjen rett i at den svenske modellen ikke passer, og viste selv til at «En svært stor andel av kravene […] skyldes forglemmelser». På inkassovarselet gikk departementet mot Finans Norge og fulgte arbeidsgruppens flertall, men kalte påstanden om «svært mye» feil «en overdrivelse».

Det viktigste ble ikke avgjort. Hvor mye en skyldner skal betale, står i forskriften, og den er ikke sendt på høring. Stortinget behandlet loven uten å røre beløpene; FrP viste i innstillingen til at Virke og Finans Norge hadde «pekt på behovet for forutsigbare satser og proporsjonalitet». Hvordan saken gikk i Stortinget, står i slik ble ny inkassolov behandlet på Stortinget, og hva loven endrer, i ny inkassolov: hva endres?

Hva skjer med kritikken nå?

Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Inntil videre gjelder 1988-loven med inkassosats 750 kr, purregebyr 38 kr og salærtabellen i inkassoforskriften. Striden om nivået kommer tilbake når forslaget til ny inkassoforskrift sendes på høring, og da kan alle sende høringssvar.

Debatten om nivået er utdypet i er inkassosalærene for høye? og i fra inkassosalær til standardisert erstatning.